Åge Hoffart og NFI har bygd et norsk hus i Berlin og skal fylle 300 kvadratmeter med bransjeaktører, debatt, nye talenter og litteratur. Her forteller han om løpet som er lagt for at Norge skal kunne stjele noe av glansen under en av verdens største filmmarkeder.
For to år siden ble Country in Focus-ordningen etablert av European Film Market (EFM) under filmfestivalen i Berlin. Den lar et land være vertskap for aktiviteter som fremmer den hjemlige filmproduksjonen internasjonalt. Først ut var Mexico, deretter Canada, og i år, som første europeiske nasjon, er det Norge som skal vise seg frem på markedet. Ifølge prosjektleder Åge Hoffart ved Norsk filminstitutt (NFI), kan norsk litteraturbransje ha vært en viktig døråpner:
Da Mexico var første fokusland i Berlin i 2017, tok NFI kontakt, og begynte en dialog med European Film Market. På dette tidspunktet var også avgjørelsen om Norge som gjesteland på den store bokmessen i Frankfurt tatt, og NORLA (-Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) var i gang med arbeidet. Det ble en stor satsing på norsk kultur i Tyskland – noe som senere førte til at Norge skal være fokus under jazzmessen i Bremen senere i vår.
NFI forhandlet med EFM og midt under fjorårets Berlinale ble avtalen underskrevet av festivalsjef Dieter Kosslick, NFI-direktør Sindre Guldvog og Kulturminister Trine Skei Grande.
Hvordan har Kulturministeren vært involvert?
– Hun har vært en god støtte i arbeidet. Jeg opplever henne som både interessert og godt orientert, og det har også vært en forutsetning for å kunne gjennomføre prosjektet at Kulturdepartementet har vært med.
Hva innebærer avtalen, rent konkret?
– Avtalen omfatter eksponering på en rekke flater, som rene reklameplakater, som at Norge er medarrangør av seminarer og at vi sammen med EFM er vertskap for den internasjonale festen på søndag i Ewerk. Den gir oss ingen friplasser i det offisielle filmprogrammer, det er fortsatt kuratert som før.
Hoffart har en lang og variert fartstid i norsk filmbransje. Kinomaskinist som fjortenåring, filmstudier i Sverige, mangeårig distributør i selskaper som Europafilm og Oro Film. Fra 2007 til 2017 ledet han SF Studios norske kinoavdeling, og fra februar i fjor har han altså vært prosjektleder for filminstituttets internasjonale Berlinale-satsing.
Hvordan har det vært å jobbe med dette i et år? Hvordan kan en arbeidsdag se ut?
– Det har vært en lang prosess, mye av det vi skal gjøre er jo ikke gjort før. Vi fant tidlig i vår ut at vi ville lage et norsk hus som vi kunne fylle med aktiviteter, det hadde ingen hatt på festivalen tidligere. Etter mye diskusjoner fikk vi leie parkeringsplassen som normalt brukes av politikerne i Berlins parlament, Abgeordnetenhaus, og vi var innom mange forskjellige leverandører før vi endte opp med det som bygges nå; 300 kvadratmeter med glassfasade, scene, utstillingsområde, kaffebar, telttak og vannbåren gulvvarme.
– Jeg har også brukt mye tid på å lytte til bransjen, både produsenter og organisasjoner, og oppfordret alle til å engasjere seg i prosjektet. Men siden vi ville ha noe mer enn bare reklameskilt som sier at «Norge er fokusland» så har vi også i hele NFI diskutert mye om hva vi har ønsket oss, og hva som er mulig å få til. Og der ble huset en av flere løsninger. De siste månedene har det vært veldig mange små og store praktiske ting som må avklares, jeg er i dialog med arrangørene i Berlin flere ganger daglig. I starten kunne det være timer hvor jeg følte meg litt som Erlend Loes komiske karakter Bror Telemann; at jeg har sittet og tenkt på Berlin… Eller som Gabriel Scott sa: Noen ganger sitter jeg og tenker – og noen ganger bare sitter jeg…
Hvordan har du det nå, da?
– Nå føler jeg at innspurten snart er over, jeg sender ikke lenger over hundre mailer om dagen, men blir nesten litt stressa om det går over femten minutter uten at det kommer inn oppgaver som må løses eller problemer jeg må fikse…
Hva har vært aller viktigst for deg og NFI?
