Norsk filminstitutt er midt i en krevende periode. Ikke før organisasjonen hadde fått ny direktør, slo pandemien inn og satte det meste på vent. Mange av de endringsprosessene som var varslet ble utsatt eller forsinket til fordel for midlertidige krisetiltak, og bransjen har hatt nok med å holde hodet over vannet. Nå som situasjonen har stabilisert seg nogenlunde er NFI kommet videre i prosessen. En av planene ser ut til å være å endre noe av innretningen på den tradisjonelle konsulentordningen og splitte opp Utviklings- og produksjonsavdelingen (UPA) i to avdelinger. Det har skapt reaksjoner i fagmiljøene, både innad i NFI og utad i bransjen.

Vi vet ikke om alle de fire fagkapasitetene som nylig sa opp jobbene sine i NFI gjorde det i protest mot denne utviklingen, men vi vet at noen av de gjorde det. Både Ståle Stein Berg (seksjonsleder, kunstnerisk vurdering), Asle Vatn (filmkonsulent på åremål), Anne B. Sørensen (filmkonsulent på åremål) og Kari Moen Kristiansen (rådgiver, talentprogram) har sagt opp sine stillinger. Det er et oppsikstvekkende frafall av profilerte fagpersoner.

Ingen av dem ønsker å uttale seg før oppsigelsestiden deres er gått ut. Men våre kilder internt i NFI og de med nærhet til organisasjonen peker på noen bekymringspunkter som kan ha stått sentralt for deres avgjørelse. Et av dem er at oppdelingen av UPA ikke er faglig begrunnet og truer konsulentordningens autonomi. Selv om det ikke er besluttet, er det blant annet foreslått som en mulighet at konsulentens budsjettansvar flyttes opp i de to nye avdelingene. Det betyr at konsulenten kan innstille en kandidat for tilskudd, men at det kan overprøves. I så fall vingeklippes en helt essensiell del av konsulentens selvstendige ansvar, og det blir umulig for det eksterne produksjonsmiljøet å vite hva man har å forholde seg til fordi konsulentens ord ikke er det siste ordet. Den forutsigbarheten bransjen har tatt for gitt i flere tiår kan stå for fall.

«Viktig fagkompetanse forsvinner»

Åse Kringstad, leder av Virke Produsentforeningen, er bekymret for at en ordning som har fungert godt, tross enkelte feil og mangler, kan bli alvorlig svekket.

– Vi i Virke er bekymret for situasjonen i NFI nå. Den omorganiseringen som foregår fører til at NFI mister viktig fagkompetanse. De sier de har gode søkerlister til de utlyste stillingene, det er mulig, men det er altså sentrale folk som forsvinner. Det vi ser er at kjernekompetanse på spillefilm forsvinner fra konsulentordningen og det vil kunne få konsekvenser for det innholdet som skapes. En forvaltningsorganisasjon som NFI må ha solid fagkompetanse for å kunne skjøtte sine kjerneoppgaver. Nå oppstår det diskontinuitet ved at de mister konsulenter midt i en åremålsperiode. I tillegg finner det sted omrokkeringer internt og Utviklings- og produksjonsavdelingen UPA stykkes opp i to avdelinger, uten at vi får innblikk i hvordan det skal kunne fungere mellom de to nye direktørene (Anders Tangen er nylig ansatt i den ene av disse stillingene, Lars Løge sitter i den andre. Journ.anm.). De skal samarbeide om konsulent- og markedsordningen, men foreløpig er det uklart hvordan kommandolinjene skal være. Hvem skal ha hovedansvaret for spillefilmen?

Kringstad understreker at endringsprosesser kan være viktige, men etterspør en åpenhet om hva man ønsker å oppnå med dem.

– Filmbransjen skal ikke være og har aldri vært en konserverende bransje. Men det betyr ikke at man skal kaste om på alt som var bra og fungerte. Vi har hatt møter om endringer av forskrifter med NFI, der vi brukte masse ressurser på å utarbeide grundige innspill til dette. Men så opplever vi at vi ikke blir hørt eller får  gjennomslag på de viktigste punktene. Under filmfestivalen i Haugesund fikk NFI kritikk for ikke å være tydelige på hva slags ansvar NFI skal ha for kinofilmen framover. Det er fint med nye strategier, men de sier ikke noe om hva som skal være kjerneoppgavene til NFI. Kjernen må være å oppfylle de filmpolitiske målene. Det er bra at man tenker på nye markeder og hvordan man kan få flere finansielle bein å stå på, men det må være sentralt å bygge opp under det som fungerer godt allerede. Vi må ha en sterk konsulentordning som fungerer side om side med en markedsordning.

