Foto: Pig – «en energisk og helsprø (iransk) svart komedie om sensur og kunstneres ego og usikkerhet».

Film fra Sør åpner i morgen med Gullpalmevinneren Shoplifters og avslutter med libanesiske Kapernaum 17.november. 28 filmer fra store deler av verden vises på festivalen, deriblant den norske animasjonsfilmen Tårnet og den kenyansk-norske coproduksjonen Rafiki – begge filmer som har vekket internasjonal oppsikt. Lasse Skagen er festivalens kunstneriske leder, og deler her noen av sine favoritter med Rushprints lesere (du kan sjekke ut hele programmet her).

Shoplifters, regi: Kore-eda Hirokazu, Japan

Gullpalmevinneren fra Cannes er endelig å se på det store lerretet også her hjemme. Filmen er et portrett av en høyst uvanlig familie som skildres med sjarme, humør og med et skråblikk på hverdagen. Bak den tilsynelatende lette fasaden skjuler det seg hjerteskjærende historier og mørke hemmeligheter som avdekkes underveis. Filmen er full av nydelige og medmenneskelige øyeblikk som gjør at filmen setter sterke spor etter seg.

Manta Ray, regi: Phuttiphong Aroonpheng, Thailand

Djevelrokken (manta ray) er en majestetisk, vakker og sjelden fisk. Når denne fantastiske debutanten dedikerer sin film til rohyingaene i starten av filmen, er det for å minne oss på hvor viktig det er å ta vare på begge. Med en stil som minner meg om Apichatpong Veerasethakul, så sitter de hypnotiserende bildene og den vakre historien på netthinnen ennå.

Ryuichi Sakamoto: Coda, regi: Stephen Nomura Schible

CODA er en nydelig og stillferdig dokumentar som bringer oss tett inn på skaperevnen til en av vår tids største komponister. Som filmkomponist har Sakamoto arbeidet med regissører som Bertolucci, Oshima, og Iñárritu, blant annet. Vi tas med til Nordpolen for å ta opp lyden av rennende isvann, og følger ham til Fukushima der han spiller på et vannskadet piano, som på merkelig vis har overlevd tsunamien. Sakamoto reflekterer over sitt eget liv og virke i møte med kreft, samt sitt engasjement for miljøet. Han er også en intens lytter – og takket være ham begynner vi å tenke på lyd og musikk på en ny måte. Se den i Jakob kirke hvis du kan!

Monsterhunt 2, regi: Raman Hui, Kina

Bak fasaden av en dypt seriøs programsjef ligger det en liten luring som elsker litt tøysete, men svært underholdende filmer – akkurat i den gata som denne kinesiske blockbusteren ligger. Fantasy og mye fjas, men masse moro – med sprelsk live-action, kul CGI, og en Tony Leung som funker veldig bra. Gøy!

The Angel, Regi: Luis Ortega, Argentina

The Angel er inspirert av historien om psykopaten og seriemorderen Carlos Robledo Puch som tidlig på 70-tallet var ansvarlig for elleve drap og en rekke innbrudd, kidnappinger og voldtekter i Argentina. Allerede som 20-åring ble han fengslet, og han har til nå sonet i over 46 år. Teknisk er denne thrilleren på alle måter strøken, og ikke minst har tidskoloritten en åpenbar coolness som imponerer. Lorenzo Ferro, som spiller Carlito, gjør en helt fenomenal rolle i sin debut som skuespiller.  På produsentsiden finner vi folk som Pedro Almodovar, som bidrar til å gi oss en spennende true crime-historie på det store lerret.

The Breadwinner, regi: Nora Twoney

Animasjonsstudioet Cartoon Saloon, kjent fra Sangen fra Havet og The Secret of Kells, bruker her noe av den samme tilnærmingen de hadde til irske fortellertradisjoner for å fortelle en gripende historie om livet i vår tids Afghanistan. Resultat er en vakker, magisk og sår fortelling fra dagens Kabul, der mennesker lever i frykt for islamsk ekstremisme. Vi følger en ung jente som må kle seg ut som en gutt for å forsørge familien sin. Dette er herlig historiefortelling, båret frem av Cartoon Studios fortryllende animasjonsstil. En visuelt mesterlig og medrivende film som både voksne og (de litt større) barna vil sette stor pris på.

The Third Wife, regi: Ash Mayfair, Vietnam

En annen spennende debutant er Ash, som med sitt periodedrama om en 14 år gammel jente som giftes bort til en rik landeier på 18-tallet, et fantastisk møte. Hun minner meg om en tidlig Tran Ahn Hung, som forførte meg med Duften av grønn papaya for mange år siden. Filmen er uendelig vakker, og historien er sensitiv og skarp i detaljene. En nydelig og moden debut.

Kapernaum, regi: Nadine Labaki, Libanon

Nydelig og sårt portrett fra gatelivet i Beirut. Vi følger 12 år gamle Zain som prøver å mestre sitt unge liv på egen hånd og som har et ansvar som er altfor stort for en liten gutt. Dette er en gripende historie om en gutt som stiller sine foreldre for retten for det faktum at de har satt han til verden. Det er umulig å ikke la seg berøre av unge Zains skjebne, men heldigvis skildres også historien med håp og optimisme som gjør at man går ut av kinosalen med troen på menneskeheten.

The River, Emir Baigazin, Kasakhstan

Ikke så mye som et ord, et steg, eller et støvkorn som virvles opp fra bakken virker tilfeldig i denne fantastisk iscenesatte filmen. Til å begynne er det bare gulbrun leire å se, så langt øyet rekker. Fem brødre lever under farens strenge disiplin et sted på steppene i Kazakhstan. De jobber på gården, lager murstein av bare møkka og leker med hverandre. Så oppdager de elva – og alt blir forandret. The River er både enkel og kompleks. Den handler om en gutteflokk og deres erfaringer, på godt og vondt, med å gjøre opprør mot voksenverdens regler. Samtidig har filmen også noe tidløst og gåtefullt, nærmest mytologisk ved seg. Og så er den veldig vakker. Hvis du synes det viktigste ved film er visuell nytelse, er The River som å komme til himmelen.

Pig, regi: Mani Haghighi, Iran

Filmregissøren Hasan går på veggene av frustrasjon, kjedsomhet og kjærlighetssorg. Han er blitt svartelistet av regjeringen, og har ikke kunnet lage film de siste to årene. Hans favorittskuespiller og tidligere elskerinne, Shiva, er i ferd med å lage en film sammen med hans erkefiende og rivaliserende regissør, Sohrab. Men verst av alt: Én etter én er Irans mest kjente filmskapere blitt tatt av dage på bestialsk vis av en mystisk seriemorder, men morderen viser ingen tegn til å være interessert i Hasan. Pig oppfølgeren til publikumsfavoritten A Dragon Arrives! Og det er overraskende at ikke også årets film krones med et utropstegn i tittelen: «Pig» er ordet filmens seriemorder skjærer inn i pannebrasken på sine ofre. En mildt sagt energisk og helsprø svart komedie om sensur og om kunstneres forfengelighet, ego og usikkerhet.