Er det å fjerne filmer med rasistiske ytringer som å feie problematikken under teppet? Marte Stapnes, Gry Rustad og Kjetil Lismoen diskuterer den siste tidens sensur av filmer og serier – også med et skråblikk på den norske filmens framstilling av minoriteter.
Foto: Vivien Leigh og Hattie McDaniel i «Tatt av vinden»
De siste ukene er de fjernet fra strømmetjenester og tv-kanaler, en etter en – fra Tatt av vinden, til tv-serien Cops og så også «tyskerne kommer»-episoden i Hotel i særklasse. Årsaken er at de inneholder rasistiske ytringer eller holdninger.
Hvor skal grensen gå for hva man kan og bør sensurere? Er ikke det å fjerne filmer som å feie problematikken under teppet? Leni Riefenstahls nazi-propaganda Viljens Triumf ble fjernet fra YouTube i fjor, men en av tidenes mest rasistiske filmer, The Birth of a Nation (1915) ligger fortsatt ute. Og hva med den norske filmhistorien og dens framstilling av minoriteter?
Marte Stapnes, Gry Rustad og Kjetil Lismoen satte seg ned i sommervarmen for å diskutere denne utviklingen. De er skjønt enige om én ting: Vi trenger en større diskusjon om hva slags ansvar vi har overfor fortidens rasistiske ytringer og framstillinger på film. Man kan lære mye om film, samfunn og historie ved å gå inn i denne problematikken.
Er det å fjerne filmer med rasistiske ytringer som å feie problematikken under teppet? Marte Stapnes, Gry Rustad og Kjetil Lismoen diskuterer den siste tidens sensur av filmer og serier – også med et skråblikk på den norske filmens framstilling av minoriteter.
Foto: Vivien Leigh og Hattie McDaniel i «Tatt av vinden»
De siste ukene er de fjernet fra strømmetjenester og tv-kanaler, en etter en – fra Tatt av vinden, til tv-serien Cops og så også «tyskerne kommer»-episoden i Hotel i særklasse. Årsaken er at de inneholder rasistiske ytringer eller holdninger.
Hvor skal grensen gå for hva man kan og bør sensurere? Er ikke det å fjerne filmer som å feie problematikken under teppet? Leni Riefenstahls nazi-propaganda Viljens Triumf ble fjernet fra YouTube i fjor, men en av tidenes mest rasistiske filmer, The Birth of a Nation (1915) ligger fortsatt ute. Og hva med den norske filmhistorien og dens framstilling av minoriteter?
Marte Stapnes, Gry Rustad og Kjetil Lismoen satte seg ned i sommervarmen for å diskutere denne utviklingen. De er skjønt enige om én ting: Vi trenger en større diskusjon om hva slags ansvar vi har overfor fortidens rasistiske ytringer og framstillinger på film. Man kan lære mye om film, samfunn og historie ved å gå inn i denne problematikken.
