«Stunt er også et estetisk fag.»

«Stunt er også et estetisk fag.»

Stuntkoordinator Kristoffer Jørgensen og hans team er nominert til Taurus World Stunt Award for arbeidet på «I onde dager». – Det er en klapp på skulderen til hele det norske stuntmiljøet, sier han. Her forteller han om stuntarbeidet i filmen, om å trene skuespillere og hvordan det jobbes med sikkerhet på sett etter skyteulykken i New Mexico.

Foto: Atle Antonsen, Aksel Hennie og stunt double Helene Martinsen på opptak.

Tommy Wirkolas actionkomedie I onde dager (2021), med Aksel Hennie og Noomi Rapace i hovedrollene, er nominert til en Taurus World Stunt Award «for Best Action in a Foreign Film». Taurusprisene er stuntbransjens egen og eneste pris til de ypperste innen sitt felt. I onde dager er én av fem nominerte: Raging Fire (Kina), Rurouni Kenshin: The Final (Japan), Minnal Murali (India) og Freaks Out (Italy).

Det er stuntkoordinatoren Kristoffer Jørgensen og assistenterende stuntkoordinatorer Huw William Hægeland Reynolds, Knut-Erik H. Barland og Jan Ollén, og en egen spesialist på båt og kjøretøy, Kyrre Sollund, som har stått i spissen for et stuntteam som nå er nominert til pris. Dette er første gang en norsk stuntkoordinator og et norsk stuntteam er nominert, ifølge produsenten Kjetil Omberg.

Svært mange så filmen da den gikk på kino, og enda flere har fått tilgang til den gjennom internasjonal distribusjon via Netflix. Filmen handler om ekteparet Lars (Hennie) og Lisa (Rapace) som skal på helgetur til familiehytta for å, vel, drepe hverandre. Men dette går ikke helt etter planen. Tre fengselsfugler (André Eriksen, Christian Rubeck og Atle Antonsen) er nemlig på flukt og har tatt seg inn på hytta.

Stuntkoordinator Kristoffer Jørgensen synes det er veldig artig å bli nominert. Stuntfolk får sjelden oppmerksomhet.

– Det er gøy at det norske stuntmiljøet har kommet dit hen at vi kan bli nominert til en slik utmerkelse. For oss er det inspirerende. Vi føler oss sett. Stuntfolk blir ikke sett så ofte. Vi skal jo helst ikke sees. Denne nominasjonen er en klapp på skulderen til hele det norske stuntmiljøet.

Noomi Rapace med stunt double Helene Martinsen.

Stemoderlig behandling

Stunt har som filmfag lenge fått en stemoderlig behandling.

– I Skandinavia har vi ikke laget mye actionfilm inntil de siste 20 årene. Det er ingen grunn til at det ikke skal være en stunt-Oscar, for eksempel. Stunt er en av de tingene som gjør at en film selger. Det er en av de tingene som løfter fram en film og bidrar til verkshøyde. Det bidrar til summen av hva en film er, også på et kunstnerisk nivå. Noen filmskapere er flinke til å bruke stunt, og andre er mindre flinke. Stunt er både et veldig praktisk, sikkerhetsmessig krevende fag og et estetisk fag.

I forhold til størrelsen på filmen, hadde de et ganske lite stuntteam.

– Det er typisk for nordiske produksjoner. Men dette var et av de større stuntteamene vi har brukt på film. Totalt var 17 stuntpersoner med, både foran og bak kamera. Alt fra redningsdykkere til førstehjelpspersonell. Vi hadde våre egne stuntmedics med.

De hadde ingen ulykker under opptak.

– Vi hadde ingen stuntrelaterte ulykker på denne produksjonen, utover noen skrubbsår og blåmerker, som ikke er til å unngå. Stuntfaget handler mye om å bygge opp til en sekvens, sånn at det skal bli minst mulig farlig. Det er alltid en kalkulert risiko. Man skal alltid være bevisst på at det kan gå galt. Det gjør at man holder seg innenfor noen sikkerhetsparametre.

– Vi har lenge hatt en policy på at vi ikke ønsker å ha ekte våpen på sett.

Å trene skuespillere

Prosessen til stuntfolk er lik prosessen til andre filmarbeidere.

