Bransjen etterlyser krisepakke for en ekstraordinær situasjon

Bransjen etterlyser krisepakke for en ekstraordinær situasjon

Film- og kinobransjen trenger tydelige føringer fra myndighetene og en krisepakke så fort som mulig, mener Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen og Guttorm Petterson i Film & Kino. Både kinoleddet og produksjonsleddet står overfor dramatiske økonomiske utfordringer i kjølvannet av korona-viruset de ikke kan bære alene.

Filmbransjen gjennomlever sin største prøvelse siden finanskrisen i 2008 som følge av koronavirusets herjinger, men de økonomiske konsekvensene framstår som enda mer dramatiske. I går ettermiddag besluttet helsemyndighetene å forby alle kulturarrangementer, og kinoene ble lukket med umiddelbar virkning fra kl 18. Til Rushprint fortalte distributøren av premiereklare iHuman om en svært vanskelig vei videre for å unngå å tape store inntekter.

Åse Kringstad, leder av Virke Produsentforeningen, kan også fortelle om en voksende krise for hele produksjonsmiljøet.

– Hele forretningsmodellen for mange av filmene er basert på inntekter fra kinoene. Du har de filmene som gikk på kino før stengningen, og de som i likhet med iHuman får oppsetning kansellert. Én ting er bortfallet av solgte kinobilletter, en annen og like viktig inntektskilde er bortfallet av for eksempel etterhåndsstøtte. Men spørsmålet om stans i produksjonen rammer selvsagt også hele film og tv-feltet, uavhengig av format.

Etterlyser klare føringer

Kringstad forteller om en umulig situasjon for de filmene og seriene som er i produksjon.

– For disse produsentene er situasjonen helt uavklart. Kan de fortsette? Er det for mange som jobber sammen til at de får lov av helsemyndighetene? Er det greit med 50 eller 100 personer på sett? Hva er pålegg og hva er råd? Retningslinjene har jo endret seg time for time. Er det produsenten som skal ta ansvaret for å avvikle en produksjon, og dermed ta alle potensielle kostnader ved det selv? Er arbeidsgiver/produsent ansvarlig for å betale de første 15 dagene om de ansatte permitteres?

Hun etterlyser nå klare føringer fra myndighetene.

– På tirsdag gikk kulturminister Abid Raja ut og sa at dette skulle myndighetene garantere for, selve arbeidsgiverperioden, men vi har ennå ikke fått det verifisert. Nå skal regjeringen komme med nye tiltak i dag, så vi får håpe det vil bli berørt der. Dette angår jo hele kulturfeltet, i tillegg til alle andre næringer.

– Vi vil ende opp med et enormt press på NFI sine ordninger om ikke myndighetene her kommer til unnsetning.

Et blodbad til høsten?

Kringstad forteller at NFI og KUD er i dialog om hvordan hele filmfeltet skal håndteres i den vanskelige situasjonen. Virke og bransjeorganisasjonene har allerede spilt inn sine ønsker, både til NFI og KUD denne uken. Men hun understreker at den spesielle finansieringen av filmbransjen, og måten film produseres på, gjør den ekstra utsatt og advarer om konsekvensene.

– Om alle de norske produksjonene blir satt på vent nå, så kan det bety at de ikke vil bli laget i inneværende år, kanskje ikke i det hele tatt. Produksjonsbransjen har ikke marginer til å bære et sånt bortfall alene. Dette handler selvsagt også om alle de produksjonene som er planlagt i løpet av inneværende år. NFI sier de ikke kommer til å kreve tilbakebetaling med hensyn til frister som går ut midt i denne perioden av stillstand. Men så har vi de produksjonene som er klare for premiere om ikke lenge, og har fått lanseringstilskudd og kjørt lanseringskampanje, som i tilfellet med iHuman. Når filmen ikke kan gå opp på kino som planlagt, blir det tilskuddet null verdt. Skal den filmen få søke lanseringsstøtte på nytt – når man har fått kontroll på koronaviruset? Vi vil ende opp med et enormt press på NFI sine tilskuddsordninger om ikke myndighetene her kommer til unnsetning.

Kringstad frykter også et blodbad til høsten om alle kinofilmene slippes samtidig da.

