Streiken rammer filmfestivalene.

Streiken rammer filmfestivalene.

De europeiske filmfestivalene må tenke annerledes når de amerikanske stjernene uteblir på grunn av streik. Én mulig løsning er å satse på lokale filmskapere.

Foto fra Venezias røde løper.

De store internasjonale filmfestivalene har alltid vært avhengig av Hollywoodstjerner for å skape blest om festivalene. De røde løperne i Venezia og Toronto utgjør gjerne det første møtet mellom stjernene og publikum om høsten, i forkant av innspurten til Oscar-oppløpet. Men nå står disse festivalene uten sine fremste trekkplastre, om den pågående streiken i Hollywood vil vare utover høsten.

Filmskuespillerinnen Zendaya, som medvirker i Venezia-aktuelle Challangers, kan ikke delta på festivalen på grunn av streiken. Det er også usikkert om studioene bak filmer som Michael Mann’s Ferrari med Adam Driver og Yorgos Lanthimos’ Poor Things likevel vil lansere filmene på festivalene under de nåværende forhold.

I Venezia har festivalleder Alberto Barbera slått alarm og holder på å etablerte en «plan B» for å bøte på fraværet av stjerner. Løsningen er å satse på en pan-europeisk festival, som han kaller det. Også filmfestivalen i Toronto vurderer tilsvarende tiltak. Blant annet ser de på muligheten for å åpne for flere innslag fra asiatisk film som begynner å finne fotfeste igjen etter pandemien.

For norske festivaler spiller ikke den amerikanske streiken en like stor rolle. Amerikanske stjerner er blitt et sjeldent syn på de røde løperne her til lands. Konkurransen om dem er altfor krevende til at norske festivaler har kunnet holde tritt. Derfor har festivalene satset enda mer på lokale og nordiske filmskapere. Det er ikke tilfeldig at åpnings- og avslutningsfilmene på både Den norske filmfestivalen i Haugesund og på Oslo Pix – høstens to første norske festivaler – er alle nordiske.

Streiken rammer filmfestivalene.

Streiken rammer filmfestivalene.

De europeiske filmfestivalene må tenke annerledes når de amerikanske stjernene uteblir på grunn av streik. Én mulig løsning er å satse på lokale filmskapere.

Foto fra Venezias røde løper.

De store internasjonale filmfestivalene har alltid vært avhengig av Hollywoodstjerner for å skape blest om festivalene. De røde løperne i Venezia og Toronto utgjør gjerne det første møtet mellom stjernene og publikum om høsten, i forkant av innspurten til Oscar-oppløpet. Men nå står disse festivalene uten sine fremste trekkplastre, om den pågående streiken i Hollywood vil vare utover høsten.

Filmskuespillerinnen Zendaya, som medvirker i Venezia-aktuelle Challangers, kan ikke delta på festivalen på grunn av streiken. Det er også usikkert om studioene bak filmer som Michael Mann’s Ferrari med Adam Driver og Yorgos Lanthimos’ Poor Things likevel vil lansere filmene på festivalene under de nåværende forhold.

I Venezia har festivalleder Alberto Barbera slått alarm og holder på å etablerte en «plan B» for å bøte på fraværet av stjerner. Løsningen er å satse på en pan-europeisk festival, som han kaller det. Også filmfestivalen i Toronto vurderer tilsvarende tiltak. Blant annet ser de på muligheten for å åpne for flere innslag fra asiatisk film som begynner å finne fotfeste igjen etter pandemien.

For norske festivaler spiller ikke den amerikanske streiken en like stor rolle. Amerikanske stjerner er blitt et sjeldent syn på de røde løperne her til lands. Konkurransen om dem er altfor krevende til at norske festivaler har kunnet holde tritt. Derfor har festivalene satset enda mer på lokale og nordiske filmskapere. Det er ikke tilfeldig at åpnings- og avslutningsfilmene på både Den norske filmfestivalen i Haugesund og på Oslo Pix – høstens to første norske festivaler – er alle nordiske.

MENY