Norske kinosjefer tror det kan ta et halvt år før kinoene kan gå som normalt igjen. Og selv da blir ikke alt som før: – Når 75 prosent av repertoaret kommer fra Hollywood, og mange av titlene er flytta til neste år, får det betydning for hva som skjer videre, sier Arild Kalkvik i Trondheim kino.
Foto: Visning av «Fremad» på toppen av bygarasjen i Bergen i påsken (foto: Scanpix)
– Det er veldig stor forskjell på hvordan følgene blir for de ulike kinoene, forteller Arild Kalkvik i Trondheim kino. De måtte som samtlige kinoer i landet stenge i ukene før påske, og får ikke åpne igjen før 15.juni. Men datoen er, i likhet med andre datoer under koronapandemien, bare foreløpig når det er unntakstilstand.
– For oss store aktører som leverer overskudd til våre eiere, sitter med dyre leiekontrakter og må ha en viss inntektsmengde for at det skal gå rundt, er løsningen å permittere folk for å kutte kostnader, og kompensere tapene gjennom støtteordninger. Kontantstøtten er det som kan bli livbøyen for oss, sier Kalkvik.
– Nå har det gått en måned og vi vet det vil minst gå to måneder til. Så langt har kommunen sentralt anbefalt sine arbeidsgivere om å ikke permittere folk, det gjør situasjonen annerledes for kommunale kinoers ansatte. Bygdekinoen, som drives av Film&Kino, har også måttet permittere ansatte, forteller han.
Den administrerende direktøren i Trondheim kino mener det å spå fremtidige scenarier handler mer om du er født positiv eller negativ.
– Men ingen tror at den dagen vi skrur på «på»-knappen, så kommer alt til å være normalt. For det første vil det trolig være restriksjoner, med maks tak på antall folk som kan være samlet. Instrukser om å plasserer folk i rutenett i salen, den typen ting. Det blir begrensa kapasitet. Men så har du problem nummer to, og det er at alt av filmpremierer er blitt flytta på, påpeker han.
– Når 75 prosent av repertoaret kommer fra Hollywood, og mange av titlene er flytta til neste år, får det betydning for hva som skjer når kinoene får åpne igjen. Du skjønner det jo når produksjonene også flytter på seg. Mange filmer som skulle komme til høsten, kommer nå på våren til neste år. Og så videre. Nå vet vi at norske filmer som «Kampen om Narvik, Hitlers første nederlag» heller ikke kommer til jul, og andre store filmer flyttes på. Vi vet ikke hvor stor kapasitet vi kan åpne med, og vi vet ikke veikartet – hva kan vi vise?
Også i Nordisk Film Kino holder programdirektør Christin Berg og de ansatte lukket frem til 15.juni. Foreløpig.
– Vi vet ikke mer enn de restriksjonene vi har fått, og må følgelig forholde oss til situasjonen. Vi forbereder oss på ulike scenarier i forhold til hvilke restriksjoner som vil kunne gjelde når vi kan åpne igjen, sier hun.
– Kanskje det blir en forsiktig åpning i saler med et begrenset antall kinogjester. Vi lager scenarier i forhold til antall ansatte, åpningstider, forestillingstider og så videre. Ikke minst: dersom vi skal åpne 15. juni, må vi vite hvilke filmer vi har å vise da. Vi er jo prisgitt den filmtilgangen vi har.
Berg peker også på det at mange premierer er flyttet til ut på høsten og til 2021.
– Vi vet selvsagt heller ikke om disse kan bli flyttet på igjen. Blir ikke kinoene åpnet i Statene, så blir også våre premieredatoer flyttet. Vi er prisgitt en internasjonal bransje, vi er i en global industri. Men, foreløpig har store filmer som «Mulan», «Tenet» og «Wonder Woman 2» lagt seg på premieredatoer i sommermånedene. Vi krysser fingrene for en storstilt kinoåpning i sommer. Ikke minst gleder vi oss til at «Børning 3» cruiser inn på kinoene i midten av august.
I mellomtiden arrangerer Filmweb drive-in-kino på Telenor Arena i samarbeid med Nordisk Film Kino og Odeon.
