Kinoaktuell film i boikott-skvis

Kinoaktuell film i boikott-skvis

Den finske Oscar-kandidaten «Sovekupe nr. 6» har russisk coprodusent og unngikk såvidt å bli tatt av norske kinoer. Filmens produsent, Jussi Rantamäki, forstår kravet om boikott, men synes spørsmålet er vanskelig. – Den russiske samprodusenten er en uttalt motstander av Putin-regimet og får dobbelt straff.

Den kinoaktuelle finske spillefilmen Sovekupe nr. 6 har blitt en uventet kinosuksess internasjonalt og var på kortlisten til Oscar-akademiet. Den fikk også pris i Cannes i fjor og er nominert innen 12 kategorier til Finlands nasjonale filmpris, Jussi-prisen. Så langt har over 23 000 nordmenn sett filmen på kino. Filmen skildrer et møte mellom en finsk student og en russisk gruvearbeider på en togreise til Murmansk på 1990-tallet.

Filmen er altså spilt inn i Russland, men ikke mer enn 10 prosent av budsjettet kommer fra russiske finansieringskilder. Likevel valgte Hamarama filmdager forrige uke å fjerne filmen fra plakaten. Også Nordisk Film Kino i Oslo vurderte å ta den av sine kinoer.

Men filmens norske distributør Øistein Refseth i Mer film fikk avverget kanselleringen på Oslokinoene ved å gjøre oppmerksom på at ingen av inntektene fra filmen i Norge går tilbake til Russland. Den andelen av inntektene som går til den russiske samprodusenten er nå fryst av den finske hovedprodusenten, Jussi Rantamäki, alt i henhold til finske myndigheter og EUs sanksjoner. Den finske produsenten synes dette har vært en vanskelig avveining, selv om han selv er tilhenger av boikott.

– Da vi gikk i gang med filmen framsto premissene som mindre kompliserte: Filmen er på russisk, den er filmet i Russland og lokal finansiering satte ingen føringer for hvordan Russland er skildret i filmen. For to år siden var dette en enkel avgjørelse. Men verden har åpenbart endret seg siden den gang, det har også måten noen vil oppfatte filmen på. I en scene skryter den mannlige russiske hovedpersonen av Russland, som om det er verdens beste land, og «vi nedkjempet nazistene», osv. Denne scenen vil nødvendigvis bli oppfattet litt annerledes nå. Mens den var ufarlig for to måneder siden og kunne avfeies som rollefigurens fyllerør og propaganda, så framstår den som noe farligere i dag.

Jussi Rantamäki

Filmen – før og etter invasjonen

På den annen side skildrer filmen også våre fordommer mot andre kulturer; våre vedtatte sannheter om andre og hvordan fysiske møter får oss til å endre disse oppfatningene. Den finske kvinnen i filmen synes den fremmede russeren i togkupeen i starten er ganske frastøtende. Han oppfyller mange av våre stereotyper om forfyllede, bøllete russere. Men så skjer det noe med henne – og oss – idet vi blir bedre kjent med ham og det oppstår en dypere forbindelse mellom de to hovedrollene.

– Jo, det er riktig som du påpeker, og på den måten er det kanskje også en film vi trenger i disse tider, sier Jussi. Ingen bør dømmes kun basert på deres utseende, språk eller nasjonalitet. Filmen er veldig lite politisk, den handler helt enkelt om to mennesker som finner hverandre på tvers av kulturelle barrierer.

Rantamäkis russiske coprodusent, Natalia Drozd, har offentlig gått ut mot den russiske invasjonen. Derfor har hun også vært nødt til å komme seg ut av Russland, forteller han.

– Hun gikk ut i Screen Daily og tok avstand fra krigen. Det betyr at hun risikerer streng fengselstraff og aldri mer kan lage en film i Russland under det nåværende regimet. Hun er ikke i Russland lenger, og forsøker å skaffe seg visum i Europa for å kunne arbeide her. Men det er klart at hun merker dette på kroppen på flere måter.

Nytt prosjekt stanset av sanksjoner

Europeisk samproduksjon har gjennom flere tiår etablert relasjoner mellom det gamle øst og vest som er viktige, også som fredskapende initiativ. Boikotten som nå brer om seg er katastrofal for russisk film, men også et tap for europeisk film.

– Ja, jeg har et nytt prosjekt med Natalia og det skulle være 70 prosent russisk og filmes i Russland. Filmen er en indirekte kritikk av Putin-regimet. Den er ferdig innspilt og vi skulle stå for etterarbeidet her i Finland. Men det blir ikke noe av nå. Finske kulturmyndigheter har fryst midlene vi fikk til produksjonen.

