Kristoffer Borgli nær et endelig internasjonalt gjennombrudd.

Kristoffer Borgli nær et endelig internasjonalt gjennombrudd.

Særlig bransjemagasinene er begeistret for Kristoffer Borglis samarbeid med Nicolas Cage etter premieren på hans nye film i Toronto. Er Borgli iferd med å forlate kultstatusen til fordel for et større internasjonalt gjennombrudd?

Kristoffer Borglis særegne og mørke tilnærming til satiren i Syk Pike høstet en viss internasjonal anerkjennelse under filmfestivalen i Cannes i fjor. Men filmen forble i hovedsak et kultfenomen på internasjonale festivaler. Etter premieren på hans nye film, Dream Scenario, på Toronto Internasjonale filmfestival (TIFF) kan han stå overfor et endelig internasjonalt gjennombrudd. Ikke fordi filmen nødvendigvis er bedre enn Syk Pike, men fordi hovedrollen bekles av Nicolas Cage og det er Borglis første engelskspråklige film. Den er forøvrig coprodusert av Ari Aster.

Nicolas Cage tilhører den sjeldne arten skuespiller som både er stjerne og et slags kultfenomen. I dag spiller han ofte ekstreme roller i små og særegne indiefilmer, helt på siden av Hollywood. Ofte er rollene selvrefererende, som i den ikke helt vellykkede The unbearable weight of massive talent. Men i Borglis film spiller han en rolle som befinner seg langt unna de nesten barokke rollene vi kjenner fra de siste årene. Her fortolker han en selvutslettende lærer som ingen ville lagt merke til. Men så skjer noe underlig: Han begynner å dukke opp i folks drømmer og folk begynner å bli oppmerksomme på ham.

Så langt er det særlig bransjepublikasjonene som etter TIFF-premieren har latt seg begeistre av det som omtales som en komedie. Kritikeren i IndieWire mener det er Borglis beste film, og kanskje er den litt mykere i kantene enn Syk Pike.

«His third and most complete film… is a Kaufman-esque cautionary tale starring Nicolas Cage as a nerdy college professor who spontaneously begins appearing to perfect strangers around the world in their sleep.

Dream Scenario is simply the best absurdist comedy of its kind since Anomalisa (the Kaufman connection being further cemented by a Cage performance that feels like it was born from superimposing both of his “Adaptation” characters on top of each other. …And also by a running joke about antkind).

Når du var overbevist om at karrieren til Cage ikke kunne blitt mer merkelig, så kommer Borglis film til å gjøre deg enda mer forvirret, mener Variety som omtaler filmen som «Kristoffer Borgli’s brilliant look at viral celebrity».

Cage har aldri vært morsommere enn her, mener Hollywood Reporter.

«While on the subject of dreams, Cage and Borgli make for a comedy dream team, spurring each other on to edgier extremes while never losing sight of the cautionary target at which the film so wickedly takes aim. Also serving as his own editor, Borgli keeps the crazy energy percolating with playful jump cuts and soundbite-sized flashbacks, as the filmed-in-Toronto production finds a unifying constant in the seemingly steady snowfall seen outside every window.»

Kristoffer Borgli nær et endelig internasjonalt gjennombrudd.

Kristoffer Borgli nær et endelig internasjonalt gjennombrudd.

Særlig bransjemagasinene er begeistret for Kristoffer Borglis samarbeid med Nicolas Cage etter premieren på hans nye film i Toronto. Er Borgli iferd med å forlate kultstatusen til fordel for et større internasjonalt gjennombrudd?

Kristoffer Borglis særegne og mørke tilnærming til satiren i Syk Pike høstet en viss internasjonal anerkjennelse under filmfestivalen i Cannes i fjor. Men filmen forble i hovedsak et kultfenomen på internasjonale festivaler. Etter premieren på hans nye film, Dream Scenario, på Toronto Internasjonale filmfestival (TIFF) kan han stå overfor et endelig internasjonalt gjennombrudd. Ikke fordi filmen nødvendigvis er bedre enn Syk Pike, men fordi hovedrollen bekles av Nicolas Cage og det er Borglis første engelskspråklige film. Den er forøvrig coprodusert av Ari Aster.

Nicolas Cage tilhører den sjeldne arten skuespiller som både er stjerne og et slags kultfenomen. I dag spiller han ofte ekstreme roller i små og særegne indiefilmer, helt på siden av Hollywood. Ofte er rollene selvrefererende, som i den ikke helt vellykkede The unbearable weight of massive talent. Men i Borglis film spiller han en rolle som befinner seg langt unna de nesten barokke rollene vi kjenner fra de siste årene. Her fortolker han en selvutslettende lærer som ingen ville lagt merke til. Men så skjer noe underlig: Han begynner å dukke opp i folks drømmer og folk begynner å bli oppmerksomme på ham.

Så langt er det særlig bransjepublikasjonene som etter TIFF-premieren har latt seg begeistre av det som omtales som en komedie. Kritikeren i IndieWire mener det er Borglis beste film, og kanskje er den litt mykere i kantene enn Syk Pike.

«His third and most complete film… is a Kaufman-esque cautionary tale starring Nicolas Cage as a nerdy college professor who spontaneously begins appearing to perfect strangers around the world in their sleep.

Dream Scenario is simply the best absurdist comedy of its kind since Anomalisa (the Kaufman connection being further cemented by a Cage performance that feels like it was born from superimposing both of his “Adaptation” characters on top of each other. …And also by a running joke about antkind).

Når du var overbevist om at karrieren til Cage ikke kunne blitt mer merkelig, så kommer Borglis film til å gjøre deg enda mer forvirret, mener Variety som omtaler filmen som «Kristoffer Borgli’s brilliant look at viral celebrity».

Cage har aldri vært morsommere enn her, mener Hollywood Reporter.

«While on the subject of dreams, Cage and Borgli make for a comedy dream team, spurring each other on to edgier extremes while never losing sight of the cautionary target at which the film so wickedly takes aim. Also serving as his own editor, Borgli keeps the crazy energy percolating with playful jump cuts and soundbite-sized flashbacks, as the filmed-in-Toronto production finds a unifying constant in the seemingly steady snowfall seen outside every window.»

MENY