– Det er jo også dit de andre internasjonale storfilmene, som James Bond-filmen, har flyttet seg. De færreste av de mange norske filmene som også skal opp på kino vil da ha råd til å vente lenger, de må tjene inn pengene, og da blir resultatet en kannibalisering.

– Den norske, desentraliserte kinostrukturen, som det har vært bred politisk enighet om, kan være i fare.

– Den norske kinomodellen i fare

Guttorm Petterson, direktør i bransjeorganisasjonen Film & Kino, frykter også for denne kannibaliseringen.

– Senest i fjor høst kom det norske familiefilmer så tett at de ødela for hverandre. Hvis det nå vil bli enda tettere med film blir det naturligvis en viss kannibalisme. Det er ingen tjent med. Noen filmer kan forsvinne til andre plattformer og spesielt mer kunstnerisk utfordrende film vil kunne komme i kvis.

I likhet med Kringstad etterspør han nå klare føringer fra kulturmyndighetene.

– Kinoene går inn i en sårbar tid og ble rammet allerede da No Time to Die ble flyttet fra 3. april til 13. november på grunn av viruset. I noen få dager har kinoene nå gått for halv maskin og med den pålagte stengingen fra i går, mister kinoene alle sine inntekter i en periode på i hvert fall 14 dager. Sannsynligvis mer. Dette utgjør netto ca 11 millioner til alle kinoene i Norge per uke (fratrukket mva og gjennomsnittlig filmleie). Det vi forventer er at myndighetene gjennomfører den krisepakken de har snakket om til kulturlivet, og at kinoene får sin andel av dette.

Flere av de mindre og mellomstore kinoene sliter allerede og vil ikke kunne klare seg uten kommunal eller statlig støtte, forteller han.

– Uten grep vil kinoer kunne måtte legge ned, særlig hvis dette varer lenge. Dermed vil den norske, desentraliserte kinostrukturen, som det har vært bred politisk enighet om, være i fare.


Aller siste: Stortinget og regjeringen er nå blitt enige om en ny krisepakke. Les vår siste sak om innholdet i den.


 

Bransjen etterlyser krisepakke for en ekstraordinær situasjon

Bransjen etterlyser krisepakke for en ekstraordinær situasjon

Film- og kinobransjen trenger tydelige føringer fra myndighetene og en krisepakke så fort som mulig, mener Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen og Guttorm Petterson i Film & Kino. Både kinoleddet og produksjonsleddet står overfor dramatiske økonomiske utfordringer i kjølvannet av korona-viruset de ikke kan bære alene.

Filmbransjen gjennomlever sin største prøvelse siden finanskrisen i 2008 som følge av koronavirusets herjinger, men de økonomiske konsekvensene framstår som enda mer dramatiske. I går ettermiddag besluttet helsemyndighetene å forby alle kulturarrangementer, og kinoene ble lukket med umiddelbar virkning fra kl 18. Til Rushprint fortalte distributøren av premiereklare iHuman om en svært vanskelig vei videre for å unngå å tape store inntekter.

Åse Kringstad, leder av Virke Produsentforeningen, kan også fortelle om en voksende krise for hele produksjonsmiljøet.

– Hele forretningsmodellen for mange av filmene er basert på inntekter fra kinoene. Du har de filmene som gikk på kino før stengningen, og de som i likhet med iHuman får oppsetning kansellert. Én ting er bortfallet av solgte kinobilletter, en annen og like viktig inntektskilde er bortfallet av for eksempel etterhåndsstøtte. Men spørsmålet om stans i produksjonen rammer selvsagt også hele film og tv-feltet, uavhengig av format.

Etterlyser klare føringer

Kringstad forteller om en umulig situasjon for de filmene og seriene som er i produksjon.

– For disse produsentene er situasjonen helt uavklart. Kan de fortsette? Er det for mange som jobber sammen til at de får lov av helsemyndighetene? Er det greit med 50 eller 100 personer på sett? Hva er pålegg og hva er råd? Retningslinjene har jo endret seg time for time. Er det produsenten som skal ta ansvaret for å avvikle en produksjon, og dermed ta alle potensielle kostnader ved det selv? Er arbeidsgiver/produsent ansvarlig for å betale de første 15 dagene om de ansatte permitteres?

