«Kunstneren og Tyven» er den mest roste norske filmen i år, men kan likevel ikke nomineres som Norges Oscar-kandidat. Det kan heller ikke «Gunda» som hylles like unisont av kritikerne. – Oscar-akademiet har for rigide kriterier for hvilke filmer som kvalifiserer, mener Svend B. Jensen i Arthaus.
Den norske dokumentaren Kunstneren og tyven har etter festivalpremieren i USA og kinopremieren her hjemme, opplevd en hyllest som har vært få norske filmer forunt i nyere tid. Både amerikanske og norske kritikere har vært unisone i sin ros av filmen, og det var knapt en av dagspressens anmeldere her hjemme som ikke ga en sekser. Likevel kan filmens regissør Benjamin Ree se langt etter å stille som norsk kandidat til årets Oscarpris for beste internasjonale langfilm (den norske kortlisten presenteres denne uken). Det skyldes Oscar-akademiets reglement, som diskvalifiserer filmer som i hovedsak har engelsk dialog.
En annen norsk film som heller ikke kvalifiserer til denne kategorien Oscarpris, er Gunda, som hadde premiere på Berlinalen, men ennå ikke har hatt norsk kinopremiere. Filmen ble overrøst med strålende kritikker etter Berlin og påfølgende festivaldeltakelse andre steder. Filmen fikk ekstra drahjelp da Joaquin Phoenix ble så begeistret for den at han ble med som executive produsent. Det ville vanligvis vært et kraftig insentiv for en films Oscar-sjanser, men til ingen nytte: Gunda er nemlig regissert av den russiske filmskaperen Victor Kossakovsky og har blant de norske en rekke utenlandske fagarbeidere på rulleteksten. Det diskvalifiserer filmen fra å kunne nomineres, selv om produsenten Sant og Usant er like helnorsk som grisen i hovedrollen og filmen er spilt inn på en gård i Norge.
Filmens norske distributør, Svend B. Jensen i Arthaus, synes Oscar-akademiets regelverk blir altfor rigid.
– Det er oppsiktsvekkende at Oscar-akademiet har så strenge kriterier for hvilke filmer som kvalifiserer til å representere et land. Spesielt med tanke på at fantastiske filmer som Kunstneren og tyven og Gunda ikke kan stille for Norge. Selv om akademiet har endret kategoriens navn fra «best foreign language film» til «best international film», får ikke Kunstneren og tyven være med. Gunda faller utenfor fordi store deler av staben ikke har norsk pass eller bor i Norge. Dette er for stivbeint. Norsk filminstitutt hyller filmen som en norsk film når den vises på filmfestivaler i Berlin, New York eller i Amsterdam. Kanskje kunne Gunda ha kvalifisert om grisen Gunda og hennes 10 unger hadde vært mennesker, men dyr har dessverre ikke samme status som oss på to bein.
Oscar-kategorien for beste utenlandske film har ofte vært gjenstand for debatt. Lenge gikk den, som Jensen påpeker, under det intetsigende navnet «beste fremmedspråklige film» (som Aki Kaurismäki spurte: fremmed for hvem?). I 2019 ble kategorien oppdatert til «Best international feature film», men flere omstridte begrensninger står ved lag. I en tid der all film, inkludert Hollywoodfilmen, nesten per definisjon kan oppfattes som internasjonal, vil også forbudet mot engelsk språk i kategorien kunne oppfattes som for snevert. Det har flere nigerianske filmskapere med engelsk som morsmål fått merke, blant andre de som sto bak Nigerias først film produsert for Netflix Original, Lionheart, som ble diskvalifisert (engelsk er et av hovedspråkene i Nigeria). Reglene for hvor mange stabsmedlemmer som må være statsborgere av det aktuelle landet som melder på en film, oppfattes også som rigide, slik Jensen påpeker, ikke minst i en tid der filmarbeidere er nomader som forflytter seg konstant mellom land og kontinenter.
Ingvil Giske i Medieoperatørene er produsent av Kunstneren og tyven. Hun er ikke i tvil om filmens norske identitet, og har tidligere påpekt at den så og si er helfinanisert i Norge. I likhet med Gunda har filmens produsent hatt klare internasjonale ambisjoner med filmen, og intet hadde vært bedre om den hadde fått en Oscar-nominasjon. Likevel mener hun at de nåværende reglene har noe for seg.
