De 11. Arabiske filmdager (11.-17.mars) i rekken er full av filmer av høy internasjonal kvalitet, lover festivalens programsjef Gjermund Granlund. Dette på tross av en internasjonal pandemi som har rammet filmbransjen hardt. Som så mange andre filmfestivaler er Arabiske filmdager i år en digital festival. For første gang kan festivalen dele de nøye utvalgte filmene i programmet til alle sofakrokene i hele Norge. Her kommer en liten smørbrødliste med tips fra programsjefen.

Gaza Mon Amour

Gaza mon amour er en kjærlighetshistorie mellom Issa og Siham som begge er i sekstiårene og bor på Gaza i Palestina. Issa har vent seg til tilværelsen som ensom, og ignorerer søsterens konstante dytt om å finne seg en kone. Men innerst inne er han hemmelig forelsket i Siham, som for øvrig spilles av en av Midtøstens største filmstjerner, Hiam Abbas. En kveld får Issa en gammel romersk statue i garnet og plutselig snus hele livet på hodet. Gaza mon amour er en morsom, absurd og ikke minst romantisk historie, om Issa som i voksen alder får mot til å jobbe seg gjennom sine innestengte lyster og ønsker.

It Must be Heaven

Endelig blir det mulighet for publikum i Norge å se siste filmen til Elia Suleiman som konkurrerte om Gullpalmen i 2019. Oppskriften er den samme som i den palestinske mesterregissøren tidligere filmer: Suleimans alter ego, ES, skal forsøke å finne ut hva som ligger i ord som «identitet» og «hjemland». Resultatet er en svært fornøyelig historie som bringer den stumme ES fra hjembyen Nasaret, der sitrontreet hans vannes hyppig av naboen, til Paris, der han forsøker å skrive, men avbrytes av en insisterende fugl på tastaturet – og videre til New York for å selge manuset til sin siste film. Krevende og morsom, og en film som det er umulig å se uten å mene noe om.

Black Medusa

Black Medusa handler om Nada, en ung tunisisk kvinne som lever et dobbeltliv. På dagtid er hun ganske stille og reservert, men om kvelden drar hun ut på byen for å sjekke opp menn. Hun lar dem fortelle sine historier, doper dem ned og angriper dem. Dette er ikke en film for sarte sjeler. Men om du setter pris på kunstnerisk ambisiøs film med stilistiske voldsscener er dette filmen for deg!  På mange måter kan man se på Black Medusa som et slags film noir-portrett av det moderne Tunisia, som blander inn metoo-tematikk på en grotesk, eksplisitt og interessant måte.

Ayouni

Ayouni (som betyr «mine øyne» på arabisk – et uttrykk for kjærlighet) går gjennnom et av de mest hjerteskjærende kapitlene i den syriske historien, nemlig tvangsutsendelsen av mer enn hundre tusen syrere. Dokumentaren er en gripende påminnelse om hva IS og det syriske regimet frykter mest: pro-demokratisk og ikke-voldelig aktivisme utført av mange og modige syrere. Filmen kompletteres av en samtale om samme tematikk med Midtøsten-forsker og forfatter Frida Nome om boken hennes De savnede.

The Dissident

Arabiske filmdager viser også film om den arabiske verden. Denne amerikanske filmen handler om et tema som er viktig å få løftet frem. Den Oscar-vinnende regissøren Bryan Fogels (Ikaros, 2017) forteller en uhyggelige og detaljerte beretning om et høyst reelt mord på samfunnskritikeren Jamal Khashoggi i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul i 2018. Gjennom en rekke kilder nøster Fogel opp en konspirasjon i et omfang man nesten ikke kan fatte. En rystende historie som får virkelig sprengkraft når den ses i sin helhet. Og med den nylig publiserte CIA-rapporten som konkluderer med at kunnskapen om drapet, og kanskje også bestillingen av det, involverer en av de stigende politiske stjernene i den arabiske verden – ingen ringere enn selveste kronprinsen.