– Å presentere norsk filmbransje på en internasjonal arena, og å trekke med flest mulig, øke de enkeltes kontaktnett, vise at selv om alle vet at Norge er et høykostland så har vi en bransje som er konkurransedyktig på pris/kvalitet; noe som igjen kan bidra til økt internasjonalisering og co-produksjon, økt salg, økt kjennskap, økt bruk av norsk bransje, og kanskje også flere innspilinger til norske arenaer.
Under årets Berlin-festival skal viktige norske bransjeaktører vise seg frem på ulike fronter:
– I HORIZON-programmet vil Erik Poppe snakke om hvordan norsk teknikk har gjort arbeidet hans bedre og mer effektivt. Der vil også Drylab, Storyline og Gimpville ha presentasjoner, og vi har mange utstillere med i huset, bl.a. Dagslys (som vi også har hatt et veldig godt teknisk samarbeide med), Kamera Rental, DVNor, Nettkino, Skeie og North, samt Virke Produsentforeningen, de regionale senterne og fondene, Sørfond og filmkommisjonene. Vi har også 10 norske «upcoming» produsenter som får søkelys på seg flere ganger under festivalen, og sjansen til å knytte nye, internasjonale kontakter. Og vi har White Rabbit som får presentere seg under EFMs program StartUp.
Dere vil også arrangere debatter om temaer som urfolk, mangfold og kunstig intelligens. Fortell!
– Indigenous film har blitt et tema på mange festivaler, og vi har en bolk om det under tittelen Nations without Borders. Det internasjonale samiske filminstituttet har en mottagelse for sine internasjonale venner. NFI vil snakke om hvordan det jobbes med mangfold. Vi samarbeider med de hos EFM som arbeider med «Diversity», og 9 av de som er med i UP-programmet vil pitche sine prosjekter på lørdag.
Tidligere i år ble det kjent at Hans Petter Molands Ut og stjæle hester, basert på Per Pettersons internasjonale bestselger, er med i festivalens hovedprogram. Flere punkter i fokusland-programmet handler om nettopp norsk litteratur.
Hva slags samarbeid mellom norsk bok- og filmbransje og den internasjonale ser dere for dere?
– Vi har hatt et godt samarbeide med NORLA, som arbeider med Norge som gjesteland på bokmessen i Frankfurt i høst. Sammen med dem arrangerer vi møte mellom norske bokagenter og tyske produsenter, et arrangement som er åpent for alle, og Simon Strangers Leksikon om lys og mørke blir presentert på Books at Berlinale. Vi vil også ha et filmprogram i Frankfurt i oktober. Lillehammer som bok- og filmby vil presentere seg i huset, og Teknopilot viser et Virtual Reality-program med dikt av Hans Børli. At Ut og stjæle hester er i hovedprogrammet gir oss nok en viss drahjelp.
Norsk tv-dramaproduksjon tilgodeses også med visninger og arrangementer, selv om festivalens Drama Series Days i utgangspunktet ikke er en del av fokusland-avtalen.
– Siden NFI har hatt et godt samarbeide med dem både i fjor – hvor Heimebane var en stor suksess i Zoo Palast – og tidligere er dette videreført også i år. Noen har kritisert festivalen fordi den har est ut for mye, at den vil dekke ALT, med for mange programmer og aktiviteter. Det er jeg ikke redd for, jeg synes det er veldig positivt at det bugner med tilbud – at tv-serier er med, kortfilmer og et stort barnefilmprogram med Månelyst i Flåklypa, og så videre. Det er en ganske annen festival nå enn da jeg besøkte den for første gang i 1984…
Hva med dokumentarer?
– Onsdag har vi et dokumentarseminar i Norway House som Utviklings- og produksjonsavdelingen her på NFI har jobbet mye med. Der vil flere norske prosjekter pitches for mulige samarbeidspartnere og kjøpere, og samme dag er vi vertskap for avslutningslunsjen for festivaler og innkjøperne av dokumentarer. I tillegg har vi en diskusjon om kunstig intelligens med utgangspunkt i Tonje Hessen Scheis iHuman og en om hvordan TV-selskaper og andre kan opptre som sensurinstans for kontroversielt innhold, ledet av Odd Isungset.
Flere av programpostene handler om norsk-tysk utveksling. Er Berlinalens hjemland den viktigste målgruppen for arrangementene?
– Nei, festivalen er veldig internasjonal med profesjonelle fra 130 land. Men siden vi er der benytter vi også anledningen til å snakke litt ekstra med de som er på hjemmebane.
