Arbeidsstipender, nettverksbygging og utveksling av erfaringer er blant virkemidlene i NFI og Talent Norges nye utviklingsprogram for kvinnelige filmskapere. – Denne ordningen kan løfte fram kvinnene, så bransjen vet at de ikke kan ignoreres, sier Nina Barbosa Blad, en av de tolv som er valgt ut til ordningen.
Foto: (fra venstre) Julia Dahr, Elisabeth Kvithyll, Silje Evensmo Jacobsen, Yenni Lee, Johanna Pyykkö, Mona Friis Bertheussen, Ingrid Stenersen, Nina Maria Barbosa Blad og Ingvild Søderlind. Erika Calmeyer, Julia Lindstrøm og Marja Bål Nango var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto av Eva Rose
Noe er annerledes i mingleområdet utenfor kinoene i Filmens hus. Det er nesten bare kvinner der. Hva skjer? Offentliggjøringen av hvem som har kommet med i Talent Norges og Norsk filminstitutts samarbeidsprosjekt UP (uttales «øpp»).
Tidligere i år kom utlysningen: Som et ledd i nå målet om 50/50 prosent likestilling blant norske filmskapere, lanserte de to institusjonene et utviklingsprogram rettet mot kvinnelige filmskapere med ambisjoner om å lage spillefilm, dokumentar eller dramaserier. Av 123 søkere, ble tolv valgt ut (les mer om dem lenger ned i saken) av et panel bestående av Maria Bock, leder for kvinnesatsingen i Talent Norge, Ståle Stein Berg, filmkonsulent for spillefilm og dramaserier i NFI og Helle Hansen, dokumentarfilmkonsulent i NFI.
– Vi ville ta inn folk med gjennomføringsevne, folk som er i gang, forteller Berg. -Vi ville bruke ressursene på filmskapere i virksomhet. Dette skulle ikke være en vei inn, men en hjelp de som allerede er etablerte.
– Det var mange gode søknader, men premissene var klare, konstaterer Bock. – Dette er program for sjiktet mellom kortfilm og langfilm. Eller for filmskapere som har laget én langfilm og har neste foran seg.
– Folk har gjerne en refleks om at man skal støtte de uetablerte, mener Berg. – Mens de som er i gang skal klare seg på egenhånd. Jeg synes det er feil å tenke sånn. Talent Norge omtaler seg ikke lenger som kunstverdenens Olympiatopp, men det er noe i den betegnelsen. Vi skal gjøre de beste enda bedre. Det er vel så viktig som å gjøre de nest beste like gode.
Dere har ikke vært på talentjakt?
– Nei, vi driver ikke med en risikosport her, sier Bock. – De skal få faglig utvikling gjennom samlinger, verksteder, fagmøter og coaching. De skal jobbe strategisk med prosjekter og karrière. Premissleverandører og samarbeidspartnere skal bevisstgjøre deltakerne og deres prosjekter. Det er viktig at bransjen får vite om deltakerne.
Hvordan?
– Vi åpner programmet med at alle får snakke med to dyktige produsenter. Der legger de strategiene for neste prosjekt, hvordan det skal finansieres. Der vi ikke har kompetanse, henter vi inn folk. Deltakerne får stipender på 50 000,- hver samt 30 000,- til å kjøpe inn kompetanse, for eksempel medmanusforfattere. Det er fire-fem faglige samlinger i løpet av året.
– Det er viktig at deltakerne oppnår samhold og drar veksler på hverandres erfaringer. Mange savner et nettverk blant frilansere og har poengtert det i søknadene. Og det er coaching, med fagfolk som også er tilknyttet andre talentsatsinger i Talent Norge, forteller hun.
Folk som ikke nødvendigvis har med film å gjøre?
– Ja, fagpersoner som kan hjelpe deltakerne med karrièren, grave i hva de vil, finne kjernen i kraften deres. De får ti timer hver pluss gruppesamlinger med coachene. I tillegg blir det månedlige prosessmøter med mindre grupper og prosjektledere, sier hun.
Hvordan håper dere effekten blir når programmet er ferdig sommeren 2019?