Hun etterlyser nå klare føringer fra myndighetene.

– På tirsdag gikk kulturminister Abid Raja ut og sa at dette skulle myndighetene garantere for, selve arbeidsgiverperioden, men vi har ennå ikke fått det verifisert. Nå skal regjeringen komme med nye tiltak i dag, så vi får håpe det vil bli berørt der. Dette angår jo hele kulturfeltet, i tillegg til alle andre næringer.

– Vi vil ende opp med et enormt press på NFI sine ordninger om ikke myndighetene her kommer til unnsetning.

Et blodbad til høsten?

Kringstad forteller at NFI og KUD er i dialog om hvordan hele filmfeltet skal håndteres i den vanskelige situasjonen. Virke og bransjeorganisasjonene har allerede spilt inn sine ønsker, både til NFI og KUD denne uken. Men hun understreker at den spesielle finansieringen av filmbransjen, og måten film produseres på, gjør den ekstra utsatt og advarer om konsekvensene.

– Om alle de norske produksjonene blir satt på vent nå, så kan det bety at de ikke vil bli laget i inneværende år, kanskje ikke i det hele tatt. Produksjonsbransjen har ikke marginer til å bære et sånt bortfall alene. Dette handler selvsagt også om alle de produksjonene som er planlagt i løpet av inneværende år. NFI sier de ikke kommer til å kreve tilbakebetaling med hensyn til frister som går ut midt i denne perioden av stillstand. Men så har vi de produksjonene som er klare for premiere om ikke lenge, og har fått lanseringstilskudd og kjørt lanseringskampanje, som i tilfellet med iHuman. Når filmen ikke kan gå opp på kino som planlagt, blir det tilskuddet null verdt. Skal den filmen få søke lanseringsstøtte på nytt – når man har fått kontroll på koronaviruset? Vi vil ende opp med et enormt press på NFI sine tilskuddsordninger om ikke myndighetene her kommer til unnsetning.

Kringstad frykter også et blodbad til høsten om alle kinofilmene slippes samtidig da.

– Det er jo også dit de andre internasjonale storfilmene, som James Bond-filmen, har flyttet seg. De færreste av de mange norske filmene som også skal opp på kino vil da ha råd til å vente lenger, de må tjene inn pengene, og da blir resultatet en kannibalisering.

– Den norske, desentraliserte kinostrukturen, som det har vært bred politisk enighet om, kan være i fare.

– Den norske kinomodellen i fare

Guttorm Petterson, direktør i bransjeorganisasjonen Film & Kino, frykter også for denne kannibaliseringen.

– Senest i fjor høst kom det norske familiefilmer så tett at de ødela for hverandre. Hvis det nå vil bli enda tettere med film blir det naturligvis en viss kannibalisme. Det er ingen tjent med. Noen filmer kan forsvinne til andre plattformer og spesielt mer kunstnerisk utfordrende film vil kunne komme i kvis.

I likhet med Kringstad etterspør han nå klare føringer fra kulturmyndighetene.

– Kinoene går inn i en sårbar tid og ble rammet allerede da No Time to Die ble flyttet fra 3. april til 13. november på grunn av viruset. I noen få dager har kinoene nå gått for halv maskin og med den pålagte stengingen fra i går, mister kinoene alle sine inntekter i en periode på i hvert fall 14 dager. Sannsynligvis mer. Dette utgjør netto ca 11 millioner til alle kinoene i Norge per uke (fratrukket mva og gjennomsnittlig filmleie). Det vi forventer er at myndighetene gjennomfører den krisepakken de har snakket om til kulturlivet, og at kinoene får sin andel av dette.

Flere av de mindre og mellomstore kinoene sliter allerede og vil ikke kunne klare seg uten kommunal eller statlig støtte, forteller han.

– Uten grep vil kinoer kunne måtte legge ned, særlig hvis dette varer lenge. Dermed vil den norske, desentraliserte kinostrukturen, som det har vært bred politisk enighet om, være i fare.


Aller siste: Stortinget og regjeringen er nå blitt enige om en ny krisepakke. Les vår siste sak om innholdet i den.


 

MENY