Akkurat nå er tilbakemeldingen fra Virkes medlemmer at ingen av ordningene ser ut til å fungere optimalt, forteller hun. Det er blitt verre kår, uavhengig hvilken sjanger eller marked produsentene jobber innenfor. Kringstad ønsker en bedre dialog med NFI og bedre prosesser framover.

– Vi er ikke en forhandlingspart, sier NFI og KUD, og det forstår vi. Men vi opplever det som rart at ikke produsentene blir tatt mer på alvor. Vi skjønner at man må ta noen grep når man fra politisk hold får signaler om at filmfondet ikke blir styrket vesentlig. Men det var under den sittende regjeringen. Nå står vi overfor et mulig regjeringsskifte. Bransjen har levert gode resultater, med pris i Cannes som et av flere høydepunkter. Da må man sikre og styrke denne framgangen, ikke undergrave den. Vi ønsker å være medspiller til en konstruktiv debatt om hva NFIs kjerneoppgaver skal være. For at Storting og politikere skal kunne ta gode avgjørelser er det viktig at NFI har tillitt til oss og omvendt. Akkurat nå er den tilliten skjørere enn på lenge.

Hva ønsker NFI å oppnå?

Produsent Synnøve Hørsdal (Maipo) deler Kringstads bekymring og etterspør en bedre begrunnelse for de endringene som nå signaliseres.

– Jeg stusser over delingen av UPA. Jeg kan ikke se noen god begrunnelse. Enten pulveriseres ansvaret, eller så skyves det opp et ledd. Da er det den øverste ledelsen ved direktøren som får større innflytelse over ordningen og de faglige hensynene. Kompetanseflukten er alvorlig, fordi den rammer spillefilmen spesielt. Det får en til å spørre seg i hvilken retning NFI er på vei. Det er personer med bred og dyp erfaring fra spillefilmen som nå forsvinner.

Hun har forståelse for at man ville flytte på kompetanse. Men om kompetansen forsvinner helt, eller blir flyttet vekk fra ansvaret, hva sitter man igjen med?

– Det er så utydelig hva man ønsker å oppnå. Man har sagt at man vil få inn en ny direktør sammen med den nåværende i UPA, for å få innholdet opp i ledergruppa. Betyr det at konsulenten bare skal gi sine innstillinger, og så skal de velge? Blir det i realiteten de som styrer repertoaret? Da tar man vekk den kunstneriske vurderingen som har vært så sentral for ordningen over mange tiår. Det er ganske dramatisk.

Marianne Kleven, leder i Norske filmregissører, opplever at signalene skaper uro hos regissørene.

– Dette er jo alvorlig. Vi opplever at vi det siste året har fått en mer åpen kommunikasjon og faste møter med NFI, både som kunstnerorganisasjoner og sammen med alle bransjeorganisasjonene. Direktør Kjersti Mo har ønsket tettere dialog og vi skal ha et nytt møte fredag 10.september. Likevel har vi ikke blitt informert om oppdeling av UPA i disse møtene, noe jeg synes er rart. Hvis det også er endringer i budsjettansvar eller poster burde vi blitt orientert, slik som tidligere direktører har gjort i halvårlige budsjettgjennomganger.

Hun er spesielt bekymret over frafallet av sentrale fagpersoner som også har betydd mye for dialogen mellom bransjen og NFI.

– Vi har hatt en god dialog med Ståle Stein Berg, han er en sterk fagperson med høy tillitt i bransjen. Det blir et stort tap for NFI, og for oss, at han nå forsvinner. Det er han som i hovedsak har forklart alle endringene i støtteordningene for oss, når vi blant annet har vært spesielt bekymret for nedleggelse av manusordningen og Nye Veier. Ståle har vært en av de som har forsikret oss om at NFI vet hva de driver med og manuskonsulenter med skrivende erfaring fortsatt skal finnes på huset. Vi forventer at NFI nå rekrutterer og ansetter flere manusforfattere og regissører som konsulenter. Viktigheten av å møte konsulenter på NFI som forstår manus og regi-faget i dybden kan ikke understrekes nok, og derfor er det et ekstra stort tap at Ståle forsvinner. Konsulentordningen er jo NFIs DNA, det som gjør NFI til en innovativ medspiller i samfunnet, ikke kun et fond. Vi forventer bekreftelse på at konsulentrollen ikke svekkes på møtet 10. september.

Ledelsen i Norsk filminstitutt har blitt kontaktet for kommentar og sier de trenger mer tid på å svare.