– Det er en hyggelig ting å gjøre, og nettopp noe som tilfredsstiller den trangen til å kunne tilby folk filmer på stort lerret. Mange har snudd seg rundt for at våre trofaste gjester skal få kino-følelsen. Nå sitter jeg og finpusser filmprogrammet for helgen, forteller Berg, som også informerer om et vellykket påskebesøk og positive tilbakemeldinger.
– Det er veldig begrensa hva vi kan gjøre, men drive-in er trygt, profesjonelt og en fin ting å gjøre, sier hun.
Arild Kalkvik driver også drive-in kino om dagen, men er bekymret for å gå tom for filmer å vise i dette formatet.
– Vi ser dette allerede nå. Ulike filmer er passende for ulike settinger. Du rigger ikke til en drive-in kino for 200 biler for å se en smal kvalitetsfilm hvis den normalt ville blitt vist i en veldig liten sal. Vi prøver å trekke store publikumsgrupper for å holde på et publikum. De filmene som lider nå, er kvalitetsfilmene. Selv om en film som «Parasitt» gikk bra også på drive-in, så må man gå for de store titlene i stort format. Men når det åpner for å kunne møtes i større grad, vil utekino også kunne være et alternativ, forteller han.
Det vil fort ta et halvt år før kinoene er tilbake til normalen fra før koronakrisen, tror Kalkvik.
— Det at vi starter opp igjen med gradvis redusert kapasitet og mangel på filmer, vil fort kunne føre til at vi er tilbake der vi forventet å være rent besøksmessig først om et halvt år. Samtidig vil jeg si at store titler som «Børning 3», James Bond-filmen «No Time To Die» og norske barnefilmer vil ha stor betydning for å løfte kinobesøket igjen til de høydene det var. Men kapasiteten blir kutta. Kommer det færre filmer enn forventa, vil det gå færre folk på kino, sier han.
Det betyr ikke at han ikke er optimistisk:
– Folk er sosiale dyr, og de kommer tilbake. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta. Uten kinomarkedet er markedet for norsk film og Hollywoodfilm langt lavere. De fleste filmene som skulle kommet ut, blir utsatt, i stedet for å bli lagt ut på strømmekanalene. Det viser bare hvor avhengige studioene er av kinoene og det publikummet det genererer.
Norske kinosjefer tror det kan ta et halvt år før kinoene kan gå som normalt igjen. Og selv da blir ikke alt som før: – Når 75 prosent av repertoaret kommer fra Hollywood, og mange av titlene er flytta til neste år, får det betydning for hva som skjer videre, sier Arild Kalkvik i Trondheim kino.
Foto: Visning av «Fremad» på toppen av bygarasjen i Bergen i påsken (foto: Scanpix)
– Det er veldig stor forskjell på hvordan følgene blir for de ulike kinoene, forteller Arild Kalkvik i Trondheim kino. De måtte som samtlige kinoer i landet stenge i ukene før påske, og får ikke åpne igjen før 15.juni. Men datoen er, i likhet med andre datoer under koronapandemien, bare foreløpig når det er unntakstilstand.
– For oss store aktører som leverer overskudd til våre eiere, sitter med dyre leiekontrakter og må ha en viss inntektsmengde for at det skal gå rundt, er løsningen å permittere folk for å kutte kostnader, og kompensere tapene gjennom støtteordninger. Kontantstøtten er det som kan bli livbøyen for oss, sier Kalkvik.
– Nå har det gått en måned og vi vet det vil minst gå to måneder til. Så langt har kommunen sentralt anbefalt sine arbeidsgivere om å ikke permittere folk, det gjør situasjonen annerledes for kommunale kinoers ansatte. Bygdekinoen, som drives av Film&Kino, har også måttet permittere ansatte, forteller han.
Den administrerende direktøren i Trondheim kino mener det å spå fremtidige scenarier handler mer om du er født positiv eller negativ.
– Men ingen tror at den dagen vi skrur på «på»-knappen, så kommer alt til å være normalt. For det første vil det trolig være restriksjoner, med maks tak på antall folk som kan være samlet. Instrukser om å plasserer folk i rutenett i salen, den typen ting. Det blir begrensa kapasitet. Men så har du problem nummer to, og det er at alt av filmpremierer er blitt flytta på, påpeker han.