– Jeg kjenner jo flere av deltakerne fra mitt virke som spillefilmkonsulent og vet at de har ting på gang som kommer til å bli realisert, forteller Berg. – Samtidig må man jo være tålmodig, det er gitt tre år til å se resultater. Det tror jeg er oppnåelig for alle som er med. Dette handler mye om å være på radaren til folk i bransjen, bli synlige. Jeg anbefaler alle å se dokumentaren Half the Picture, der kvinnelige amerikanske filmskapere intervjues. De sliter med synlighet, havner ikke på blokka hos produsenter selv om de har laget Wonder Woman. Det er tankevekkende. Et program som dette må ha slike ting for øyet. Ikke bare at deltakerne skal drifte egne prosjekter og fortelle sine egne historier, men at de skal være på blokka når de store produsentene skal lage sjangerfilm. Få opp stemmer der også. Det er en egenverdi at brede historier i sjangerfilmer får en annen innfallsvinkel enn det vi er vant til. Det gjør noe med kvaliteten. Man blir ofte møtt med motstand; at man liksom går ned i kvalitet fordi man jevner kjønnsbalansen. Det er bare bullshit. Oppfatningen av kvalitet er knyttet til makt og hvilket kjønn de med makt har. Et program som dette vil føre til endring.
Hvordan vil dere beskrive de tolv deltakerne og prosjektene deres?
– Det er et skikkelig bredt spekter. Fra hardcore personlige vitnesbyrd til folk som har lyst til å treffe bredt og være tilgjengelige. Fellestrekket er høy gjennomføringsevne, alle har utrolig bra karrierer bak seg allerede, avslutter han.
Amandavinneren Nina M. Barbosa Blad driver Barbosa film sammen med søsteren Liv Joelle. Av seks kvinnelige regissører i selskapet, ble hele fire av dem valgt ut til å delta i UP.
– Jeg jobber med å finne talenter og jobbe dem fram. Jeg samarbeider og tenker strategisk med dem. Når fire av seks som søkte kom med her, tenker jeg at jeg har gjort et godt arbeid. Jeg blir stolt av meg selv, og ser at det vi gjør for å få mer utjevning i bransjen fungerer. Denne ordningen; at vi møtes, snakker sammen og lager nettverk, er noe man ofte glemmer i den daglige jobbingen. Man er så inni sitt eget univers med søknader og produksjoner. Å komme hit, til et slikt nettverk er dritviktig. Jeg skulle ønske jeg kunne arrangert denne type ting selv gjennom Barbosa Film. For eksempel dratt på hyttetur med alle kreatørene i selskapet og utvekslet erfaringer og delt ideer. Men det har dessverre ikke jeg råd til, og det er vanskelig å skaffe finansiering til denne type ting.
På hvilken måte kan UP hjelpe frem prosjektene deres i Barbosa Film?
– Jeg er i gang med en serie for NRK P3 som heter Nudes. En fiksjonsserie for ungdom om nakenbilder på avveie, der Liv Joelle skal regissere 6 episoder og Erika Calmeyer skal regissere 6 episoder. Vi jobber også med to spillefilmer; Valdesaz, en coming of age-film med handling fra Spania. Det er et poetisk og vakkert prosjekt, beslektet med Min søster. Jeg har søkt om produksjonsstøtte med denne filmen fire ganger og fått avslag. UP-ordningen hjelper meg med å jobbe videre på dette prosjektet, for stadig å gjøre søknaden enda sterkere. Jeg vet at prosjektet allerede er veldig bra, men jeg vil bruke ordningen på veien frem til målet, som selvfølgelig er finansiering av filmen. Det andre prosjektet, Proxy er nyere. Her handler det mer om oppfølging, om å få nye ideer og innfallsvinkler og strategier mot den lange veien til produksjonsstøtte. Dette tror jeg opplegget til UP vil være veldig bra for. Det er jo rart å tenke på at like mange kvinner og menn får støtte til å lage kortfilm, men når det kommer til spillefilm faller kvinne-andelen til 30 prosent.
Bransjen ER temmelig mannsdominert.