– Det er klart at det hadde vært gøy og en ære om Kunstneren og tyven kunne representert Norge, men jeg er ikke sikkert på at det er det beste for den norske bransjen som helhet. Dersom det ble mulig å nominere filmer med hovedsaklig engelsk språk, tror jeg det vil være en fare for at juryen skal prioritere disse av strategiske hensyn, og det synes jeg ikke er bra. Jeg syns det er bra vi har film på norsk som skildrer vår nære virkelighet, det er også i praksis et viktig argument for den offentlige støtten til film. Det er gode norske filmer som jeg unner skikkelig å bli nominert i år, så jeg vil ikke tro at det er noe tap for Norges sjanser om vi faller utenfor. Når det er sagt, kan jeg jo legge til at jeg synes det er skikkelig gøy at noen argumenterer for at en dokumentar kan bli den norske representanten, det er nye toner som jeg applauderer.
Når verken Kunstneren og tyven eller Gunda vil bli lest opp når den norske Oscar-komiteen går ut med sin kortliste denne uken, betyr det ikke at veien til en mulig Oscarnominasjon er helt avstengt. Begge filmer kan i teorien bli nominert til kategorien for beste dokumentar. Veien utenom en offisiell utnevnelse som sitt lands kandidat går gjennom å ha tilbakelagt minst syv dagers premiereløp på henholdsvis en kino i Los Angeles og New York. Eller så må filmen ha vunnet en pris på en filmfestival som kvalifiserer (uavhengig av den nevnte visningen på kino i LA og NY). Både Kunstneren og tyven og Gunda har den toneangivende amerikanske distributøren Neon med på laget, men på grunn av pandemien har ingen kinopremierer funnet sted så langt. Når det gjelder priser, har Kunstneren og tyven forsynt seg rikelig. Filmen fikk den prestisjetunge World Cinema Documentary Special Jury Award for Creative Storytelling under filmfestivalen i Sundance i januar, i tillegg til en rekke andre internasjonale priser. Så langt har Gunda vunnet publikumsprisen på den internasjonale filmfestivalen i Hamburg, men den har fortsatt et langt festivalløp foran seg. Norsk kinopremiere blir det ikke før i romjulen.
«Kunstneren og Tyven» er den mest roste norske filmen i år, men kan likevel ikke nomineres som Norges Oscar-kandidat. Det kan heller ikke «Gunda» som hylles like unisont av kritikerne. – Oscar-akademiet har for rigide kriterier for hvilke filmer som kvalifiserer, mener Svend B. Jensen i Arthaus.
Den norske dokumentaren Kunstneren og tyven har etter festivalpremieren i USA og kinopremieren her hjemme, opplevd en hyllest som har vært få norske filmer forunt i nyere tid. Både amerikanske og norske kritikere har vært unisone i sin ros av filmen, og det var knapt en av dagspressens anmeldere her hjemme som ikke ga en sekser. Likevel kan filmens regissør Benjamin Ree se langt etter å stille som norsk kandidat til årets Oscarpris for beste internasjonale langfilm (den norske kortlisten presenteres denne uken). Det skyldes Oscar-akademiets reglement, som diskvalifiserer filmer som i hovedsak har engelsk dialog.
En annen norsk film som heller ikke kvalifiserer til denne kategorien Oscarpris, er Gunda, som hadde premiere på Berlinalen, men ennå ikke har hatt norsk kinopremiere. Filmen ble overrøst med strålende kritikker etter Berlin og påfølgende festivaldeltakelse andre steder. Filmen fikk ekstra drahjelp da Joaquin Phoenix ble så begeistret for den at han ble med som executive produsent. Det ville vanligvis vært et kraftig insentiv for en films Oscar-sjanser, men til ingen nytte: Gunda er nemlig regissert av den russiske filmskaperen Victor Kossakovsky og har blant de norske en rekke utenlandske fagarbeidere på rulleteksten. Det diskvalifiserer filmen fra å kunne nomineres, selv om produsenten Sant og Usant er like helnorsk som grisen i hovedrollen og filmen er spilt inn på en gård i Norge.
Filmens norske distributør, Svend B. Jensen i Arthaus, synes Oscar-akademiets regelverk blir altfor rigid.