Rantamäkis opplevelse av sanksjonene er todelt.

– På ene siden mener jeg at vi selvsagt må innføre sanksjoner. Vi må isolere Russland for å få landet til å stanse aggresjonen. Og da holder det ikke å gjøre det halvveis, det må være konsekvent, selv om det også vil ramme de vi egentlig ikke ønsker skal bli rammet av det. Samtidig opplever de som setter seg opp mot Putin i hjemlandet en dobbelt straff, fordi Europa også vender dem ryggen.

Usikker videre distribusjon

Han tror det blir vanskelig å gjennomføre «smarte sanksjoner».

– Jeg tror det blir en utfordring innen filmfeltet. Alle filmer som er produsert i Russland, betaler skatt til myndighetene som dermed kan reinvesterer i krigsmaskineriet ved fronten.

Finland har hatt et nærere og mer konfliktfylt forhold til Russland enn Norge. Togkupé nr. 6 var den første finske langfilmen som er innspilt i Russland som en finsk-russisk samproduksjon. Det finnes ikke noe coproduksjonsfond i Russland som er rettet mot utenlandske produksjoner. Russiske myndigheter har ennå ikke sett verdien av en ordning som er gjensidig utbytterik for begge parter – noe som er selve fundamentet for coproduksjon over landegrenser.

Sovekupe nr. 6 har vært en internasjonal suksess. Den var med i oppløpet til Oscarnominasjonene på kortlisten, og har fått kinodistribusjon i USA, i likhet med Rantamäkis forrige film, The Happiest Day in the Life of Olli Mäki. Hva vil skje med filmen om krigskonflikten bare blir verre og kravene om boikott hardner til?

– Den er jo primært en europeisk samproduksjon med støtte fra Eurimage, som har 10 prosent russisk andel. Det er noe vi er åpne på. Samtidig ser vi at land som ennå ikke har satt den opp på kino, nå vurderer om de skal vente. Filmen hadde premiere i Finland i oktober og er sett av over 150 000 finner. Om den hadde hatt premiere i dag, så er jeg sikker på at færre ville sett den.


Sovekupe nr. 6 går fortsatt på norske kinoer


 

Kinoaktuell film i boikott-skvis

Kinoaktuell film i boikott-skvis

Den finske Oscar-kandidaten «Sovekupe nr. 6» har russisk coprodusent og unngikk såvidt å bli tatt av norske kinoer. Filmens produsent, Jussi Rantamäki, forstår kravet om boikott, men synes spørsmålet er vanskelig. – Den russiske samprodusenten er en uttalt motstander av Putin-regimet og får dobbelt straff.

Den kinoaktuelle finske spillefilmen Sovekupe nr. 6 har blitt en uventet kinosuksess internasjonalt og var på kortlisten til Oscar-akademiet. Den fikk også pris i Cannes i fjor og er nominert innen 12 kategorier til Finlands nasjonale filmpris, Jussi-prisen. Så langt har over 23 000 nordmenn sett filmen på kino. Filmen skildrer et møte mellom en finsk student og en russisk gruvearbeider på en togreise til Murmansk på 1990-tallet.

Filmen er altså spilt inn i Russland, men ikke mer enn 10 prosent av budsjettet kommer fra russiske finansieringskilder. Likevel valgte Hamarama filmdager forrige uke å fjerne filmen fra plakaten. Også Nordisk Film Kino i Oslo vurderte å ta den av sine kinoer.

Men filmens norske distributør Øistein Refseth i Mer film fikk avverget kanselleringen på Oslokinoene ved å gjøre oppmerksom på at ingen av inntektene fra filmen i Norge går tilbake til Russland. Den andelen av inntektene som går til den russiske samprodusenten er nå fryst av den finske hovedprodusenten, Jussi Rantamäki, alt i henhold til finske myndigheter og EUs sanksjoner. Den finske produsenten synes dette har vært en vanskelig avveining, selv om han selv er tilhenger av boikott.

– Da vi gikk i gang med filmen framsto premissene som mindre kompliserte: Filmen er på russisk, den er filmet i Russland og lokal finansiering satte ingen føringer for hvordan Russland er skildret i filmen. For to år siden var dette en enkel avgjørelse. Men verden har åpenbart endret seg siden den gang, det har også måten noen vil oppfatte filmen på. I en scene skryter den mannlige russiske hovedpersonen av Russland, som om det er verdens beste land, og «vi nedkjempet nazistene», osv. Denne scenen vil nødvendigvis bli oppfattet litt annerledes nå. Mens den var ufarlig for to måneder siden og kunne avfeies som rollefigurens fyllerør og propaganda, så framstår den som noe farligere i dag.