– Noe av det viktige med ordningen er å hylle disse damene du ser rundt her. De jobber som bare det. Selv om det er MYE mindre sjanse for at de kommer til å bli anerkjent, for at de kommer til å vinne priser. Mindre sjanse for at etablerte menn kommer til å ansette dem. Slik har strukturen vært frem til nå i hvert fall. I 2016 kom det en NFI-rapport hvor det sto at kvinner er mindre risikovillige. Hæ? Se rundt deg. De lener seg på arbeidsstipend, de satser som pokker for å få det til å gå rundt. Det er en risiko i det de driver med. Denne ordningen kan løfte fram kvinnene, vise hvor flinke de er, så bransjen vet at de ikke kan ignoreres.
En annen deltaker er regissør og manusforfatter Ingvild Søderlind, kjent for den prisvinnende kortfilmen Jenny.
Hva kommer UP-ordningen til å bety for deg, tror du?
– Jeg vet at det var mange gode søkere, så jeg føler meg kjempeheldig. Jeg tror ordningen kan dekke noe jeg har følt behov for: For det første; å være en del av et fellesskap hvor man kan utveksle erfaringer med hverandre. Jeg håper vi kan være sjenerøse med hverandre og bruke hverandre som rådgivere. Jeg har også innsett, etter å ha utviklet spillefilm i mange år, at jeg burde ha tenkt mer på strategier, på posisjonering. Det hjelper ikke å bare sitte og jobbe med kunsten. Filmproduksjon er markedsstyrt, det skal nå ut til et publikum. Det er enorme summer man ber om, av statlige penger man skal forvalte. Det er viktig å tenke strategi, på hvordan man skal få gjennomført prosjektene sine. Og jeg tror jeg kommer til å lære mye av dette. Og det gleder jeg meg til.
Elisabeth Kvithyll. Utdannet filmprodusent på WA Screen Academy og Den norske Filmskolen. Har produsert Izer Alius Å vokte fjellet, som vant både Amanda og Gullstolen, og Hallvar Witzøs Ja vi elsker som ble Gullpalme-nominert og mottok Honorable Mention på filmfestivalen i Cannes 2014. Hun er nå aktuell som produsent for Tuva Novotnys kritikerroste Blindsone, som ble vist i både Toronto og San Sebastian.
Nina Maria Barbosa Blad. Utdannet produsent ved Den norske filmskolen, og har studert filmproduksjon i Madrid. Hun driver produksjonsselskapet Barbosa Film, som fokuserer på kvinnelige filmskapere sammen med søsteren Liv Joelle. De vant Amanda for Årets beste kortfilm med Min Søster i 2017. Nina har produsert en rekke kortfilmer og har flere i utvikling. Barbosa Film er i produksjon av dramaserien Nudes i samarbeid med NRK.
Erika Calmeyer. Gikk ut av Den norske Filmskolen i 2014 med den prisbelønte eksamensfilmen LEA. Har også studert film i Melbourne, Australia. Jobber nå med regi på den kommende dramaserien Twin, og er snart på vei inn i opptak med TV-serien Nudes for NRK, som co-regissør med Liv Joelle Barbosa Blad.
Ingrid Stenersen. Utdannet skuespiller fra London, jobber som regissør og manusforfatter. Har regissert en rekke kortfilmer, tv-dokumentaren Fra flyktning til gründer, tv-serie for barn, og jobber i dag blant annet med spillefilmen Hadeland og dokumentaren Celle 1408, som er en del av NFIs Nye veier.
Ingvild Søderlind. Har en BA Hons i film fra Napier University i Skottland. Hun er regissør og manusforfatter som har regissert en rekke kortfilmer, bl.a. Jenny, som ble vist ved over 40 festivaler og har vunnet mange priser. Har også regi på blant annet spillefilmen Alle utlendinger har lukka gardiner for Miso Film, som er under utvikling, og en spillefilm med produsent Thomas Robsahm.
Johanna Pyykkö. Utdannet regissør fra Den norske filmskolen, har hatt regi og manus på flere prisvinnende kortfilmer. Hun har vært episodeforfatter for sesong to Heimebane og regiassistent på Joachim Triers Thelma. Nå utvikler hun en dramaserie og tre spillefilmer, der både serien og en av spillefilmene har fått idéutviklingsstipend fra NFIs Nye veier. Starter snart innspilling av kortfilmen The Manila Lover med produksjonsstøtte fra NFI.