– Vi får et manus. Vi gjør et nedbrekk av manus og merker hvor det er stuntsekvenser. Vi har flere møter med regissør og produsent. Vi snakker med regissøren om hva han eller hun ønsker seg og trenger å få ut av stuntsekvensene. Hva skal være poenget med stuntet? Med produsenten snakker vi om hvor mye det skal koste. Når vi har avklart det noenlunde, lager jeg testvideoer med stuntfolk, på et trengingsstudio eller gymsal. Vi lager et forslag på ulike stuntsekvenser. Det kaller vi previsualisation. Så har regi og andre fagområder muligheten til å se videoene.

Neste steg er å trene skuespillerne.

– Hvis skuespillerne skal ha en kampsekvens, må de øve den inn. Det gjør vi i forkant av opptak. Det er en god del forarbeid som går inn i stuntsekvensene. Vi hadde mange stuntdager i denne produksjonen. Av 32 opptaksdager hadde vi 25 stuntdager. Det er mye for en norsk produksjon.

Etter skyteepisoden på filmsettet til Rust i New Mexico, ser han at folk er hakket mer oppmerksomme på hvilke våpen som blir brukt under opptak.

– Vi har lenge hatt en intern policy på at vi ikke ønsker å ha ekte våpen på sett. Da jeg begynte å jobbe med stunt for 27 år siden, var det nesten bare ekte våpen som ble brakt med på filmsett av rekvisitør. Da jobbet vi med det. Forskjellen på da og nå er at det nå er mange ulike våpenkopier i plast og lettmetall tilgjengelig. Disse fungerer såpass likt som ekte våpen, at det ikke er noen grunn til å ha ekte våpen. Det er så mye våpen i samfunnet i USA, at det er lettere for dem der å bruke et ekte våpen. Her er det lettere å bruke en kopi. Det er mange skytevåpen i omløp i Norge, men det er jaktvåpen, og ikke pistoler, som gjerne blir brukt i actionkomedier.

Fra venstre: Knut-Erik H. Barland, Johannes Eilertsen, Lasse Friborg, Helene Martinsen, Kristoffer Jørgensen.

Den ideelle stuntutøver

For å bli stuntperson, må man ha en sterk motivasjon.

– Hvis man vil jobbe med stunt, kommer det til å gå på bekostning av andre ting. Det er det viktigste jeg sier til den som kontakter meg for å jobbe med stunt. De har alle en jobb ved siden av, fordi ingen kan leve av å bare være stuntutøver i Norden. Jobben må være sånn at du kan ta fri på kort varsel. Oppdragene kommer på kort varsel. Du må ha en treningsbakgrunn som passer, være i generelt god form, ha en eller flere fysiske spesialiteter (turn, kampsport, parcour, sirkustrening og så videre…) I tillegg må du ha gjennomgått stuntkurs. Det vil si: spesialisert trening rettet mot stuntarbeid. Dette kan du kun lære av erfarne stuntutøvere.

Selv om man er en god kampsportutøver, betyr ikke det at man kan jobbe for film.

– Det er noe man må lære. Å bli en god stuntutøver tar flere år. Du må ha erfaring på sett. Vi tar gjerne folk vi har trent opp. Det første de får være med på er å se hvordan en filmproduksjon fungerer. Når vi ser at dette er noe som passer for dem, går vi videre og gir dem større utfordringer. Du kan ikke bare komme fra en bakgrunn uten å ha vært innom faget. Stunt er godt betalt per dag. Men du kan ikke ha det som eneste inntekt, hvis du er utøver. Hvis du er stuntkoordinator, kan du det, selv om det ikke er høy lønn.

Han har vært stuntmann i 27 år.

– Man må ha vært stuntutøver som stuntkoordinator. Du skal ha jobbet på en god del produksjoner. Det er et spesialisert fag, så ingenting slår praktisk erfaring i felt.

Han skal jobbe med en ny spillefilm nå til høsten.

– Jeg har også mindre produksjoner på lur. Jeg jobber også med en kampkoreografi for Riksteatret. Så skal jeg til USA og være med på prisutdelingen i september.


Les også:

Etter skuddene i New Mexico

Vil innføre ny sikkerhetsansvarlig på norske sett

«Stunt er også et estetisk fag.»