Jussi Rantamäki

Filmen – før og etter invasjonen

På den annen side skildrer filmen også våre fordommer mot andre kulturer; våre vedtatte sannheter om andre og hvordan fysiske møter får oss til å endre disse oppfatningene. Den finske kvinnen i filmen synes den fremmede russeren i togkupeen i starten er ganske frastøtende. Han oppfyller mange av våre stereotyper om forfyllede, bøllete russere. Men så skjer det noe med henne – og oss – idet vi blir bedre kjent med ham og det oppstår en dypere forbindelse mellom de to hovedrollene.

– Jo, det er riktig som du påpeker, og på den måten er det kanskje også en film vi trenger i disse tider, sier Jussi. Ingen bør dømmes kun basert på deres utseende, språk eller nasjonalitet. Filmen er veldig lite politisk, den handler helt enkelt om to mennesker som finner hverandre på tvers av kulturelle barrierer.

Rantamäkis russiske coprodusent, Natalia Drozd, har offentlig gått ut mot den russiske invasjonen. Derfor har hun også vært nødt til å komme seg ut av Russland, forteller han.

– Hun gikk ut i Screen Daily og tok avstand fra krigen. Det betyr at hun risikerer streng fengselstraff og aldri mer kan lage en film i Russland under det nåværende regimet. Hun er ikke i Russland lenger, og forsøker å skaffe seg visum i Europa for å kunne arbeide her. Men det er klart at hun merker dette på kroppen på flere måter.

Nytt prosjekt stanset av sanksjoner

Europeisk samproduksjon har gjennom flere tiår etablert relasjoner mellom det gamle øst og vest som er viktige, også som fredskapende initiativ. Boikotten som nå brer om seg er katastrofal for russisk film, men også et tap for europeisk film.

– Ja, jeg har et nytt prosjekt med Natalia og det skulle være 70 prosent russisk og filmes i Russland. Filmen er en indirekte kritikk av Putin-regimet. Den er ferdig innspilt og vi skulle stå for etterarbeidet her i Finland. Men det blir ikke noe av nå. Finske kulturmyndigheter har fryst midlene vi fikk til produksjonen.

Rantamäkis opplevelse av sanksjonene er todelt.

– På ene siden mener jeg at vi selvsagt må innføre sanksjoner. Vi må isolere Russland for å få landet til å stanse aggresjonen. Og da holder det ikke å gjøre det halvveis, det må være konsekvent, selv om det også vil ramme de vi egentlig ikke ønsker skal bli rammet av det. Samtidig opplever de som setter seg opp mot Putin i hjemlandet en dobbelt straff, fordi Europa også vender dem ryggen.

Usikker videre distribusjon

Han tror det blir vanskelig å gjennomføre «smarte sanksjoner».

– Jeg tror det blir en utfordring innen filmfeltet. Alle filmer som er produsert i Russland, betaler skatt til myndighetene som dermed kan reinvesterer i krigsmaskineriet ved fronten.

Finland har hatt et nærere og mer konfliktfylt forhold til Russland enn Norge. Togkupé nr. 6 var den første finske langfilmen som er innspilt i Russland som en finsk-russisk samproduksjon. Det finnes ikke noe coproduksjonsfond i Russland som er rettet mot utenlandske produksjoner. Russiske myndigheter har ennå ikke sett verdien av en ordning som er gjensidig utbytterik for begge parter – noe som er selve fundamentet for coproduksjon over landegrenser.

Sovekupe nr. 6 har vært en internasjonal suksess. Den var med i oppløpet til Oscarnominasjonene på kortlisten, og har fått kinodistribusjon i USA, i likhet med Rantamäkis forrige film, The Happiest Day in the Life of Olli Mäki. Hva vil skje med filmen om krigskonflikten bare blir verre og kravene om boikott hardner til?

– Den er jo primært en europeisk samproduksjon med støtte fra Eurimage, som har 10 prosent russisk andel. Det er noe vi er åpne på. Samtidig ser vi at land som ennå ikke har satt den opp på kino, nå vurderer om de skal vente. Filmen hadde premiere i Finland i oktober og er sett av over 150 000 finner. Om den hadde hatt premiere i dag, så er jeg sikker på at færre ville sett den.


Sovekupe nr. 6 går fortsatt på norske kinoer


 

MENY