Julia Dahr er dokumentarfilmregissør, kjent for sitt engasjement for miljø og rettferdighet, og har blant annet laget Thank You for the Rain fra 2017, som har vunnet 13 internasjonale priser og blitt vist på CPH:DOX og Hotdocs. Var i 2016 på Forbes-liste som en av «30 under 30 i Europa som forandrer fremtiden i media».
Julia Lindstrøm. Utdannet regissør fra Den norske filmskolen, og vant flere priser for eksamensfilmen Mamma. Viste filmen Grab them by the Balls på Gøteborg internasjonale Film Festival tidligere i år. Har snart premiere på kortfilmen Daddy’s Girl, produsert av Barbosa Film, og jobber med en spillefilm med samme tittel og tema.
Marja Bål Nango. Er utdannet ved Nordland Kunst og Filmfagskole. Hun er manusforfatter og regissør. Har regissert flere kortfilmer, er nå i postproduksjon på kortfilmen Njuokčamat (Tungene). Hun utvikler nå sitt første spillefilmmanus Guođoheaddji sammen med manusforfatter Smávut Ingir Bål Nango.
Mona Friis Bertheussen. Dokumentarregissør og – produsent. Har blant annet laget dokumentaren Tvillingsøstrene (2013) som vant publikumsprisen på IDFA, verdens største dokumentarfilmfestival. Filmen vant også Gullruten her hjemme og 10 andre filmpriser. Den ble solgt over hele verden, og sett av over 20 millioner. Jobber nå med en oppfølger om de to tvillingsøstrene fem år etter.
Silje Evensmo Jacobsen. Dokumentarregissør, utdannet ved Westerdals i Oslo og universitetet i Bergen. Har regissert flere tv-serier og programmer, blant annet Team Ingebrigtsen for NRK. Har fått utviklingsstøtte til filmen Tro kan flytte fjell fra NFI.
Yenni Lee. Regissør og manusforfatter med en MFA fra Akademin Valand i Gøteborg. Har fått mye oppmerksomhet for sine kortfilmer, der bl. a hennes seneste kortfilm bjørnedyr konkurrerte om Beste Nordiske kortfilm på Nordisk Panorama i år. Jobber nå med when bodies fall from the sky med tilskudd fra NFI og spillefilmen BILLY+NILO 4-EVER.
Arbeidsstipender, nettverksbygging og utveksling av erfaringer er blant virkemidlene i NFI og Talent Norges nye utviklingsprogram for kvinnelige filmskapere. – Denne ordningen kan løfte fram kvinnene, så bransjen vet at de ikke kan ignoreres, sier Nina Barbosa Blad, en av de tolv som er valgt ut til ordningen.
Foto: (fra venstre) Julia Dahr, Elisabeth Kvithyll, Silje Evensmo Jacobsen, Yenni Lee, Johanna Pyykkö, Mona Friis Bertheussen, Ingrid Stenersen, Nina Maria Barbosa Blad og Ingvild Søderlind. Erika Calmeyer, Julia Lindstrøm og Marja Bål Nango var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto av Eva Rose
Noe er annerledes i mingleområdet utenfor kinoene i Filmens hus. Det er nesten bare kvinner der. Hva skjer? Offentliggjøringen av hvem som har kommet med i Talent Norges og Norsk filminstitutts samarbeidsprosjekt UP (uttales «øpp»).
Tidligere i år kom utlysningen: Som et ledd i nå målet om 50/50 prosent likestilling blant norske filmskapere, lanserte de to institusjonene et utviklingsprogram rettet mot kvinnelige filmskapere med ambisjoner om å lage spillefilm, dokumentar eller dramaserier. Av 123 søkere, ble tolv valgt ut (les mer om dem lenger ned i saken) av et panel bestående av Maria Bock, leder for kvinnesatsingen i Talent Norge, Ståle Stein Berg, filmkonsulent for spillefilm og dramaserier i NFI og Helle Hansen, dokumentarfilmkonsulent i NFI.
– Vi ville ta inn folk med gjennomføringsevne, folk som er i gang, forteller Berg. -Vi ville bruke ressursene på filmskapere i virksomhet. Dette skulle ikke være en vei inn, men en hjelp de som allerede er etablerte.
– Det var mange gode søknader, men premissene var klare, konstaterer Bock. – Dette er program for sjiktet mellom kortfilm og langfilm. Eller for filmskapere som har laget én langfilm og har neste foran seg.
