Director’s Cut: Dianas Bryllup

Director’s Cut: Dianas Bryllup

Jeg veksler ofte mellom det tragiske og det komiske, forteller Charlotte Blom om scenen hun har valgt for Rushprint som sin Director’s Cut. «Det er en hårfin balansegang, og jeg forstår at ikke alle ser komedien.»

Dianas bryllup er en fortelling om kjærligheten og forholdet mellom hovedkarakterene Liv (Marie Blokhus) og Terje (Pål Sverre Hagen) som svinger fra første stund; de er uforutsigbare, temperamentsfulle og til tider ganske hensynsløse. Vi ligger tett på både karakterer og situasjoner. Det var vesentlig å følge deres datter Dianas perspektiv gjennom hele fortellingen. Det er hun som står på sidelinja og observerer dette sirkuset gjennom hele sin oppvekst.

Scenen jeg har valgt er tilsynelatende en prosaisk middagssituasjon: Familien er samlet, det er tomatsuppe på menyen. Terje er i sitt ess hvor han underholder barna som sitter intetanende om hvordan dette måltidet kommer til å ende.

I forkant har familien vært på campingtur i Sverige. Alt har ligget til rette for tidenes beste sommerferie, hadde det ikke vært for at Terje havnet på strippeklubb på tampen av ferien. Det han ikke vet er at Diana fulgte etter og ble med han inn. Diana sier ingenting om hva hun har opplevd, derimot lager hun en detaljert tegning av hendelsen.

Scenen representer essensen av hele Dianas oppvekst; om hvor uberegnelig tilværelsen til enhver tid har vært.

I tillegg representerer scenen også en handling som balanserer mellom det lyse og det mørke, som er et sted jeg som filmskaper til stadighet utforsker. I Dianas bryllup finnes en del alvor, samtidig som humoren hele tiden skvulper både under og på overflaten. Komedien løftes frem, selv i de smertefulle scenene.

I god komedie finnes også sverten og smerten. Interaksjonen med barna gjør at denne scenen blir ubehagelig. For meg er dette et godt eksempel på hvordan komedien og tragedien kan virke parallelt. Jeg liker godt at scenen har den dobbelheten i seg. Noen ler godt, samtidig som de forstår alvoret. Andre får seg ikke til å le i det hele tatt. Og det aksepterer jeg. Det er en hårfin balansegang og jeg forstår at ikke alle ser komedien. Filmen kan tolkes på forskjellige måter.

Les vårt intervju med Charlotte Blom om Dianas Bryllup


Sjekk ut tidligere innlegg i Director’s Cut-spalten vår.


 

Director’s Cut: Dianas Bryllup

Director’s Cut: Dianas Bryllup

Jeg veksler ofte mellom det tragiske og det komiske, forteller Charlotte Blom om scenen hun har valgt for Rushprint som sin Director’s Cut. «Det er en hårfin balansegang, og jeg forstår at ikke alle ser komedien.»

Dianas bryllup er en fortelling om kjærligheten og forholdet mellom hovedkarakterene Liv (Marie Blokhus) og Terje (Pål Sverre Hagen) som svinger fra første stund; de er uforutsigbare, temperamentsfulle og til tider ganske hensynsløse. Vi ligger tett på både karakterer og situasjoner. Det var vesentlig å følge deres datter Dianas perspektiv gjennom hele fortellingen. Det er hun som står på sidelinja og observerer dette sirkuset gjennom hele sin oppvekst.

Scenen jeg har valgt er tilsynelatende en prosaisk middagssituasjon: Familien er samlet, det er tomatsuppe på menyen. Terje er i sitt ess hvor han underholder barna som sitter intetanende om hvordan dette måltidet kommer til å ende.

I forkant har familien vært på campingtur i Sverige. Alt har ligget til rette for tidenes beste sommerferie, hadde det ikke vært for at Terje havnet på strippeklubb på tampen av ferien. Det han ikke vet er at Diana fulgte etter og ble med han inn. Diana sier ingenting om hva hun har opplevd, derimot lager hun en detaljert tegning av hendelsen.

Scenen representer essensen av hele Dianas oppvekst; om hvor uberegnelig tilværelsen til enhver tid har vært.

I tillegg representerer scenen også en handling som balanserer mellom det lyse og det mørke, som er et sted jeg som filmskaper til stadighet utforsker. I Dianas bryllup finnes en del alvor, samtidig som humoren hele tiden skvulper både under og på overflaten. Komedien løftes frem, selv i de smertefulle scenene.

I god komedie finnes også sverten og smerten. Interaksjonen med barna gjør at denne scenen blir ubehagelig. For meg er dette et godt eksempel på hvordan komedien og tragedien kan virke parallelt. Jeg liker godt at scenen har den dobbelheten i seg. Noen ler godt, samtidig som de forstår alvoret. Andre får seg ikke til å le i det hele tatt. Og det aksepterer jeg. Det er en hårfin balansegang og jeg forstår at ikke alle ser komedien. Filmen kan tolkes på forskjellige måter.

Les vårt intervju med Charlotte Blom om Dianas Bryllup


Sjekk ut tidligere innlegg i Director’s Cut-spalten vår.


 

MENY