«Stunt er også et estetisk fag.»

Stuntkoordinator Kristoffer Jørgensen og hans team er nominert til Taurus World Stunt Award for arbeidet på «I onde dager». – Det er en klapp på skulderen til hele det norske stuntmiljøet, sier han. Her forteller han om stuntarbeidet i filmen, om å trene skuespillere og hvordan det jobbes med sikkerhet på sett etter skyteulykken i New Mexico.

Foto: Atle Antonsen, Aksel Hennie og stunt double Helene Martinsen på opptak.

Tommy Wirkolas actionkomedie I onde dager (2021), med Aksel Hennie og Noomi Rapace i hovedrollene, er nominert til en Taurus World Stunt Award «for Best Action in a Foreign Film». Taurusprisene er stuntbransjens egen og eneste pris til de ypperste innen sitt felt. I onde dager er én av fem nominerte: Raging Fire (Kina), Rurouni Kenshin: The Final (Japan), Minnal Murali (India) og Freaks Out (Italy).

Det er stuntkoordinatoren Kristoffer Jørgensen og assistenterende stuntkoordinatorer Huw William Hægeland Reynolds, Knut-Erik H. Barland og Jan Ollén, og en egen spesialist på båt og kjøretøy, Kyrre Sollund, som har stått i spissen for et stuntteam som nå er nominert til pris. Dette er første gang en norsk stuntkoordinator og et norsk stuntteam er nominert, ifølge produsenten Kjetil Omberg.

Svært mange så filmen da den gikk på kino, og enda flere har fått tilgang til den gjennom internasjonal distribusjon via Netflix. Filmen handler om ekteparet Lars (Hennie) og Lisa (Rapace) som skal på helgetur til familiehytta for å, vel, drepe hverandre. Men dette går ikke helt etter planen. Tre fengselsfugler (André Eriksen, Christian Rubeck og Atle Antonsen) er nemlig på flukt og har tatt seg inn på hytta.

Stuntkoordinator Kristoffer Jørgensen synes det er veldig artig å bli nominert. Stuntfolk får sjelden oppmerksomhet.

– Det er gøy at det norske stuntmiljøet har kommet dit hen at vi kan bli nominert til en slik utmerkelse. For oss er det inspirerende. Vi føler oss sett. Stuntfolk blir ikke sett så ofte. Vi skal jo helst ikke sees. Denne nominasjonen er en klapp på skulderen til hele det norske stuntmiljøet.

Noomi Rapace med stunt double Helene Martinsen.

Stemoderlig behandling

Stunt har som filmfag lenge fått en stemoderlig behandling.

– I Skandinavia har vi ikke laget mye actionfilm inntil de siste 20 årene. Det er ingen grunn til at det ikke skal være en stunt-Oscar, for eksempel. Stunt er en av de tingene som gjør at en film selger. Det er en av de tingene som løfter fram en film og bidrar til verkshøyde. Det bidrar til summen av hva en film er, også på et kunstnerisk nivå. Noen filmskapere er flinke til å bruke stunt, og andre er mindre flinke. Stunt er både et veldig praktisk, sikkerhetsmessig krevende fag og et estetisk fag.

I forhold til størrelsen på filmen, hadde de et ganske lite stuntteam.

– Det er typisk for nordiske produksjoner. Men dette var et av de større stuntteamene vi har brukt på film. Totalt var 17 stuntpersoner med, både foran og bak kamera. Alt fra redningsdykkere til førstehjelpspersonell. Vi hadde våre egne stuntmedics med.

De hadde ingen ulykker under opptak.

– Vi hadde ingen stuntrelaterte ulykker på denne produksjonen, utover noen skrubbsår og blåmerker, som ikke er til å unngå. Stuntfaget handler mye om å bygge opp til en sekvens, sånn at det skal bli minst mulig farlig. Det er alltid en kalkulert risiko. Man skal alltid være bevisst på at det kan gå galt. Det gjør at man holder seg innenfor noen sikkerhetsparametre.

– Vi har lenge hatt en policy på at vi ikke ønsker å ha ekte våpen på sett.

Å trene skuespillere

Prosessen til stuntfolk er lik prosessen til andre filmarbeidere.