– Når 75 prosent av repertoaret kommer fra Hollywood, og mange av titlene er flytta til neste år, får det betydning for hva som skjer når kinoene får åpne igjen. Du skjønner det jo når produksjonene også flytter på seg. Mange filmer som skulle komme til høsten, kommer nå på våren til neste år. Og så videre. Nå vet vi at norske filmer som «Kampen om Narvik, Hitlers første nederlag» heller ikke kommer til jul, og andre store filmer flyttes på. Vi vet ikke hvor stor kapasitet vi kan åpne med, og vi vet ikke veikartet – hva kan vi vise?
Også i Nordisk Film Kino holder programdirektør Christin Berg og de ansatte lukket frem til 15.juni. Foreløpig.
– Vi vet ikke mer enn de restriksjonene vi har fått, og må følgelig forholde oss til situasjonen. Vi forbereder oss på ulike scenarier i forhold til hvilke restriksjoner som vil kunne gjelde når vi kan åpne igjen, sier hun.
– Kanskje det blir en forsiktig åpning i saler med et begrenset antall kinogjester. Vi lager scenarier i forhold til antall ansatte, åpningstider, forestillingstider og så videre. Ikke minst: dersom vi skal åpne 15. juni, må vi vite hvilke filmer vi har å vise da. Vi er jo prisgitt den filmtilgangen vi har.
Berg peker også på det at mange premierer er flyttet til ut på høsten og til 2021.
– Vi vet selvsagt heller ikke om disse kan bli flyttet på igjen. Blir ikke kinoene åpnet i Statene, så blir også våre premieredatoer flyttet. Vi er prisgitt en internasjonal bransje, vi er i en global industri. Men, foreløpig har store filmer som «Mulan», «Tenet» og «Wonder Woman 2» lagt seg på premieredatoer i sommermånedene. Vi krysser fingrene for en storstilt kinoåpning i sommer. Ikke minst gleder vi oss til at «Børning 3» cruiser inn på kinoene i midten av august.
I mellomtiden arrangerer Filmweb drive-in-kino på Telenor Arena i samarbeid med Nordisk Film Kino og Odeon.
– Det er en hyggelig ting å gjøre, og nettopp noe som tilfredsstiller den trangen til å kunne tilby folk filmer på stort lerret. Mange har snudd seg rundt for at våre trofaste gjester skal få kino-følelsen. Nå sitter jeg og finpusser filmprogrammet for helgen, forteller Berg, som også informerer om et vellykket påskebesøk og positive tilbakemeldinger.
– Det er veldig begrensa hva vi kan gjøre, men drive-in er trygt, profesjonelt og en fin ting å gjøre, sier hun.
Arild Kalkvik driver også drive-in kino om dagen, men er bekymret for å gå tom for filmer å vise i dette formatet.
– Vi ser dette allerede nå. Ulike filmer er passende for ulike settinger. Du rigger ikke til en drive-in kino for 200 biler for å se en smal kvalitetsfilm hvis den normalt ville blitt vist i en veldig liten sal. Vi prøver å trekke store publikumsgrupper for å holde på et publikum. De filmene som lider nå, er kvalitetsfilmene. Selv om en film som «Parasitt» gikk bra også på drive-in, så må man gå for de store titlene i stort format. Men når det åpner for å kunne møtes i større grad, vil utekino også kunne være et alternativ, forteller han.
Det vil fort ta et halvt år før kinoene er tilbake til normalen fra før koronakrisen, tror Kalkvik.
— Det at vi starter opp igjen med gradvis redusert kapasitet og mangel på filmer, vil fort kunne føre til at vi er tilbake der vi forventet å være rent besøksmessig først om et halvt år. Samtidig vil jeg si at store titler som «Børning 3», James Bond-filmen «No Time To Die» og norske barnefilmer vil ha stor betydning for å løfte kinobesøket igjen til de høydene det var. Men kapasiteten blir kutta. Kommer det færre filmer enn forventa, vil det gå færre folk på kino, sier han.
Det betyr ikke at han ikke er optimistisk:
– Folk er sosiale dyr, og de kommer tilbake. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta. Uten kinomarkedet er markedet for norsk film og Hollywoodfilm langt lavere. De fleste filmene som skulle kommet ut, blir utsatt, i stedet for å bli lagt ut på strømmekanalene. Det viser bare hvor avhengige studioene er av kinoene og det publikummet det genererer.
