– Aksel ga oss full tillit til å gjøre vår greie, selv om han aldri sa ja. Men det var helt umulig å vite når han skulle legge skiene på hylla, forteller Filip Christensen og Even Sigstad. I den premiereklare kinofilmen om Aksel Lund Svindal ville de følge historien helt ut.
– Å se fulle kinosaler igjen er helt uvirkelig. Det føles så bra!
Filip Christensen og Even Sigstad er på førpremiere-turné med portrettfilmen Aksel, på vei til Tromsø etter verdenspremiere i Oppdal og utsolgte forestillinger i Trondheim. Filmskaperne, kjent for svimlende ekstremsportskildringer i Supervention (2013), har samarbeidet siden sommeren 2004, da de møttes på ski-camp på Folgefonna.
– Vi hadde hver vår gjeng som vi kjørte på ski og snowboard med, som vi filmet med mini DV-kameraene våre, sier Sigstad til Rushprint.
– Filip hadde startet Field Productions året før, som sekstenåring, mens jeg hadde Pyroskale, en ski- og brettgjeng fra Biri. Vi fant tonen med en gang, så selv om vi lagde hver våre filmer de to første årene, tok det ikke lang tid før jeg ble med i Field med fullt trøkk.
Even Sigstad er en pasjonert skiutøver som satset som profesjonell frikjører og som i utgangspunktet var mest foran kamera. Men:
– I dette miljøet er filmbiten svært viktig. For meg har det alltid vært like interessant hvordan triksene blir filmet, og hvordan historiene rundt det vi gjør kan bli fortalt på en autentisk og interessant måte.
Fra 2004 lagde duoen film hvert år; filming vinter og vår, redigering på sommeren og lansering på høsten.
– Det ble åtte filmer før vi i 2012 bestemte oss for å filme i to år, og satse på å få skifilm «ut til folket» med kinodistribusjon. Dermed var Supervention født. Vi var en ung og dedikert gjeng som lærte oss å gjøre alt. Bygge kamerarigger, klippe, gjøre foto og ikke minst bevege oss i fjellet med avansert kamerautstyr. Filip har alltid hatt et godt øye for å fange magiske bilder og klare å sette det sammen med en unik rytme og estetikk. Etter hvert har han også blitt en rutinert produsent.
Ja, hvordan vil dere beskrive hverandre?
FILIP: Jeg må jo si at Even er en av de dyktigste og mest hardtarbeidende personene jeg vet om. Ved at han også har en bakgrunn som profesjonell utøver har han et mindset av de få, der han gjør det som må til og har en sinnssyk gjennomføringsevne. Han er spesielt flink til å se de store linjene der utgangspunktet er et eneste kaos, som i Aksel-prosjektet ble helt avgjørende.
EVEN: Som sagt, Filip har et unikt talent når det kommer til å fange visuelt slående bilder, samtidig som han klarer å sette det sammen med en unik rytme og estetikk. Filip gir seg aldri og har alltid hatt høye ambisjoner. Han er en visjonær som jobber veldig dynamisk. Det skjer mye på en gang – på godt og vondt. Likevel får han ting gjort, uansett hvor kaotisk ting kan se ut. Han kan klippe en tv-reklame i baksetet av bilen på vei hjem fra opptak, mens han sender mailer og snakker i telefon.
Kinoklare Aksel følger toppalpinisten Aksel Lund Svindal ned utforbakker og opp skiheiser i unnarennet av en lang og suksessfull karriere. Sigstad og Christensen ble kjent med hovedpersonen i 2008, da han medvirket i en tidlig skifilm. Den gjensidige tilliten økte, og i arbeidet med Supervention 2 (2016), begynte filmskaperne å følge Lund Svindal og alpinlandslaget tett.
