– Kvinnene som står fram i denne filmen har fått nok av å tie, konstaterer Liselotte Wajstedt.

Hun står bak en av årets mest betimelige gløtt inn i et samfunn som lenge har vært lukket om de traumene som har gått i arv gjennom generasjoner. Tystnaden i Sápmi ble første gangen vist under Film fra Nord-programmet på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Dokumentaren er regissert og skrevet av Wajstedt og produsert av Linn Henriksen ved Paranord Film. Filmen gir oss et innblikk i hvordan det lukkede samiske miljøet tier om problemene sine, der de utsatte ofte blir overlatt til seg selv. Filmen berører tabuer og hendelser som har plaget mange samiske unge kvinner gjennom generasjoner.

Wajstedt følger to unge samiske kvinner fra 2014 til 2021; Ida som har blitt voldtatt, og Marion som forteller om seksuelle overgrep moren ble utsatt for.

– I 2014 kom en mamma til meg og fortalte at hennes datter, Ida, hadde blitt voldtatt og ville fortelle sin historie. Jeg brenner for temaet, og vil være med på å skape en forandring med denne filmen. Jeg er også same og vil fortelle historier innenfra min kultur, forteller Wajstedt.

Taushet har vært en overlevelsesstrategi i mange urfolkssamfunn, blir det sagt i filmen.

– Tausheten i Sápmi er en del av visse strukturer hvor folk bor tett på hverandre og beskytter hverandres interesser. Det er ikke bare stillheten i Sápmi som er taus… Det kan også være i svenske småsamfunn i nord, i filmbransjen eller i en bank. Hvorfor det er slik er det vanskelig å svare på. Forhåpentligvis stiller filmen akkurat de spørsmålene vi trenger å få svar på. Hvorfor beskytter vi overgriperne?

«Drivkraften deres er min drivkraft»

Den største utfordringen i arbeidet med filmen har vært å få tilgang til disse skjulte historiene.

– Noen ganger har jeg følt meg maktesløs og trist. Jeg er ikke psykolog, så det har vekket mange følelser og spørsmål hos meg selv. Men drivkraften min underveis har vært relasjonen jeg fikk til jentene og historien deres. Drivkraften deres har vært min drivkraft.

Hun har jobbet med dokumentarfilm siden 2005.

– Min måte å tilnærme meg historien deres på har ikke vært gjennom intervjuer. Jeg kan slå på kameraet og bare la det gå. Jeg vil ha en samtale og få de jeg intervjuer til å slappe av. Jeg ønsker å bli kjent med dem og er nysgjerrig på hva de har å fortelle meg.

Sápmi er storslått og vakker – på overflaten.

– Men under den vakre fasaden er det hemmeligheter som gnir seg. Jeg ville vise skjørheten og grumset som skjuler seg under overflaten. Når Ida forteller sin historie, ville jeg illustrere en følelse som jeg tror mange har under en voldtekt gjennom animasjon. En slags flukt inn i seg selv. En surrealistisk tunnel. Ida er modig som kommer seg ut av hulen sin og tør å fortelle. Jeg er opprinnelig billedkunstner. Jeg har jobbet med maleri og animasjon, så det kunstneriske grepet i filmen er en del av min måte å uttrykke meg på.

«Jeg ville vise hele Sápmi»

Sápmi er ikke bare fjell og land.

– Det er også skog og hav. Jeg ville vise hele Sápmi. Siden reisen har vært så lang, ville jeg også vise årstidene. Alt fra midnattssol til snøstorm, som gjør at man noen ganger lurer på om det i det hele tatt er mulig å bo der.

Musikken er grunnmuren i hennes filmer.

– Før jeg kan fange essensen i filmen, må jeg finne tonen. Jeg hører på mye musikk jeg selv liker og velger den musikken som passer stemningen i filmen. I denne filmen har samisk musikk vært viktig. Jeg har med mange samiske talenter, som blant annet Hanna Nutti og vår fantastiske joiker Sara-Marielle Gaup. Helt i begynnelsen av prosjektet skrev jeg ned noen setninger som ble inspirasjonen i arbeidet mitt videre: «Jeg har hodet fullt av stillhet, det er så stille, selv om det skriker. Kan noe være stille og hørbart?»

Produsent Linn Henriksen forteller at deres overordnede mål med filmen er å bryte stillheten og skape endring innenfra.

– Vi ønsker å benytte filmvisninger med påfølgende samtaler og foredrag som en inngangsport til å skape åpenhet om tabubelagte temaer i et lukket samfunn. Vi vil gi publikum kunnskap om overgrep og psykisk uhelse i Sápmi, og på denne måten ta sjansen på å være med på å forebygge og endre framtiden gjennom forståelse, åpenhet og dialog.

Men først står turen for visninger på festivaler.

– I høst skal filmen sendes ut på kino-turné i både Norge og Sverige. Vi har et samarbeid med Mental Helse og SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern) som heter «Tystnaden i Sápmi – IKKE LENGER STILLE». Filmen er støttet av Stiftelsen Dam og går ut på å lage ulike opplegg for de ulike målgruppene som skal tilbys sammen med filmen. Så du kan si at dette er et ganske stort psykisk helseprosjekt.

Liselotte Wajstedt er samisk artist, kunstner og filmskaper fra Kiruna, bosatt i Stockholm. Hun har laget en rekke dokumentarer som har deltatt på internasjonale filmfestivaler, blant dem Moai Báhtaretne (On the Run 2021) og The Fire (2017). Hun har også deltatt på en rekke utstillinger, solo og sammen med andre, og jobber både med video, collage, maling, fotografi, skulptur, tekstil og installasjon.

Paranord Film AS holder til i Alta, og har tidligere produsert filmene Akvarium (2017) og Bilder fra et nordisk drama (2021).

Dette intervjuet ble første gang publisert under Tromsø film festival i januar.