Jeg synes det er vanskelig å finne kjernen av filmen i en scene eller sekvens, ettersom et av mine prinsipper går ut på å fortelle sidelengs – å sakte ekspandere en verden vi ser utfolde seg, og plukke en og en puslebit til flere større og mindre helheter viser seg. Jeg legger mindre vekt på å lage tradisjonell fremdrift og plott, og mer på å samle opp bildeinntrykk som forhåpentligvis vil klargjøre og utfylle den noe underfortalte handlingen.

Men det er lov å prøve.

Åpningsbildet til A Human Position er et oversiktsbilde over byen til hovedkarakteren Asta. Snart kommer hun tungt andpusten opp til et utkikkspunkt, henter seg inn, og ser utover byen. Så snur hun seg mot veien som går videre oppover bak kamera, før hun igjen snur seg og ser utover byen. Bildet varer nesten to minutter.

Av forskjellige grunner ser det ut til at jeg liker å ha et åpningsbilde som forteller seeren hva slags filmspråk de skal forholde seg til. Kanskje for å signalisere at tidsopplevelsen blir annerledes enn det de normalt får fra film og tv. Når filmspråket rask blir etablert, vil seeren også få tid til å kunne tilpasse lesingen og forventningene. På den måten vil åpningsbildet fungere som en bruksanvisning for resten av filmen.

Samtidig kan det billedlige som fortelles gi en status på Asta, både før og etter filmens handling. En spennende tanke med å fortelle sidelengs, er at dette samme bildet kan tolkes veldig annerledes før seeren har sett filmen, og etter.

Derfor er åpningsbildet kanskje et eksempel på essensen i filmspråket (om så ikke filmen i seg selv) – fortelle klassisk, forenklet, realistisk og formalistisk. De tidvis vedvarende og vage bildene skal åpne for at seeren kan lene seg inn mot filmen, og bli en aktiv deltaker i hva som fortelles. Håpet er at seeren får tid nok til å tenke og reflektere, og bruke seg selv og eget liv til å fullføre hva som fortelles. På denne måten vil de også kunne få en større følelsesmessig opplevelse. Teoretisk sett.

Men alt dette er bare teorier. Jeg legger også mye vekt på at filmen skal være behagelig, både audiovisuelt og tematisk. Gjerne komplekst, men på overflaten gjerne litt minimalistisk.

Så lenge det er en klassisk historie i filmen, er den derfor bevisst uforløst på overflaten, og konstruert som en slags vegg Asta spiller ball med som bidrar til å sette hennes eget liv i perspektiv.

Som med Asta, vil perspektiver presentert i film gi oss som seere mulighet til å klargjøre våre verdier, hvordan vi ser på andre, oss selv, og samfunnet. Disse meta-aspektene ved filmen overlater jeg til andre å overanalysere ved en senere anledning.

Om A Human Position

A Human Position er «en film i sakte tempo som utspiller seg i en rekke tablåer, for å danne et fullstendig bilde av de subtile endringene og hendelsene som utgjør ens liv. Den utforsker vedvarende minne og traumer, definisjonen av ens moralske verdier og muligheten for glede», heter det i omtalen.

«Asta er en journalist i Ålesund og virker melankolsk, av en grunn vi oppdager litt etter litt. Den støttende kjæresten hennes pusser opp stoler og spiller keyboard, mens kattungen deres vandrer rundt i huset. En dag leser Asta en sak i en avis om en asylsøker som blir tvunget ut av Norge etter å ha bodd og jobbet her i ti år. Etter hvert setter Asta seg mer inn i saken, og hun må finne sin posisjon – både i jobben og privatlivet.

Denne vakkert utformede filmen, badet i myke farger, er en observasjon av Astas liv etter et ikke navngitt traume, og eksterne hendelser får henne til å revurdere sitt eget forhold til virkeligheten. En avisartikkel hun leser har tittelen «Å konfrontere vår sosiale samvittighet», som er et av temaene i A Human Position. Det er også en lavmælt kjærlighetshistorie, med sine opp-og-nedturer, som føles veldig ekte.»

Anders Emblem studerte ved Institutt for medier og kommunikasjon i Oslo. Hans første film var den lange kortfilmen Skynd deg sakte (2018), hvis hovedrolle ble spilt av Amalie Ibsen Jensen, som også er hovedpersonen i Emblems spillefilmdebut, A Human Position (2021). Den sunnmørske debutantfilmen ble tatt ut til hovedkonkurransen på den amerikanske indiefestivalen Slamdance og Tromsø internasjonale filmfestival i 2019. A Human Position ble nylig valgt ut til den internasjonale hovedkonkurransen på sørkoreanske Jeonju film festival, en av de største og mest anerkjente festivalene i Asia.

Director’s Cut er et vindu på Rushprint der filmskaperne kan vise en sentral scene og utdype sine tanker bak den. Du kan se scener med filmskaperens utdypning fra andre filmer her: Director’s Cut