– Det er oppsiktsvekkende at Oscar-akademiet har så strenge kriterier for hvilke filmer som kvalifiserer til å representere et land. Spesielt med tanke på at fantastiske filmer som Kunstneren og tyven og Gunda ikke kan stille for Norge. Selv om akademiet har endret kategoriens navn fra «best foreign language film» til «best international film», får ikke Kunstneren og tyven være med. Gunda faller utenfor fordi store deler av staben ikke har norsk pass eller bor i Norge. Dette er for stivbeint. Norsk filminstitutt hyller filmen som en norsk film når den vises på filmfestivaler i Berlin, New York eller i Amsterdam. Kanskje kunne Gunda ha kvalifisert om grisen Gunda og hennes 10 unger hadde vært mennesker, men dyr har dessverre ikke samme status som oss på to bein.
Oscar-kategorien for beste utenlandske film har ofte vært gjenstand for debatt. Lenge gikk den, som Jensen påpeker, under det intetsigende navnet «beste fremmedspråklige film» (som Aki Kaurismäki spurte: fremmed for hvem?). I 2019 ble kategorien oppdatert til «Best international feature film», men flere omstridte begrensninger står ved lag. I en tid der all film, inkludert Hollywoodfilmen, nesten per definisjon kan oppfattes som internasjonal, vil også forbudet mot engelsk språk i kategorien kunne oppfattes som for snevert. Det har flere nigerianske filmskapere med engelsk som morsmål fått merke, blant andre de som sto bak Nigerias først film produsert for Netflix Original, Lionheart, som ble diskvalifisert (engelsk er et av hovedspråkene i Nigeria). Reglene for hvor mange stabsmedlemmer som må være statsborgere av det aktuelle landet som melder på en film, oppfattes også som rigide, slik Jensen påpeker, ikke minst i en tid der filmarbeidere er nomader som forflytter seg konstant mellom land og kontinenter.
Ingvil Giske i Medieoperatørene er produsent av Kunstneren og tyven. Hun er ikke i tvil om filmens norske identitet, og har tidligere påpekt at den så og si er helfinanisert i Norge. I likhet med Gunda har filmens produsent hatt klare internasjonale ambisjoner med filmen, og intet hadde vært bedre om den hadde fått en Oscar-nominasjon. Likevel mener hun at de nåværende reglene har noe for seg.
– Det er klart at det hadde vært gøy og en ære om Kunstneren og tyven kunne representert Norge, men jeg er ikke sikkert på at det er det beste for den norske bransjen som helhet. Dersom det ble mulig å nominere filmer med hovedsaklig engelsk språk, tror jeg det vil være en fare for at juryen skal prioritere disse av strategiske hensyn, og det synes jeg ikke er bra. Jeg syns det er bra vi har film på norsk som skildrer vår nære virkelighet, det er også i praksis et viktig argument for den offentlige støtten til film. Det er gode norske filmer som jeg unner skikkelig å bli nominert i år, så jeg vil ikke tro at det er noe tap for Norges sjanser om vi faller utenfor. Når det er sagt, kan jeg jo legge til at jeg synes det er skikkelig gøy at noen argumenterer for at en dokumentar kan bli den norske representanten, det er nye toner som jeg applauderer.
Når verken Kunstneren og tyven eller Gunda vil bli lest opp når den norske Oscar-komiteen går ut med sin kortliste denne uken, betyr det ikke at veien til en mulig Oscarnominasjon er helt avstengt. Begge filmer kan i teorien bli nominert til kategorien for beste dokumentar. Veien utenom en offisiell utnevnelse som sitt lands kandidat går gjennom å ha tilbakelagt minst syv dagers premiereløp på henholdsvis en kino i Los Angeles og New York. Eller så må filmen ha vunnet en pris på en filmfestival som kvalifiserer (uavhengig av den nevnte visningen på kino i LA og NY). Både Kunstneren og tyven og Gunda har den toneangivende amerikanske distributøren Neon med på laget, men på grunn av pandemien har ingen kinopremierer funnet sted så langt. Når det gjelder priser, har Kunstneren og tyven forsynt seg rikelig. Filmen fikk den prestisjetunge World Cinema Documentary Special Jury Award for Creative Storytelling under filmfestivalen i Sundance i januar, i tillegg til en rekke andre internasjonale priser. Så langt har Gunda vunnet publikumsprisen på den internasjonale filmfestivalen i Hamburg, men den har fortsatt et langt festivalløp foran seg. Norsk kinopremiere blir det ikke før i romjulen.