Åge Hoffart og NFI har bygd et norsk hus i Berlin og skal fylle 300 kvadratmeter med bransjeaktører, debatt, nye talenter og litteratur. Her forteller han om løpet som er lagt for at Norge skal kunne stjele noe av glansen under en av verdens største filmmarkeder.
For to år siden ble Country in Focus-ordningen etablert av European Film Market (EFM) under filmfestivalen i Berlin. Den lar et land være vertskap for aktiviteter som fremmer den hjemlige filmproduksjonen internasjonalt. Først ut var Mexico, deretter Canada, og i år, som første europeiske nasjon, er det Norge som skal vise seg frem på markedet. Ifølge prosjektleder Åge Hoffart ved Norsk filminstitutt (NFI), kan norsk litteraturbransje ha vært en viktig døråpner:
Da Mexico var første fokusland i Berlin i 2017, tok NFI kontakt, og begynte en dialog med European Film Market. På dette tidspunktet var også avgjørelsen om Norge som gjesteland på den store bokmessen i Frankfurt tatt, og NORLA (-Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet) var i gang med arbeidet. Det ble en stor satsing på norsk kultur i Tyskland – noe som senere førte til at Norge skal være fokus under jazzmessen i Bremen senere i vår.
NFI forhandlet med EFM og midt under fjorårets Berlinale ble avtalen underskrevet av festivalsjef Dieter Kosslick, NFI-direktør Sindre Guldvog og Kulturminister Trine Skei Grande.
Hvordan har Kulturministeren vært involvert?
– Hun har vært en god støtte i arbeidet. Jeg opplever henne som både interessert og godt orientert, og det har også vært en forutsetning for å kunne gjennomføre prosjektet at Kulturdepartementet har vært med.
Hva innebærer avtalen, rent konkret?
– Avtalen omfatter eksponering på en rekke flater, som rene reklameplakater, som at Norge er medarrangør av seminarer og at vi sammen med EFM er vertskap for den internasjonale festen på søndag i Ewerk. Den gir oss ingen friplasser i det offisielle filmprogrammer, det er fortsatt kuratert som før.
Hoffart har en lang og variert fartstid i norsk filmbransje. Kinomaskinist som fjortenåring, filmstudier i Sverige, mangeårig distributør i selskaper som Europafilm og Oro Film. Fra 2007 til 2017 ledet han SF Studios norske kinoavdeling, og fra februar i fjor har han altså vært prosjektleder for filminstituttets internasjonale Berlinale-satsing.
Hvordan har det vært å jobbe med dette i et år? Hvordan kan en arbeidsdag se ut?
– Det har vært en lang prosess, mye av det vi skal gjøre er jo ikke gjort før. Vi fant tidlig i vår ut at vi ville lage et norsk hus som vi kunne fylle med aktiviteter, det hadde ingen hatt på festivalen tidligere. Etter mye diskusjoner fikk vi leie parkeringsplassen som normalt brukes av politikerne i Berlins parlament, Abgeordnetenhaus, og vi var innom mange forskjellige leverandører før vi endte opp med det som bygges nå; 300 kvadratmeter med glassfasade, scene, utstillingsområde, kaffebar, telttak og vannbåren gulvvarme.
– Jeg har også brukt mye tid på å lytte til bransjen, både produsenter og organisasjoner, og oppfordret alle til å engasjere seg i prosjektet. Men siden vi ville ha noe mer enn bare reklameskilt som sier at «Norge er fokusland» så har vi også i hele NFI diskutert mye om hva vi har ønsket oss, og hva som er mulig å få til. Og der ble huset en av flere løsninger. De siste månedene har det vært veldig mange små og store praktiske ting som må avklares, jeg er i dialog med arrangørene i Berlin flere ganger daglig. I starten kunne det være timer hvor jeg følte meg litt som Erlend Loes komiske karakter Bror Telemann; at jeg har sittet og tenkt på Berlin… Eller som Gabriel Scott sa: Noen ganger sitter jeg og tenker – og noen ganger bare sitter jeg…
Hvordan har du det nå, da?
– Nå føler jeg at innspurten snart er over, jeg sender ikke lenger over hundre mailer om dagen, men blir nesten litt stressa om det går over femten minutter uten at det kommer inn oppgaver som må løses eller problemer jeg må fikse…
Hva har vært aller viktigst for deg og NFI?
