Ragnhild Nøst Bergem har denne uken premiere på et nytt sterkt og intimt dokumentarportrett, «Ola – en helt vanlig uvanlig fyr»». Filmen har utvilsomt feelgood-kvaliteter, men berører også baksiden av diagnose-samfunnet.
I våres fikk Ragnhild Nøst Bergem Gullrutens fagpris for beste regi for dokumentaren Vær Her. Nå er hun aktuell med en ny dokumentar, med tittelen Ola – en helt vanlig uvanlig fyr som for norsk kinopremiere denne uken.
I denne episoden av Filmsamtalen ser vi nærmere på Nøst Bergems «metode». Den synes å være basert på en enestående nærhet og tillitt mellom filmskaper og intervjuobjekter.
Ola – en helt vanlig uvanlig fyr er beskrevet som «en feelgood-film» om en 30 år gammel mann med nedsatt funksjonsevne som reflekterer over hva en diagnose innebærer for det livet han ønsker å leve. Det som gjør filmen annerledes enn andre feelgoodfilmer om funksjonshemmede er at hovedpersonen er filosofisk anlagt, og har en bevissthet om hvordan han kategoriseres av samfunnet. For ham er diagnosen samfunnet har gitt ham både en hjelp og en hemning.
Filmen har en god del fellesstrekk med Vær her. Men der Vær her handler om mennesker som holder på å forsvinne gjennom demens, skildrer den nye filmen en hovedperson som vokser i bevissthet: Ola holder på å finne seg selv.
Gjennom nærbilder blir vi vitne til hans oppvåkning. Og Nøst Bergem bruker som fotograf mye lys. I Vær her var det et nærmest hvitt lys som kanskje også understreket at hovedpersonene holdt på å miste seg selv. Her er lyset knyttet til noe mer håpefullt, og Nøst Bergem forteller blant annnet om hva bakgrunnen som stillsfotograf har betydd for henne som filmskaper.
Programleder er Kjetil Lismoen.
I våres fikk Ragnhild Nøst Bergem Gullrutens fagpris for beste regi for dokumentaren Vær Her. Nå er hun aktuell med en ny dokumentar, med tittelen Ola – en helt vanlig uvanlig fyr som for norsk kinopremiere denne uken.
I denne episoden av Filmsamtalen ser vi nærmere på Nøst Bergems «metode». Den synes å være basert på en enestående nærhet og tillitt mellom filmskaper og intervjuobjekter.
Ola – en helt vanlig uvanlig fyr er beskrevet som «en feelgood-film» om en 30 år gammel mann med nedsatt funksjonsevne som reflekterer over hva en diagnose innebærer for det livet han ønsker å leve. Det som gjør filmen annerledes enn andre feelgoodfilmer om funksjonshemmede er at hovedpersonen er filosofisk anlagt, og har en bevissthet om hvordan han kategoriseres av samfunnet. For ham er diagnosen samfunnet har gitt ham både en hjelp og en hemning.
Filmen har en god del fellesstrekk med Vær her. Men der Vær her handler om mennesker som holder på å forsvinne gjennom demens, skildrer den nye filmen en hovedperson som vokser i bevissthet: Ola holder på å finne seg selv.
Gjennom nærbilder blir vi vitne til hans oppvåkning. Og Nøst Bergem bruker som fotograf mye lys. I Vær her var det et nærmest hvitt lys som kanskje også understreket at hovedpersonene holdt på å miste seg selv. Her er lyset knyttet til noe mer håpefullt, og Nøst Bergem forteller blant annnet om hva bakgrunnen som stillsfotograf har betydd for henne som filmskaper.
Programleder er Kjetil Lismoen.