– Folk har gjerne en refleks om at man skal støtte de uetablerte, mener Berg. – Mens de som er i gang skal klare seg på egenhånd. Jeg synes det er feil å tenke sånn. Talent Norge omtaler seg ikke lenger som kunstverdenens Olympiatopp, men det er noe i den betegnelsen. Vi skal gjøre de beste enda bedre. Det er vel så viktig som å gjøre de nest beste like gode.
Dere har ikke vært på talentjakt?
– Nei, vi driver ikke med en risikosport her, sier Bock. – De skal få faglig utvikling gjennom samlinger, verksteder, fagmøter og coaching. De skal jobbe strategisk med prosjekter og karrière. Premissleverandører og samarbeidspartnere skal bevisstgjøre deltakerne og deres prosjekter. Det er viktig at bransjen får vite om deltakerne.
Hvordan?
– Vi åpner programmet med at alle får snakke med to dyktige produsenter. Der legger de strategiene for neste prosjekt, hvordan det skal finansieres. Der vi ikke har kompetanse, henter vi inn folk. Deltakerne får stipender på 50 000,- hver samt 30 000,- til å kjøpe inn kompetanse, for eksempel medmanusforfattere. Det er fire-fem faglige samlinger i løpet av året.
– Det er viktig at deltakerne oppnår samhold og drar veksler på hverandres erfaringer. Mange savner et nettverk blant frilansere og har poengtert det i søknadene. Og det er coaching, med fagfolk som også er tilknyttet andre talentsatsinger i Talent Norge, forteller hun.
Folk som ikke nødvendigvis har med film å gjøre?
– Ja, fagpersoner som kan hjelpe deltakerne med karrièren, grave i hva de vil, finne kjernen i kraften deres. De får ti timer hver pluss gruppesamlinger med coachene. I tillegg blir det månedlige prosessmøter med mindre grupper og prosjektledere, sier hun.
Hvordan håper dere effekten blir når programmet er ferdig sommeren 2019?
– Jeg kjenner jo flere av deltakerne fra mitt virke som spillefilmkonsulent og vet at de har ting på gang som kommer til å bli realisert, forteller Berg. – Samtidig må man jo være tålmodig, det er gitt tre år til å se resultater. Det tror jeg er oppnåelig for alle som er med. Dette handler mye om å være på radaren til folk i bransjen, bli synlige. Jeg anbefaler alle å se dokumentaren Half the Picture, der kvinnelige amerikanske filmskapere intervjues. De sliter med synlighet, havner ikke på blokka hos produsenter selv om de har laget Wonder Woman. Det er tankevekkende. Et program som dette må ha slike ting for øyet. Ikke bare at deltakerne skal drifte egne prosjekter og fortelle sine egne historier, men at de skal være på blokka når de store produsentene skal lage sjangerfilm. Få opp stemmer der også. Det er en egenverdi at brede historier i sjangerfilmer får en annen innfallsvinkel enn det vi er vant til. Det gjør noe med kvaliteten. Man blir ofte møtt med motstand; at man liksom går ned i kvalitet fordi man jevner kjønnsbalansen. Det er bare bullshit. Oppfatningen av kvalitet er knyttet til makt og hvilket kjønn de med makt har. Et program som dette vil føre til endring.
Hvordan vil dere beskrive de tolv deltakerne og prosjektene deres?
– Det er et skikkelig bredt spekter. Fra hardcore personlige vitnesbyrd til folk som har lyst til å treffe bredt og være tilgjengelige. Fellestrekket er høy gjennomføringsevne, alle har utrolig bra karrierer bak seg allerede, avslutter han.
Amandavinneren Nina M. Barbosa Blad driver Barbosa film sammen med søsteren Liv Joelle. Av seks kvinnelige regissører i selskapet, ble hele fire av dem valgt ut til å delta i UP.