– Å presentere norsk filmbransje på en internasjonal arena, og å trekke med flest mulig, øke de enkeltes kontaktnett, vise at selv om alle vet at Norge er et høykostland så har vi en bransje som er konkurransedyktig på pris/kvalitet; noe som igjen kan bidra til økt internasjonalisering og co-produksjon, økt salg, økt kjennskap, økt bruk av norsk bransje, og kanskje også flere innspilinger til norske arenaer.
Under årets Berlin-festival skal viktige norske bransjeaktører vise seg frem på ulike fronter:
– I HORIZON-programmet vil Erik Poppe snakke om hvordan norsk teknikk har gjort arbeidet hans bedre og mer effektivt. Der vil også Drylab, Storyline og Gimpville ha presentasjoner, og vi har mange utstillere med i huset, bl.a. Dagslys (som vi også har hatt et veldig godt teknisk samarbeide med), Kamera Rental, DVNor, Nettkino, Skeie og North, samt Virke Produsentforeningen, de regionale senterne og fondene, Sørfond og filmkommisjonene. Vi har også 10 norske «upcoming» produsenter som får søkelys på seg flere ganger under festivalen, og sjansen til å knytte nye, internasjonale kontakter. Og vi har White Rabbit som får presentere seg under EFMs program StartUp.
Dere vil også arrangere debatter om temaer som urfolk, mangfold og kunstig intelligens. Fortell!
– Indigenous film har blitt et tema på mange festivaler, og vi har en bolk om det under tittelen Nations without Borders. Det internasjonale samiske filminstituttet har en mottagelse for sine internasjonale venner. NFI vil snakke om hvordan det jobbes med mangfold. Vi samarbeider med de hos EFM som arbeider med «Diversity», og 9 av de som er med i UP-programmet vil pitche sine prosjekter på lørdag.
Tidligere i år ble det kjent at Hans Petter Molands Ut og stjæle hester, basert på Per Pettersons internasjonale bestselger, er med i festivalens hovedprogram. Flere punkter i fokusland-programmet handler om nettopp norsk litteratur.
Hva slags samarbeid mellom norsk bok- og filmbransje og den internasjonale ser dere for dere?
– Vi har hatt et godt samarbeide med NORLA, som arbeider med Norge som gjesteland på bokmessen i Frankfurt i høst. Sammen med dem arrangerer vi møte mellom norske bokagenter og tyske produsenter, et arrangement som er åpent for alle, og Simon Strangers Leksikon om lys og mørke blir presentert på Books at Berlinale. Vi vil også ha et filmprogram i Frankfurt i oktober. Lillehammer som bok- og filmby vil presentere seg i huset, og Teknopilot viser et Virtual Reality-program med dikt av Hans Børli. At Ut og stjæle hester er i hovedprogrammet gir oss nok en viss drahjelp.
Norsk tv-dramaproduksjon tilgodeses også med visninger og arrangementer, selv om festivalens Drama Series Days i utgangspunktet ikke er en del av fokusland-avtalen.
– Siden NFI har hatt et godt samarbeide med dem både i fjor – hvor Heimebane var en stor suksess i Zoo Palast – og tidligere er dette videreført også i år. Noen har kritisert festivalen fordi den har est ut for mye, at den vil dekke ALT, med for mange programmer og aktiviteter. Det er jeg ikke redd for, jeg synes det er veldig positivt at det bugner med tilbud – at tv-serier er med, kortfilmer og et stort barnefilmprogram med Månelyst i Flåklypa, og så videre. Det er en ganske annen festival nå enn da jeg besøkte den for første gang i 1984…
Hva med dokumentarer?
– Onsdag har vi et dokumentarseminar i Norway House som Utviklings- og produksjonsavdelingen her på NFI har jobbet mye med. Der vil flere norske prosjekter pitches for mulige samarbeidspartnere og kjøpere, og samme dag er vi vertskap for avslutningslunsjen for festivaler og innkjøperne av dokumentarer. I tillegg har vi en diskusjon om kunstig intelligens med utgangspunkt i Tonje Hessen Scheis iHuman og en om hvordan TV-selskaper og andre kan opptre som sensurinstans for kontroversielt innhold, ledet av Odd Isungset.
Flere av programpostene handler om norsk-tysk utveksling. Er Berlinalens hjemland den viktigste målgruppen for arrangementene?
– Nei, festivalen er veldig internasjonal med profesjonelle fra 130 land. Men siden vi er der benytter vi også anledningen til å snakke litt ekstra med de som er på hjemmebane.
Legg igjen en kommentar