– Vi får et manus. Vi gjør et nedbrekk av manus og merker hvor det er stuntsekvenser. Vi har flere møter med regissør og produsent. Vi snakker med regissøren om hva han eller hun ønsker seg og trenger å få ut av stuntsekvensene. Hva skal være poenget med stuntet? Med produsenten snakker vi om hvor mye det skal koste. Når vi har avklart det noenlunde, lager jeg testvideoer med stuntfolk, på et trengingsstudio eller gymsal. Vi lager et forslag på ulike stuntsekvenser. Det kaller vi previsualisation. Så har regi og andre fagområder muligheten til å se videoene.

Neste steg er å trene skuespillerne.

– Hvis skuespillerne skal ha en kampsekvens, må de øve den inn. Det gjør vi i forkant av opptak. Det er en god del forarbeid som går inn i stuntsekvensene. Vi hadde mange stuntdager i denne produksjonen. Av 32 opptaksdager hadde vi 25 stuntdager. Det er mye for en norsk produksjon.

Etter skyteepisoden på filmsettet til Rust i New Mexico, ser han at folk er hakket mer oppmerksomme på hvilke våpen som blir brukt under opptak.

– Vi har lenge hatt en intern policy på at vi ikke ønsker å ha ekte våpen på sett. Da jeg begynte å jobbe med stunt for 27 år siden, var det nesten bare ekte våpen som ble brakt med på filmsett av rekvisitør. Da jobbet vi med det. Forskjellen på da og nå er at det nå er mange ulike våpenkopier i plast og lettmetall tilgjengelig. Disse fungerer såpass likt som ekte våpen, at det ikke er noen grunn til å ha ekte våpen. Det er så mye våpen i samfunnet i USA, at det er lettere for dem der å bruke et ekte våpen. Her er det lettere å bruke en kopi. Det er mange skytevåpen i omløp i Norge, men det er jaktvåpen, og ikke pistoler, som gjerne blir brukt i actionkomedier.

Fra venstre: Knut-Erik H. Barland, Johannes Eilertsen, Lasse Friborg, Helene Martinsen, Kristoffer Jørgensen.

Den ideelle stuntutøver

For å bli stuntperson, må man ha en sterk motivasjon.

– Hvis man vil jobbe med stunt, kommer det til å gå på bekostning av andre ting. Det er det viktigste jeg sier til den som kontakter meg for å jobbe med stunt. De har alle en jobb ved siden av, fordi ingen kan leve av å bare være stuntutøver i Norden. Jobben må være sånn at du kan ta fri på kort varsel. Oppdragene kommer på kort varsel. Du må ha en treningsbakgrunn som passer, være i generelt god form, ha en eller flere fysiske spesialiteter (turn, kampsport, parcour, sirkustrening og så videre…) I tillegg må du ha gjennomgått stuntkurs. Det vil si: spesialisert trening rettet mot stuntarbeid. Dette kan du kun lære av erfarne stuntutøvere.

Selv om man er en god kampsportutøver, betyr ikke det at man kan jobbe for film.

– Det er noe man må lære. Å bli en god stuntutøver tar flere år. Du må ha erfaring på sett. Vi tar gjerne folk vi har trent opp. Det første de får være med på er å se hvordan en filmproduksjon fungerer. Når vi ser at dette er noe som passer for dem, går vi videre og gir dem større utfordringer. Du kan ikke bare komme fra en bakgrunn uten å ha vært innom faget. Stunt er godt betalt per dag. Men du kan ikke ha det som eneste inntekt, hvis du er utøver. Hvis du er stuntkoordinator, kan du det, selv om det ikke er høy lønn.

Han har vært stuntmann i 27 år.

– Man må ha vært stuntutøver som stuntkoordinator. Du skal ha jobbet på en god del produksjoner. Det er et spesialisert fag, så ingenting slår praktisk erfaring i felt.

Han skal jobbe med en ny spillefilm nå til høsten.

– Jeg har også mindre produksjoner på lur. Jeg jobber også med en kampkoreografi for Riksteatret. Så skal jeg til USA og være med på prisutdelingen i september.


Les også:

Etter skuddene i New Mexico

Vil innføre ny sikkerhetsansvarlig på norske sett

MENY