FILIP: Det vokste frem en drøm om en egen kinodokumentar om Aksel fra vår side. Da Supervention 2 var lansert ble vi enige med Aksel om å fortsette å følge ham for å se hva dette kunne bli, men han visste at målet vårt var kinodokumentar. Dette ble gradvis til, da Aksel ikke er typen som «bestiller» en film om seg selv, men heller gir oss full tillit til å gjøre vår greie. Vårt mål har hele tiden vært å være tilstede når ting skjer, og følge magefølelsen når vi ante at noe var i emning.
EVEN: Prosessen har vært basert på tillit, og vi «fridde» aldri til Aksel og la frem at «nå skal vi lage kinodokumentar med ansiktet og navnet ditt på plakaten». Da hadde vi nok fått nei. Som Aksel selv har sagt: «Jeg sa aldri ja, men jeg sa heller aldri nei».
Å følge en utøver som reiser jorden rundt mesteparten av året var en utfordring. Sigstad og Christensen kastet seg utfor, uten detaljert plan eller manus.
FILIP: Vi måtte ta mye økonomisk risiko for å sikre viktige scener. Det var ekstremt viktig for oss at vi ikke skulle ha en deadline, da det var helt umulig å vite når Aksel skulle legge skiene på hylla, vi ville naturligvis ta denne historien helt ut. Aksel er ikke den typen som sier, «jeg kjører én sesong til, og så gir jeg meg.» men en som ville ta løpende vurderinger basert på helsa og lysten til å kjøre.
EVEN: Han skulle trene seg opp fra sin tredje alvorlige skade, siktet mot OL i 2018 samtidig som karrieren gikk mot slutten. Da var det ikke tid til å sette seg ned å utarbeide et manus eller prøve å søke produksjonsmidler. Det hadde selvsagt vært digg å ha en litt bedre plan og et utkast på en struktur og et manus før vi gikk i gang med filmingen, men det hadde vi ikke mulighet til her. Og da hadde heller ikke prosjektet blitt noe av. Filip var med så ofte det lot seg gjøre, og på alle mindre og større sportslige øyeblikk. Her var tilliten Aksel hadde til oss gull verdt, noe som gjorde at han slapp oss inn på avgjørende og personlige hendelser. Men noen ganger på kort varsel. Som når Aksel sender tekstmelding til Filip sent en kveld hvor det står «skal operere kneet igjen i morgen kl. 07.00 på legevakten. Kanskje noe dere vil filme?» Dette endte opp med å bli åpningen av filmen.
Teamet måtte leve med følelsen av hele tiden å gå glipp av store hendelser og levde på tå hev gjennom hele produksjonsperioden. Klippeprosessen var en annen utfordring – 500 timer filmet materiale og store mengder fra tv-arkiver skulle ned til spillefilmlengde.
EVEN: Det var en mye mer kompleks jobb enn det vi har gjort før, og tok halvannet år.
Christensen reiste rundt med alpinlandslaget og gjorde opptakene som får publikum tettest på hovedpersonen. Sigstad hadde hovedansvaret for å strukturere materialet i etterkant, nøste opp i historien – og var dessuten den som intervjuet Lund Svindal om historien og tankesettet hans.
Hvordan jobbet dere med balansen mellom de nære, menneskelige delene av filmen og de actionpregede skiscenene?
EVEN: Å lage et personportrett som også skal være actionfylt og samtidig ha med historie og arkiv var selvsagt en stor utfordring. For oss som er vant til å klippe i vårt eget materiale var det en stor overgang til å klippe i svært begrenset arkivmateriale og tv-bilder. Vi ønsker jo aller helst å fortelle historien ved at man er tilstede, men her har vi også måtte bruke voiceover for å kunne fortelle hele historien og bli bedre kjent med hodet hans.
Sigstad og Christensen valgte å ikke lene seg for hardt på historiske klipp, store mengder ble valgt bort.
EVEN: Med en kjent idrettspersonlighet som Aksel kan man lett lage en lang sportskavalkade med opp- og nedturer fra en innholdsrik karriere. Her ble mye valgt bort for at vi skulle få mer tid sammen med Aksel i “nåtid”. Vi har også diskutert mye rundt hvor teknisk vi skulle beskrive alpint som sportsgren, men endte opp med å bruke en sekvens med point of view og FPV-dronebilder for å beskrive hva alpint er. Ikke så mye teknisk prat om hvor fort det går og hvor isete det er.
