Foto: Dokumentarserien om Hemingway er kraftig omredigert

Denne uken ble det klart at HBO Max i Danmark vil endre sin praksis med å vise nye versjoner av filmer og serier uten å informere seerne. Det skjer etter at en seer gjorde Filmmagasinet Ekko oppmerksom på at strømmekanalen viste sensurerte versjoner av klassikere som E.T., Beethoven 2 og Paddington uten å gjøre seerne oppmerksom på det.

Først mente HBO Max i Danmark at seerne ikke hadde krav på denne opplysningen. Men da en professor i opphavsrett påpekte at dette kunne være i strid med markedsføringsloven, snudde de tvert.

Nå er ikke dette noe nytt. Vi ser filmer på strømmetjenestene og tv-kanalene hele tiden som av ulike årsaker er blitt retusjert og endret på. Noen ganger er det på filmskapernes og produsentens initiativ, andre ganger skyldes det hvordan filmer og serier pakkes og selges internasjonalt. I voksende grad er også filmer utsatt for retusjering av innhold som ikke lenger anses som akseptabelt, slik tilfellet er med rasistiske ytringer. Men også for vestlige filmer som forsøker å få innpass i andre markeder, som for eksempel i Kina eller Saudi-Arabia, møter man direkte krav om sensur.

Men hoveddelen av sensur i dag er av den mer prosaiske varianten – det vil si at serier og filmer forkortes for å tilpasses ulike internasjonale formater. Det gjør ikke nødvendigvis disse inngrepene noe mindre skadelige. Det fikk Rushprint-redaksjonen erfare da vi prøvde å komme til bunns i hvorfor alle seriene av Ken Burns alltid er endret fra originalen når de kommer på norsk fjernsyn (i de fleste tilfeller på NRK).

Både Vietnam, Country Music og nå sist Hemingway, er nedkortet og omredigert fra den amerikanske originalversjonen, og aldri til det bedre. I de to sistnevnte forekommer dessuten noe som likner kontinuitetsfeil på grunn av endringene. Vi spurte fjor høst Fredrik Færden, programinnkjøper i NRK for blant annet dokumentar, om hva årsaken kunne være. Han svarte følgende på epost:

«De utgavene som tilbys internasjonalt, har gjerne noen justeringer av formatene for å fungere best mulig i et internasjonalt marked. De internasjonale versjonene leveres fra Ken Burns’ eget produksjonsselskap, Florentine Films, og kommer altså fra samme kilde/produsent som de amerikanske versjonene. Vi er i utgangspunktet nødt til å forholde oss til den versjonen som distribueres internasjonalt, da det er denne som er klarert for vår bruk.»

Vi ble en smule forundret: Kan Ken Burns virkelig gi sin velsignelse til denne praksisen? Burde det ikke i så fall merkes? Vi tok direkte kontakt med salgsansvarlige i Burns selskap. Etter en stund tikket denne eposten inn på vår redaksjonsmail:

«The reason for the different lengths and formats is really quite simple. It is both a matter of broadcast “real estate” and timing considerations. Simply stated, there are not enough programming hours on NRK1 nor NRK2 to broadcast the full length series, so we, by necessity, cut the films in order for all broadcasters to transmit the films, including SVT, DR, YLE and many other companies. Finally, most broadcasters adhere to strict one-hour blocks of progam timing, so we need to create versions that fit that requirement.”

Og han legger til, som en trøst for de som elsker Ken Burns sine dokumentarserier:

«Please keep in mind, that that the full versions of Burns’s work are typically available on Amazon in Europe, and other streaming services after the broadcast, so they can be seen in their entirety.”