– Jeg jobber med å finne talenter og jobbe dem fram. Jeg samarbeider og tenker strategisk med dem. Når fire av seks som søkte kom med her, tenker jeg at jeg har gjort et godt arbeid. Jeg blir stolt av meg selv, og ser at det vi gjør for å få mer utjevning i bransjen fungerer. Denne ordningen; at vi møtes, snakker sammen og lager nettverk, er noe man ofte glemmer i den daglige jobbingen. Man er så inni sitt eget univers med søknader og produksjoner. Å komme hit, til et slikt nettverk er dritviktig. Jeg skulle ønske jeg kunne arrangert denne type ting selv gjennom Barbosa Film. For eksempel dratt på hyttetur med alle kreatørene i selskapet og utvekslet erfaringer og delt ideer. Men det har dessverre ikke jeg råd til, og det er vanskelig å skaffe finansiering til denne type ting.
På hvilken måte kan UP hjelpe frem prosjektene deres i Barbosa Film?
– Jeg er i gang med en serie for NRK P3 som heter Nudes. En fiksjonsserie for ungdom om nakenbilder på avveie, der Liv Joelle skal regissere 6 episoder og Erika Calmeyer skal regissere 6 episoder. Vi jobber også med to spillefilmer; Valdesaz, en coming of age-film med handling fra Spania. Det er et poetisk og vakkert prosjekt, beslektet med Min søster. Jeg har søkt om produksjonsstøtte med denne filmen fire ganger og fått avslag. UP-ordningen hjelper meg med å jobbe videre på dette prosjektet, for stadig å gjøre søknaden enda sterkere. Jeg vet at prosjektet allerede er veldig bra, men jeg vil bruke ordningen på veien frem til målet, som selvfølgelig er finansiering av filmen. Det andre prosjektet, Proxy er nyere. Her handler det mer om oppfølging, om å få nye ideer og innfallsvinkler og strategier mot den lange veien til produksjonsstøtte. Dette tror jeg opplegget til UP vil være veldig bra for. Det er jo rart å tenke på at like mange kvinner og menn får støtte til å lage kortfilm, men når det kommer til spillefilm faller kvinne-andelen til 30 prosent.
Bransjen ER temmelig mannsdominert.
– Noe av det viktige med ordningen er å hylle disse damene du ser rundt her. De jobber som bare det. Selv om det er MYE mindre sjanse for at de kommer til å bli anerkjent, for at de kommer til å vinne priser. Mindre sjanse for at etablerte menn kommer til å ansette dem. Slik har strukturen vært frem til nå i hvert fall. I 2016 kom det en NFI-rapport hvor det sto at kvinner er mindre risikovillige. Hæ? Se rundt deg. De lener seg på arbeidsstipend, de satser som pokker for å få det til å gå rundt. Det er en risiko i det de driver med. Denne ordningen kan løfte fram kvinnene, vise hvor flinke de er, så bransjen vet at de ikke kan ignoreres.
En annen deltaker er regissør og manusforfatter Ingvild Søderlind, kjent for den prisvinnende kortfilmen Jenny.
Hva kommer UP-ordningen til å bety for deg, tror du?
– Jeg vet at det var mange gode søkere, så jeg føler meg kjempeheldig. Jeg tror ordningen kan dekke noe jeg har følt behov for: For det første; å være en del av et fellesskap hvor man kan utveksle erfaringer med hverandre. Jeg håper vi kan være sjenerøse med hverandre og bruke hverandre som rådgivere. Jeg har også innsett, etter å ha utviklet spillefilm i mange år, at jeg burde ha tenkt mer på strategier, på posisjonering. Det hjelper ikke å bare sitte og jobbe med kunsten. Filmproduksjon er markedsstyrt, det skal nå ut til et publikum. Det er enorme summer man ber om, av statlige penger man skal forvalte. Det er viktig å tenke strategi, på hvordan man skal få gjennomført prosjektene sine. Og jeg tror jeg kommer til å lære mye av dette. Og det gleder jeg meg til.
Elisabeth Kvithyll. Utdannet filmprodusent på WA Screen Academy og Den norske Filmskolen. Har produsert Izer Alius Å vokte fjellet, som vant både Amanda og Gullstolen, og Hallvar Witzøs Ja vi elsker som ble Gullpalme-nominert og mottok Honorable Mention på filmfestivalen i Cannes 2014. Hun er nå aktuell som produsent for Tuva Novotnys kritikerroste Blindsone, som ble vist i både Toronto og San Sebastian.
