Jens Christian Fodstad har klippet årets kanskje mest grenseoverskridende norske film, «De Uskyldige», men også det klassiske eventyret «Tre nøtter til Askepott». Så hvordan beveger han seg mellom disse ytterpunktene? Og er det egentlig slik at klipperen skal være usynlig?
Foto er tatt av Simon Skreddernes
Jens Christian Fodstad har i over 20 år vært en av våre mest produktive og priste spillefilmklippere. Han har samarbeidet med regissører som Eskil Vogt, Dag Johan Haugerud og Hans Petter Moland på en rekke av deres filmer. I år er han aktuell med Vogts De Uskyldige, Emil Triers Stol på meg og Cecilie Moslis Tre Nøtter til Askepott – tre vidt forskjellige filmer som alle har fått gjennomgående god mottakelse.
Den minst tradisjonelle av disse filmene er De Uskyldige, som er blitt hyllet for sin banebrytende bruk av barneskuespillere og originale vri på horrorsjangeren. Men «horror» var ikke et ord de brukte i klipperommet, forteller Fodstad i denne utgaven av Filmsamtalen. Han beskriver samarbeidet med Eskil Vogt som en åpen prosess der de vekslet mye mellom total- og nærbilder, og våget å bruke tid på små detaljer. Gå sent inn i en scene og kom deg raskt ut, er et kjent mantra hos klipperne. Men det vil ikke Fodstad uten videre slutte seg til. Her forklarer han hvorfor.
Programleder er Kjetil Lismoen
Produksjon av podcast: BådeOg (Få med deg tidligere utgaver av Filmsamtalen her)
Jens Christian Fodstad har klippet årets kanskje mest grenseoverskridende norske film, «De Uskyldige», men også det klassiske eventyret «Tre nøtter til Askepott». Så hvordan beveger han seg mellom disse ytterpunktene? Og er det egentlig slik at klipperen skal være usynlig?
Foto er tatt av Simon Skreddernes
Jens Christian Fodstad har i over 20 år vært en av våre mest produktive og priste spillefilmklippere. Han har samarbeidet med regissører som Eskil Vogt, Dag Johan Haugerud og Hans Petter Moland på en rekke av deres filmer. I år er han aktuell med Vogts De Uskyldige, Emil Triers Stol på meg og Cecilie Moslis Tre Nøtter til Askepott – tre vidt forskjellige filmer som alle har fått gjennomgående god mottakelse.
Den minst tradisjonelle av disse filmene er De Uskyldige, som er blitt hyllet for sin banebrytende bruk av barneskuespillere og originale vri på horrorsjangeren. Men «horror» var ikke et ord de brukte i klipperommet, forteller Fodstad i denne utgaven av Filmsamtalen. Han beskriver samarbeidet med Eskil Vogt som en åpen prosess der de vekslet mye mellom total- og nærbilder, og våget å bruke tid på små detaljer. Gå sent inn i en scene og kom deg raskt ut, er et kjent mantra hos klipperne. Men det vil ikke Fodstad uten videre slutte seg til. Her forklarer han hvorfor.
Programleder er Kjetil Lismoen
Produksjon av podcast: BådeOg (Få med deg tidligere utgaver av Filmsamtalen her)