Den vennskapelige konkurransen med landslagskollega Kjetil Jansrud er både rørende og motsetningsfull. Når ble det klart at den kunne brukes som en fremdrift i fortellingen?
EVEN: Kjetil har spilt en sentral rolle i Aksels alpinliv, spesielt de siste ti årene av karrieren. Det at de har utviklet et tett vennskap, en god kultur og en sunn konkurranse var selvsagt noe vi ønsket å ha med i filmen. Resultatene de hadde i OL og VM la jo et godt dramaturgisk grunnlag. De er såpass gode venner at de både kan tulle med hverandre og være innbitte konkurrenter. Aksel er ikke en mann som går rundt og skaffer seg uvenner og bitre konkurrenter, så en slik karakter finner man ikke i hans univers. Derfor er det veldig fint å kunne skildre vennskapet med Jansrud, som er noe annet enn den klassiske sportshistorien med to arge konkurrenter som ikke snakker sammen.
Hva synes Aksel selv om filmen?
FILIP: Aksel synes det er slitsomt å se filmen. Han gjenopplever intense situasjoner fra hans eget liv i fullt kinoformat, komprimert ned til en time og femti minutter. Når der er sagt, så er han happy med hvordan filmen ble, og at noen av hans viktigste støttespillere – familien og støtteapparatet også kommer frem i lyset.
Som en viss film om en britisk agent, har Aksel blitt koronautsatt tre ganger. Filmskaperne ser frem til å gå videre.
FILIP: Det blir veldig godt å få den ut til folket nå. Vi er i utvikling på flere dokumentarprosjekter og gjør i tillegg utvalgte reklameprosjekter i ny og ne. Det er absolutt spennende tider og vi gleder oss til alt som kommer.
Aksel har kinopremiere på fredag.
– Aksel ga oss full tillit til å gjøre vår greie, selv om han aldri sa ja. Men det var helt umulig å vite når han skulle legge skiene på hylla, forteller Filip Christensen og Even Sigstad. I den premiereklare kinofilmen om Aksel Lund Svindal ville de følge historien helt ut.
– Å se fulle kinosaler igjen er helt uvirkelig. Det føles så bra!
Filip Christensen og Even Sigstad er på førpremiere-turné med portrettfilmen Aksel, på vei til Tromsø etter verdenspremiere i Oppdal og utsolgte forestillinger i Trondheim. Filmskaperne, kjent for svimlende ekstremsportskildringer i Supervention (2013), har samarbeidet siden sommeren 2004, da de møttes på ski-camp på Folgefonna.
– Vi hadde hver vår gjeng som vi kjørte på ski og snowboard med, som vi filmet med mini DV-kameraene våre, sier Sigstad til Rushprint.
– Filip hadde startet Field Productions året før, som sekstenåring, mens jeg hadde Pyroskale, en ski- og brettgjeng fra Biri. Vi fant tonen med en gang, så selv om vi lagde hver våre filmer de to første årene, tok det ikke lang tid før jeg ble med i Field med fullt trøkk.
Even Sigstad er en pasjonert skiutøver som satset som profesjonell frikjører og som i utgangspunktet var mest foran kamera. Men:
– I dette miljøet er filmbiten svært viktig. For meg har det alltid vært like interessant hvordan triksene blir filmet, og hvordan historiene rundt det vi gjør kan bli fortalt på en autentisk og interessant måte.
Fra 2004 lagde duoen film hvert år; filming vinter og vår, redigering på sommeren og lansering på høsten.
