EU-støtte til Joachim Trier og Håvard Fossum

EU-støtte til Joachim Trier og Håvard Fossum

Joachim Trier og Håvard Fossum er tildelt produksjonsstøtte fra Eurimages og Kreativt Europa til «Verdens verste menneske» og «Meet the censors».

Foto fra Fossums «Meet the censors»

I forrige uke ble Joachim Trier og spillefilmen Verdens verste menneske tildelt produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt. Denne uken er det Eurimages, Europarådets fond for samproduksjon, som tildeler spillefilmen 4,7 millioner kroner.

Verdens Verste Menneske avslutter Triers Oslo-trilogi som startet med Reprise (2006) og fortsatte med Oslo, 31. august (2011). Filmen er en dramakomedie som følger Julie (30) gjennom romantiske forhold, vennskap, karrierevalg og familie. Verdens verste menneske er «en film om kjærlighet i vår tid, og om å finne mening i den». Det er Anders Danielsen Lie og Renate Reinsve som har de sentrale rollene. Det er Trier, medforfatter Eskil Vogt og Thomas Robsahms nye selskap Oslo Pictures som skal produsere filmen, med franske MK2 Films som coprodusent og internasjonal salgsagent.

Samtidig tildeler Kreativt Europa regissør Håvard Fossum og produsent Medieoperatørene (ved Ingvil Giske) 65 000 euro til dokumentarfilmen Meet the Censors. Kreativt Europa er EUs program for å støtte de kreative sektorene i Europa.

I filmen reiser Håvard Fossum til noen av de minst demokratiske landene i verden. Han vil finne ut om sensur kan være misforstått og mer komplekst enn vi tror, kanskje til og med positivt. ”På et uformelt vis blir vi med inn i sensuristenes univers, for å høre hva de tenker og se om de er bedre mennesker enn vi antar”. I et intervju med Rushprint fra februar utdypet Fossum denne dialogen med sensurorganer i mer og mindre demokratiske land.

– Målet med filmen er å problematisere tanken om ytringsfrihet og sensur som det gode mot det onde. Jeg tror det forenkler en ekstremt viktig debatt, og gjør det vanskelig å se det jeg mener er en helt menneskelig refleks de fleste av oss har, at det ikke bare er fristende, men tidvis føles helt nødvendig at skremmende ytringer blir kvelt. Vi ønsker at det vi misliker skal forsvinne ut av synsfeltet. Vi vil ikke ha nynazister, likevel marsjerer de i gatene. Men ønsker vi at staten skal fjerne de?

Hvordan vil du beskrive sensurtilstanden i verden nå, i 2019?

 – Sterke ledere velges, og de lover å rydde opp i sine land, fjerne «usunne» eller upatriotiske holdninger og skape korrekte nasjoner. Vi lever i stadig mer polariserte samfunn, i alle fall kan det virke sånn på den politiske retorikken, og jeg ser eksempler på at både den politiske venstresiden og høyresiden ønsker å stilltie de som ikke har det de mener er korrekte holdninger og meninger. Og jeg kan kjenne meg igjen i den fristelsen. Jeg synes det er veldig ubehagelig med marsjerende nynazister. Hva skjer med ordskiftet dersom retorikken deres normaliseres? Skaper ikke netthets et fryktklima som gjør det veldig hardt for minoriteter og utsatte grupper å ytre seg?

– Tanken var: Hadde det vært så gærent om staten grep inn og fjernet nynazistene? På reisene mine de siste fire årene, til ulike regimer og demokratier, har jeg forsøkt å teste påstanden om at sensur kan være positivt.

Du kan lese hele intervjuet her

EU-støtte til Joachim Trier og Håvard Fossum

EU-støtte til Joachim Trier og Håvard Fossum

Joachim Trier og Håvard Fossum er tildelt produksjonsstøtte fra Eurimages og Kreativt Europa til «Verdens verste menneske» og «Meet the censors».

Foto fra Fossums «Meet the censors»

I forrige uke ble Joachim Trier og spillefilmen Verdens verste menneske tildelt produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt. Denne uken er det Eurimages, Europarådets fond for samproduksjon, som tildeler spillefilmen 4,7 millioner kroner.

Verdens Verste Menneske avslutter Triers Oslo-trilogi som startet med Reprise (2006) og fortsatte med Oslo, 31. august (2011). Filmen er en dramakomedie som følger Julie (30) gjennom romantiske forhold, vennskap, karrierevalg og familie. Verdens verste menneske er «en film om kjærlighet i vår tid, og om å finne mening i den». Det er Anders Danielsen Lie og Renate Reinsve som har de sentrale rollene. Det er Trier, medforfatter Eskil Vogt og Thomas Robsahms nye selskap Oslo Pictures som skal produsere filmen, med franske MK2 Films som coprodusent og internasjonal salgsagent.

Samtidig tildeler Kreativt Europa regissør Håvard Fossum og produsent Medieoperatørene (ved Ingvil Giske) 65 000 euro til dokumentarfilmen Meet the Censors. Kreativt Europa er EUs program for å støtte de kreative sektorene i Europa.

I filmen reiser Håvard Fossum til noen av de minst demokratiske landene i verden. Han vil finne ut om sensur kan være misforstått og mer komplekst enn vi tror, kanskje til og med positivt. ”På et uformelt vis blir vi med inn i sensuristenes univers, for å høre hva de tenker og se om de er bedre mennesker enn vi antar”. I et intervju med Rushprint fra februar utdypet Fossum denne dialogen med sensurorganer i mer og mindre demokratiske land.

– Målet med filmen er å problematisere tanken om ytringsfrihet og sensur som det gode mot det onde. Jeg tror det forenkler en ekstremt viktig debatt, og gjør det vanskelig å se det jeg mener er en helt menneskelig refleks de fleste av oss har, at det ikke bare er fristende, men tidvis føles helt nødvendig at skremmende ytringer blir kvelt. Vi ønsker at det vi misliker skal forsvinne ut av synsfeltet. Vi vil ikke ha nynazister, likevel marsjerer de i gatene. Men ønsker vi at staten skal fjerne de?

Hvordan vil du beskrive sensurtilstanden i verden nå, i 2019?

 – Sterke ledere velges, og de lover å rydde opp i sine land, fjerne «usunne» eller upatriotiske holdninger og skape korrekte nasjoner. Vi lever i stadig mer polariserte samfunn, i alle fall kan det virke sånn på den politiske retorikken, og jeg ser eksempler på at både den politiske venstresiden og høyresiden ønsker å stilltie de som ikke har det de mener er korrekte holdninger og meninger. Og jeg kan kjenne meg igjen i den fristelsen. Jeg synes det er veldig ubehagelig med marsjerende nynazister. Hva skjer med ordskiftet dersom retorikken deres normaliseres? Skaper ikke netthets et fryktklima som gjør det veldig hardt for minoriteter og utsatte grupper å ytre seg?

– Tanken var: Hadde det vært så gærent om staten grep inn og fjernet nynazistene? På reisene mine de siste fire årene, til ulike regimer og demokratier, har jeg forsøkt å teste påstanden om at sensur kan være positivt.

Du kan lese hele intervjuet her

MENY