Foto fra Edda Kino i Haugesund som åpner først

Edda kino i Haugesund er blant kinoene som er først ute med å åpne dørene denne uken, etter at det forrige uke ble klart at regjeringen letter på korona-restriksjonene. Fra og med 7.mai tillates arrangementer med inntil 50 personer.

Edda kino er trolig den i Norge som først er ute med å prøve ut en mer restriktiv kinodrift av kinopublikum før kinoene stengte helt ned tidligere i mars.

– Kommunelegen i Haugesund var en av de som var først ute med å sette en øvre grense på maks hundre personer i større forsamlinger. Da kastet vi oss rundt og tenkte hvordan det kunne løses praktisk, forteller kinosjef ved Edda kino, Marit Sætre Færevåg.

Konklusjonen ble å gå for billetter med unummererte seter som enkleste måte å gjennomføre det på.

– Jeg vet andre har brukt andre løsninger, og at det å reservere seter har vært mer komplisert, derfor kjører vi unummerert. Man vet heller aldri hvem som kommer fra samme husstand og skal sitte sammen. I store saler går det fint å ha et tak på femti gjester. I de mindre salene må vi ta vurderinger på hvor mange seter vi kan reservere per sal og likevel overholde én meters avstand mellom folk, forteller Færevåg.

Hun oppgir at det å få ut nødvendig informasjon til publikum er det viktigste. Dette gjelder informasjon om smittevernrutiner ved kinoen, og at betaling av billetter kun kan skje digitalt. Dette for å oppbevare kontaktinformasjon knyttet til billetter automatisk, av smittesporhensyn.

– En ansvarlig arrangør må vite hvem alle de femti i hver sal er, for å kunne bidra i smittesporingsarbeidet. Vi må faktisk oppbevare kontaktinfo, men kan slette dette etter to uker, sier Færevåg.

Videre regnes én forestilling som ett arrangement med et tak på 50 stykker, noe som innebærer at kinoen må påse at det aldri er mer enn dette antallet i foajeen utafor kinosalene.

– Det bør være minst en halv time til neste kinovisning, så det ikke blir for mange folk utafor salene, forteller Færevåg.

I de største salene blir det praktisert å bruke forskjellige seterader for hver nye forestilling.

– Har vi kun tre forestillinger per dag, vil man aldri bruke samme rad til gjestene i de største salene. Vi bruker nok ikke samme sete to ganger per dag. I mindre saler skal vi lage en plan for hvordan vi løser setefordeling og rengjøring mellom forestillingene, opplyser kinosjefen.

Det blir selvsagt også gjort grundig renhold av salene imellom forestillingene.

– Vi vil desinfisere toaletter, dørhåndtak, berøringspunkter i saler regelmessig. Noe av fordelen vår som arrangør nå, er at alle er kjent med normale smittevernsrutiner når de går i en butikk fra før, og vil mer automatisk forholde seg til disse rutinene på kinoene  også, tror hun.

Ønsker høyere tak

Den siste uka har også bransjeorganisasjonen Film & Kino, i samarbeid med norske kinoer, laget en mal for myk start. Som medlem av den europeiske kino-organisasjonen UNIC har de fått et forslag til en smittevernsoppstart sammen med andre kino-organisasjoner i Europa. Det opplyser Jørgen Stensland i Film & Kino.

– Med UNIC sin modell som utgangspunkt har vi laget et forslag og fått med innspillene fra andre aktører, som frisørsalonger, museene og treningsstudioer, og sendt inn til Kulturdepartementet i begynnelsen av forrige uke. Dette i samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonen Virke, der Film & Kino er medlem, forteller han.

Stensland mener imidlertid at taket på 50 deltakende i kinosalene kan være for lavt for mange kinoaktører, noe også Virke har uttalt til Kinomagasinet.

– Det går et stort skille mellom kommunale og private kinoer. De kommunale har ikke operert med permitterte ansatte i så stor grad, og har fortsatt folk i arbeid. Og det er heller ikke fare for konkurser. Men for private kinoaktører med store saler og sentre, vil det være et problem å ha mange mennesker på jobb, som det må være i store kinosentere, noe som ikke er helt formålstjenelig når det ikke kan være flere enn 50 tilskuere per storsal. Da kan man komme i en situasjon der man faktisk taper penger. Salene er ganske store og de store aktørene har flest permittert, forteller Stensland.

Derfor foreslo Film & Kino å ha en publikumsbregrensning på mellom 50 og opp til 200 mennesker i en sal, i dokumentet som ble sendt til Kulturdepartementet.

– Vi tenkte at antallet mennesker skulle gjelde i forhold til de ulike salstørrelsene, og at avstanden på én meter mellom publikum inne i salene er det som gjelder. Det kan jo hende det kan bli rom for enda fler i de store salene etter hvert. Storsalen på Colosseum har jo plass til nesten tusen stykker. De kommunale kinoene som er organisert som kommunale foretak vil også ha de samme problemene i forhold til å kunne tape penger, og vil derfor muligens vente med oppstart.

Blir det noen nye filmer?

Stensland antar likevel at majoriteten av de 205 kinoene i Norge som er én- eller tosals-kinoer, nå vil åpne helt. Han anslår at også de store kinosenterene vil gjøre vurderinger på hvor mye av kapasiteten de skal åpne, og hvor mange det lønner seg å ha på jobb for å få til en løsning som fungerer også for disse.

– Ringen åpner fredag 8.mai, Nordisk film kino planlegger åpning uka etter igjen, den 15.mai, og Odeon planlegger vel på litt lengre sikt, så de skal diskuteres neste uke. Men det blir godt å komme i gang igjen – selv om det ikke blir noen nye filmer i salene, sier Stensland.

– Det gjennomføres en undersøkelse, kalt «Filmvaner 2020» i regi av Filmweb, Media Direct, Kulturmeglerne og Film & Kino som ikke er avsluttet, men rundt 10 000 respondenter har allerede svart. Denne viser at svært mange ser frem til at kinoene åpner igjen, og at publikum har stor tiltro til at Kino-Norge vil gi gode smittevernløsninger som gjør at de føler seg trygge.

Det er imidlertid vanskelig å vite hvilke filmer som vil bli satt opp som de første nye premierene, og når det vil skje.

– Hva som skjer internasjonalt, er helt avgjørende. Og det er vanskelig å spå. Selv om veldig mange lovpriser de digitale strømmekanalene, så er det ikke der distributørene tjener pengene sine. Det er på kino. Store Hollywood-filmer er utsatt i ganske lang tid. Hvis ikke kinoene starter opp igjen i de store landene snart, vil premierene antakelig bli ytterligere utsatt. Man vil ikke sette opp en film om den ikke får fullt kino-potensiale. Det at de store markedene åpner alle kinoene sine, er avgjørende for at nye filmer skal få sine premierer. Vi får håpe det skjer til høsten igjen, som nok er det scenariet som er tidligst sannsynlig.