– Det ble åtte filmer før vi i 2012 bestemte oss for å filme i to år, og satse på å få skifilm «ut til folket» med kinodistribusjon. Dermed var Supervention født. Vi var en ung og dedikert gjeng som lærte oss å gjøre alt. Bygge kamerarigger, klippe, gjøre foto og ikke minst bevege oss i fjellet med avansert kamerautstyr. Filip har alltid hatt et godt øye for å fange magiske bilder og klare å sette det sammen med en unik rytme og estetikk. Etter hvert har han også blitt en rutinert produsent.
Ja, hvordan vil dere beskrive hverandre?
FILIP: Jeg må jo si at Even er en av de dyktigste og mest hardtarbeidende personene jeg vet om. Ved at han også har en bakgrunn som profesjonell utøver har han et mindset av de få, der han gjør det som må til og har en sinnssyk gjennomføringsevne. Han er spesielt flink til å se de store linjene der utgangspunktet er et eneste kaos, som i Aksel-prosjektet ble helt avgjørende.
EVEN: Som sagt, Filip har et unikt talent når det kommer til å fange visuelt slående bilder, samtidig som han klarer å sette det sammen med en unik rytme og estetikk. Filip gir seg aldri og har alltid hatt høye ambisjoner. Han er en visjonær som jobber veldig dynamisk. Det skjer mye på en gang – på godt og vondt. Likevel får han ting gjort, uansett hvor kaotisk ting kan se ut. Han kan klippe en tv-reklame i baksetet av bilen på vei hjem fra opptak, mens han sender mailer og snakker i telefon.
Kinoklare Aksel følger toppalpinisten Aksel Lund Svindal ned utforbakker og opp skiheiser i unnarennet av en lang og suksessfull karriere. Sigstad og Christensen ble kjent med hovedpersonen i 2008, da han medvirket i en tidlig skifilm. Den gjensidige tilliten økte, og i arbeidet med Supervention 2 (2016), begynte filmskaperne å følge Lund Svindal og alpinlandslaget tett.
FILIP: Det vokste frem en drøm om en egen kinodokumentar om Aksel fra vår side. Da Supervention 2 var lansert ble vi enige med Aksel om å fortsette å følge ham for å se hva dette kunne bli, men han visste at målet vårt var kinodokumentar. Dette ble gradvis til, da Aksel ikke er typen som «bestiller» en film om seg selv, men heller gir oss full tillit til å gjøre vår greie. Vårt mål har hele tiden vært å være tilstede når ting skjer, og følge magefølelsen når vi ante at noe var i emning.
EVEN: Prosessen har vært basert på tillit, og vi «fridde» aldri til Aksel og la frem at «nå skal vi lage kinodokumentar med ansiktet og navnet ditt på plakaten». Da hadde vi nok fått nei. Som Aksel selv har sagt: «Jeg sa aldri ja, men jeg sa heller aldri nei».
Å følge en utøver som reiser jorden rundt mesteparten av året var en utfordring. Sigstad og Christensen kastet seg utfor, uten detaljert plan eller manus.
FILIP: Vi måtte ta mye økonomisk risiko for å sikre viktige scener. Det var ekstremt viktig for oss at vi ikke skulle ha en deadline, da det var helt umulig å vite når Aksel skulle legge skiene på hylla, vi ville naturligvis ta denne historien helt ut. Aksel er ikke den typen som sier, «jeg kjører én sesong til, og så gir jeg meg.» men en som ville ta løpende vurderinger basert på helsa og lysten til å kjøre.
EVEN: Han skulle trene seg opp fra sin tredje alvorlige skade, siktet mot OL i 2018 samtidig som karrieren gikk mot slutten. Da var det ikke tid til å sette seg ned å utarbeide et manus eller prøve å søke produksjonsmidler. Det hadde selvsagt vært digg å ha en litt bedre plan og et utkast på en struktur og et manus før vi gikk i gang med filmingen, men det hadde vi ikke mulighet til her. Og da hadde heller ikke prosjektet blitt noe av. Filip var med så ofte det lot seg gjøre, og på alle mindre og større sportslige øyeblikk. Her var tilliten Aksel hadde til oss gull verdt, noe som gjorde at han slapp oss inn på avgjørende og personlige hendelser. Men noen ganger på kort varsel. Som når Aksel sender tekstmelding til Filip sent en kveld hvor det står «skal operere kneet igjen i morgen kl. 07.00 på legevakten. Kanskje noe dere vil filme?» Dette endte opp med å bli åpningen av filmen.
