«Jeg trodde jeg visste hva dans og bevegelse var før vi startet på filmen. Men da jeg begynte å jobbe med koreografen Camilla Tellefsen innså jeg at jeg var helt grønn,» forteller regissør Ingvild Søderlind om samarbeidet deres på Netflixfilmen Battle: Freestyle.

Bedre skussmål kan man jo ikke få som koreograf. Derfor ba vi Tellefsen om å lage en liste med hennes favoritt dansefilmer for Rushprints lesere. Streetdance har alltid vært viktig for Tellefsen som danser, koreograf og grunnlegger av Soul Sessions Oslo. «Battle-kulturen ligger dypt i meg. Å stå der i ilden kan bety mer enn noe annet.»

Her følger en liste på seks av hennes favorittfilmer der dansen står sentralt. «De er elsket av ulike grunner og jeg har sett de i ulike faser av mitt liv. Men de har det til felles at de har inspirert meg med sine budskap og gjennomførte koreografi.

Dirty Dancing

Jeg har sett Patrick Swayze krabbe på gulvet mens Jennifer Grey mimer «Baby ohhhhh baby» sikkert 15 ganger. Og jeg har nok etterliknet dansen fra sluttscenen over 100 ganger. Jeg vil tro det er en av de mest ikoniske dansescenene som finnes på film. For meg er det den optimale romantiske filmen med dans, kanskje mest grunnet nostalgien fra oppveksten, men også fordi den er så gjennomført og skuespillerne virkelig bærer dansen. Koreograf Kenny Ortega trente skuespillerne svært godt og det kjente løftet er svært vanskelig å gjennomføre på ordentlig. Jeg tror på Swayze som danser. Etter hva jeg vet brukte de ikke stand in i filmen. Eneste minus for meg er et åttitallspreg når handlingen egentlig er lagt til 60-tallet.

Flashdance

Den første filmen hvor man så breaking i en spillefilm. Selv om den er fylt med klisjeer og har sine stand in moments, så synes jeg de har løst det på en utrolig bra måte. 15 år gamle meg elsket filmen, og jeg digger den fortsatt. Koreograf Jeffrey Hornaday har skapt noen ikoniske dansescener med både vannet som helles over Jennifer Beals, auditionscenen som har hele to stand in’s – blant annet den legendariske breakeren Crazy Legs som gjør backspin og måtte barbere beina for scenen. Selv om jeg elsker filmen som danser forarger det meg å lese at Marine Jahan, som i store deler av filmen danser hovedrollen, ikke ble kreditert i rulleteksten fordi de ville holde henne skjult.

You Got served

Denne filmen er det mange hiphop-dansere som har sett og blitt influert av på tidlig 2000- tallet. I likhet med en del andre dansefilmer har den et svakt plot og mindre godt skuespill, men veldig sterke danseprestasjoner! Koreografen Dave Scott satte med sine dansere store avtrykk for dansesjangeren og inspirerte en hel danseverden. Det var en cast med noen av de fremste koreografi-danserne i LA som danset i filmen. Flere av de gikk videre til roller i andre filmer. Den er kanskje utdatert nå, men har fortsatt stor relevans fordi den var så gjennomført og utløste en bølge av filmer – som Step Up og Stomp The Yard. Min favorittscene er battlescenen på klubben. Mest fordi koreografien er så gjennomført (dog überkommersiell), energien er så hype og føles så intens at man skulle ønske man var der selv.

Black Swan

Kanskje den beste spillefilmen når det kommer til alt rundt dansen. Natalie Portman arbeidet beinhardt i et år for å lære ballett og det er vanskelig å oppdage at de faktisk bruker stand in. Portman har vært åpen på det og har selv argumentert i et intervju for at det er umulig å mestre en kunstform på et år. Jeg synes det er en nerve i alle dansescenene som også holdes gjennom hele filmen. I tillegg tar filmen opp problematikk med hensyn til hierarki og kjønnsroller innen danseverdenen som jeg synes er viktige å snakke om. Danseprestasjonen til Natalie Portman står i kontrast til Julia Stiles i Save the last Dance. Stiles presterer svært dårlig teknisk og det er vanskelig å tro på det når skiftet med stand in synes så godt. Black Swan hadde nok også et annet budsjett og var laget noen år senere.

Billy Elliot

En film som tar opp viktige temaer om identitet, frihet til å velge, klasseskille og synet på dansere. Selv i dag er det vanskelig for en gutt å velge å være ballettdanser og stå i det, enten man er skeiv eller ikke, så har flertallet bestemt seg for en stereotypi om mannen i longs. Å bli ballettdanser krever en enorm disiplin og dedikasjon. Ikke minst er det dyrt å motta trening i ballett, dermed skaper det et klasseskille. Jeg synes filmen forteller historien om Billy gjennom dansen på en helt fantastisk måte. Koreografen Peter Darling har både klart å skape dansescener som fremhever det gutteaktige og lekne og det svært disiplinerte og stramme. Favorittscenen er når Billy danser i bakgården i frustrasjon – den rytmiske og energiske steppdansen er fantastisk passende. Scenen hvor Billy forteller om at han er helt tilstede og forsvinner fra virkeligheten treffer meg 100 prosent. Det er akkurat grunnen til at jeg selv elsker å danse.

La la land

Noen helt vanvittig imponerende scener med synkron koreografi av hundrevis av dansere som er filmet i noe som for meg oppfattes som one shots. Koreograf Mandy Moore har bred kompetanse og erfaring innen film og det er tydelig gjennomført arbeide hele veien. Skuespillerne danser utrolig bra selv om de ikke er dansere og man kan se at det er virkelig investert tid og ressurser i dansen. Da jeg gjenså filmen før jeg skrev dette oppdaget jeg likevel at det brukes stand in’s i noen av scenene og at produksjonen ville skjule det. Min favorittscene er dansen på benken; med svært enkle men gjennomførte bevegelser minner den meg om Debbie Reynolds og Gene Kelly.

Andre spillefilmer og dokumentarer innen dans jeg digger og anbefaler: Rize, Bobbi Jene, Paris i Burning, West Side Story (2021), The Greatest Showman og Beat Street. Climax av Gaspar Noé så jeg aldri rett og slett fordi jeg ikke tør, men har hørt den er veldig god, for de som kan se grøssere.