Nina Maria Barbosa Blad. Utdannet produsent ved Den norske filmskolen, og har studert filmproduksjon i Madrid. Hun driver produksjonsselskapet Barbosa Film, som fokuserer på kvinnelige filmskapere sammen med søsteren Liv Joelle. De vant Amanda for Årets beste kortfilm med Min Søster i 2017. Nina har produsert en rekke kortfilmer og har flere i utvikling. Barbosa Film er i produksjon av dramaserien Nudes i samarbeid med NRK.
Erika Calmeyer. Gikk ut av Den norske Filmskolen i 2014 med den prisbelønte eksamensfilmen LEA. Har også studert film i Melbourne, Australia. Jobber nå med regi på den kommende dramaserien Twin, og er snart på vei inn i opptak med TV-serien Nudes for NRK, som co-regissør med Liv Joelle Barbosa Blad.
Ingrid Stenersen. Utdannet skuespiller fra London, jobber som regissør og manusforfatter. Har regissert en rekke kortfilmer, tv-dokumentaren Fra flyktning til gründer, tv-serie for barn, og jobber i dag blant annet med spillefilmen Hadeland og dokumentaren Celle 1408, som er en del av NFIs Nye veier.
Ingvild Søderlind. Har en BA Hons i film fra Napier University i Skottland. Hun er regissør og manusforfatter som har regissert en rekke kortfilmer, bl.a. Jenny, som ble vist ved over 40 festivaler og har vunnet mange priser. Har også regi på blant annet spillefilmen Alle utlendinger har lukka gardiner for Miso Film, som er under utvikling, og en spillefilm med produsent Thomas Robsahm.
Johanna Pyykkö. Utdannet regissør fra Den norske filmskolen, har hatt regi og manus på flere prisvinnende kortfilmer. Hun har vært episodeforfatter for sesong to Heimebane og regiassistent på Joachim Triers Thelma. Nå utvikler hun en dramaserie og tre spillefilmer, der både serien og en av spillefilmene har fått idéutviklingsstipend fra NFIs Nye veier. Starter snart innspilling av kortfilmen The Manila Lover med produksjonsstøtte fra NFI.
Julia Dahr er dokumentarfilmregissør, kjent for sitt engasjement for miljø og rettferdighet, og har blant annet laget Thank You for the Rain fra 2017, som har vunnet 13 internasjonale priser og blitt vist på CPH:DOX og Hotdocs. Var i 2016 på Forbes-liste som en av «30 under 30 i Europa som forandrer fremtiden i media».
Julia Lindstrøm. Utdannet regissør fra Den norske filmskolen, og vant flere priser for eksamensfilmen Mamma. Viste filmen Grab them by the Balls på Gøteborg internasjonale Film Festival tidligere i år. Har snart premiere på kortfilmen Daddy’s Girl, produsert av Barbosa Film, og jobber med en spillefilm med samme tittel og tema.
Marja Bål Nango. Er utdannet ved Nordland Kunst og Filmfagskole. Hun er manusforfatter og regissør. Har regissert flere kortfilmer, er nå i postproduksjon på kortfilmen Njuokčamat (Tungene). Hun utvikler nå sitt første spillefilmmanus Guođoheaddji sammen med manusforfatter Smávut Ingir Bål Nango.
Mona Friis Bertheussen. Dokumentarregissør og – produsent. Har blant annet laget dokumentaren Tvillingsøstrene (2013) som vant publikumsprisen på IDFA, verdens største dokumentarfilmfestival. Filmen vant også Gullruten her hjemme og 10 andre filmpriser. Den ble solgt over hele verden, og sett av over 20 millioner. Jobber nå med en oppfølger om de to tvillingsøstrene fem år etter.
Silje Evensmo Jacobsen. Dokumentarregissør, utdannet ved Westerdals i Oslo og universitetet i Bergen. Har regissert flere tv-serier og programmer, blant annet Team Ingebrigtsen for NRK. Har fått utviklingsstøtte til filmen Tro kan flytte fjell fra NFI.
Yenni Lee. Regissør og manusforfatter med en MFA fra Akademin Valand i Gøteborg. Har fått mye oppmerksomhet for sine kortfilmer, der bl. a hennes seneste kortfilm bjørnedyr konkurrerte om Beste Nordiske kortfilm på Nordisk Panorama i år. Jobber nå med when bodies fall from the sky med tilskudd fra NFI og spillefilmen BILLY+NILO 4-EVER.