Teamet måtte leve med følelsen av hele tiden å gå glipp av store hendelser og levde på tå hev gjennom hele produksjonsperioden. Klippeprosessen var en annen utfordring – 500 timer filmet materiale og store mengder fra tv-arkiver skulle ned til spillefilmlengde.
EVEN: Det var en mye mer kompleks jobb enn det vi har gjort før, og tok halvannet år.
Christensen reiste rundt med alpinlandslaget og gjorde opptakene som får publikum tettest på hovedpersonen. Sigstad hadde hovedansvaret for å strukturere materialet i etterkant, nøste opp i historien – og var dessuten den som intervjuet Lund Svindal om historien og tankesettet hans.
Hvordan jobbet dere med balansen mellom de nære, menneskelige delene av filmen og de actionpregede skiscenene?
EVEN: Å lage et personportrett som også skal være actionfylt og samtidig ha med historie og arkiv var selvsagt en stor utfordring. For oss som er vant til å klippe i vårt eget materiale var det en stor overgang til å klippe i svært begrenset arkivmateriale og tv-bilder. Vi ønsker jo aller helst å fortelle historien ved at man er tilstede, men her har vi også måtte bruke voiceover for å kunne fortelle hele historien og bli bedre kjent med hodet hans.
Sigstad og Christensen valgte å ikke lene seg for hardt på historiske klipp, store mengder ble valgt bort.
EVEN: Med en kjent idrettspersonlighet som Aksel kan man lett lage en lang sportskavalkade med opp- og nedturer fra en innholdsrik karriere. Her ble mye valgt bort for at vi skulle få mer tid sammen med Aksel i “nåtid”. Vi har også diskutert mye rundt hvor teknisk vi skulle beskrive alpint som sportsgren, men endte opp med å bruke en sekvens med point of view og FPV-dronebilder for å beskrive hva alpint er. Ikke så mye teknisk prat om hvor fort det går og hvor isete det er.
Den vennskapelige konkurransen med landslagskollega Kjetil Jansrud er både rørende og motsetningsfull. Når ble det klart at den kunne brukes som en fremdrift i fortellingen?
EVEN: Kjetil har spilt en sentral rolle i Aksels alpinliv, spesielt de siste ti årene av karrieren. Det at de har utviklet et tett vennskap, en god kultur og en sunn konkurranse var selvsagt noe vi ønsket å ha med i filmen. Resultatene de hadde i OL og VM la jo et godt dramaturgisk grunnlag. De er såpass gode venner at de både kan tulle med hverandre og være innbitte konkurrenter. Aksel er ikke en mann som går rundt og skaffer seg uvenner og bitre konkurrenter, så en slik karakter finner man ikke i hans univers. Derfor er det veldig fint å kunne skildre vennskapet med Jansrud, som er noe annet enn den klassiske sportshistorien med to arge konkurrenter som ikke snakker sammen.
Hva synes Aksel selv om filmen?
FILIP: Aksel synes det er slitsomt å se filmen. Han gjenopplever intense situasjoner fra hans eget liv i fullt kinoformat, komprimert ned til en time og femti minutter. Når der er sagt, så er han happy med hvordan filmen ble, og at noen av hans viktigste støttespillere – familien og støtteapparatet også kommer frem i lyset.
Som en viss film om en britisk agent, har Aksel blitt koronautsatt tre ganger. Filmskaperne ser frem til å gå videre.
FILIP: Det blir veldig godt å få den ut til folket nå. Vi er i utvikling på flere dokumentarprosjekter og gjør i tillegg utvalgte reklameprosjekter i ny og ne. Det er absolutt spennende tider og vi gleder oss til alt som kommer.
Aksel har kinopremiere på fredag.
