«Ingen hverdag mer – nå kommer filmen om Gunvor Hofmo og Ruth Maier!»

Det skriver Elsa Kvamme på sin Facebookside i dag. Årsaken er tildelingen fra Viken filmsenter som er et avgjørende skritt nærmere ferdiggjøring av et filmprosjekt vi skrev om allerede i 2016. Da fortalte Kvamme om planene om å skildre forholdet mellom den norske forfatteren Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier.

Sistnevnte ble tvangssendt med Donau ut i Oslofjorden den fatale dagen i 1942 sammen med de andre norske jødene – den samme hendelsen som Den største forbrytelsen kretser rundt. Nesten alle skulle bli myrdet i gasskamrene i Auschwitz.

Kvamme baserer dokumentarfilmen på Ruth Maiers dagbøker som forfatteren Jan Erik Vold kom over da han forsket på forfatterskapet til Hofmo. Der kom det fram at de to kvinnene hadde hatt et lidenskapelig forhold og et unikt, intellektuellt fellesskap.

Det er Julia Schacht og Ingvild Holthe Bygdnes som fortolker henholdsvis Maier og Hofmo i de dramatiserte scenene.

Ingen hverdag mer er en historie uten de tradisjonelle krigsheltene, men to unge kvinner «som var forelsket i livet, verden og hverandre, og, som Gunvor Hofmo sa i ettertid: «Ikke visste at sånn ondskap fantes».

Kvamme mener Ruth Maiers skjebne har en del til felles med historien om Anne Frank.

– Vi blir kjent med et ungt, lidenskapelig menneske som blir offer for et rasistisk basert folkemord. Ruth Maier tror hun er reddet da hun får asyl i Norge, tre år senere blir hun deportert og drept. Hun hadde vært glemt, om det ikke var for Gunvor Hofmo som har udødeliggjort henne gjennom sin diktning og Jan Erik Vold som finner dagbøkene. Gunvor nektet å glemme, i motsetning til den rådende tidsånden like etter krigen.

Historien om Hofmo og Maier har det meste: på ene siden et lidenskapelig, romantisk kammerspill, på andre siden krigens episke og brutale vinder som rykker stadig nærmere. Kvamme har ønsket å ivareta begge deler i filmen.

– Dette bygger jo på en sann historie alle vet fasiten på, men ikke hva som ledet til hva og hvorfor. Det er jo en slags Romeo og Julie-historie, hvor det ikke er familiestrid som dreper Ruth, men drømmen om et «hvitt” samfunn, fritt for “jødiske parasitter”.  Men kjernen er møtet mellom to sjarmerende, men motsetningsfylte unge kvinner. Det er lidenskapen og spillet mellom dem som skaper den indre dramatikken, og når det ser ut som de omsider har det trygt, husker Gunvor at hun egentlig er forlovet. Men “haien” er ikke Gunvor, men de som tror at et raserent Norge kan bli senter for det nye Stor-Germania. Og de som hater kvinner fordi de utfordrer den tradisjonelle kvinnerollen.

Dagbøkene er en tredje dimensjon i historien, forteller Kvamme. De er både Ruths innerste tanker og et fysisk objekt.

– Hun har fantastiske oneliners, som hun iblant tenker, sier høyt eller bruker i dialog med Gunvor. Det hender også at dagboken smugleses. I siste akt blir dagboken et fysisk objekt som overlever Ruth, og setninger derfra blir Gunvors redning da hun blir “gal” og trues av lobotomering.

Prosjektet har mottatt tilskudd fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen, Regjeringens gaveforsterkningsfond og NRK. Klipper er Marius Smit; Kjell Vassdal og Nils Petter Lotherington har foto; maskør er Veslemøy Fosse Ree og Helene Linnea Kvale. Henning Sommerro står for musikken.

Viken filmsenter ga også tilskudd en rekker andre prosjekter i samme runden. Les om om de her.