Norsk filminstitutt baserer seg i altfor stor grad på trynefaktor og forskjellsbehandler selskapene, hevder advokat Christian With i kjølvannet av Kill Buljo 2-saken, og viser til flere tilsvarende saker. Lederen for produksjonsavdelingen i NFI, Lars Løge, insisterer på at så ikke er tilfelle.
Nylig ble den såkalte Kill Buljo 2-saken behandlet i Medieklagenemnda der produksjonsselskapet Tappeluft fikk medhold. Nemnda avgjorde at Tappeluft Pictures likevel hadde krav på etterhåndstilskudd til filmen Kill Buljo 2, noe selskapet først fikk avslag på fra NFI. Konsekvensene av avslaget var at selskapet gikk konkurs, og det er konkursboet som nå får utbetalt etterhåndstilskudd for filmen.
Christian With, advokat og partner i Bing Hodneland, førte saken for Tappeluft og mener å kunne se en tydelig vilkårlighet hos NFI når det gjelder forvaltningen av det regelverket de er satt til å anvende i praksis.
– De praktiserer en altfor stor grad av skjønnsutøvelse ved spørsmål der det ikke er rom for skjønnsvurderinger og regelverket er helt tydelig. Det har gitt mange alvorlige utslag, mener han.
I lys av det er han ikke overrasket over at Riksrevisjonen nå kritiserer NFI på makronivå, som han kaller det.
– Riksrevisjonen har forholdt seg på makronivå, mens jeg sitter med det man kan kalle mikronivå ukentlig. Også her mener jeg det er grunnlag for kritikk av NFI. Både Pornopung-saken, som er noen år gammel, og den foreløpig siste saken med Tappeluft og Kill Buljo 2, viser ganske tydelig at det finner sted en forskjellsbehandling, og man får i tillegg en følelse av trynefaktor-håndtering fra NFIs side.
– Det er klart at regelverket åpner for skjønnsutøvelse i noen sammenhenger, det må det jo gjøre for eksempel innenfor konsulentordningen. Men innen en rekke andre områder er regelverket veldig klart og tydelig, og likevel bruker man skjønn i tolkningen og strekker regelverket i ekstrem grad.
Kan du utdype dette med trynefaktor?
– Man får et inntrykk av at noen selskaper og produsenter helt enkelt ikke har god «standing» hos visse saksbehandlere i NFI; dels går det på at de åpenbart ikke har lyst til å gi tilsagn til visse prosjekter. Poenget her er at NFI som offentlig forvaltningsorgan må forholde seg til forskriftene og forvaltningsloven når de utøver offentlig virksomhet.
Kan det skyldes at Pornopung og Kill Buljo 2 ikke oppfattes som ”god smak” eller stikker seg ut på andre måter?
– Jeg tror det handler om at NFI har en tilbøyelighet til å være skeptisk til visse produsenter. Eksempelvis var Feil Film som produserte Pornopung, og som jeg også representerte, helt nye produsenter og dermed ferske i gamet. Regelverket sier at søknad om etterhåndsstøtte må meldes inn senest på filmens premieredag. Det hadde ikke Feil Film gjort og fikk avslag. Men da vi begjærte innsyn i 5-6 andre produksjoner kom det fram at produksjonsrådgivere i NFI hadde kontaktet flere av disse og minnet dem om fristen, og de fikk altså utbetalt forhåndstilskudd selv om de leverte søknad etter premieren. Det var opplagt en forskjellsbehandling, og departementet opphevet vedtaket som ugyldig.
– I Kull Buljo 2-saken, der Medieklagenemnda også ga oss medhold, hadde det også funnet sted forskjellsbehandling: Produsent Jørgen Storm Rosenberg overførte rettighetene fra Beatles til et annet selskap, og fikk godkjent det av NFI, mens Tappeluft ikke fikk det godkjent på Kill Buljo 2, selv om man gjorde akkurat det samme. I tillegg var NFI skeptisk til en avtale om forhåndssalg, en såkalt MG, som var gjort nært opp mot treårs-fristen som gjelder for etterhåndstilskudd. Selv om den var innenfor den absolutte 3-årsfristen, bestemte NFI seg for at den var så nært opp til fristen at man kunne avslå søknaden. Helt stikk i strid med forskriftene. Her utøvde NFI skjønn på et område som ikke åpnet for skjønnsutøvelse.
With kan fortelle at han også har et par andre tilsvarende saker som vil kunne gå til Medieklagenemnda. Han mener produksjonsrådgiverne ikke kan fortsette å fatte vedtak som ikke er forankret juridisk.
– På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport og etter mitt skjønn også saksbehandlingspraksis, så må NFI nå ta grep for å sikre at de opptrer som et forvaltningsorgan. Som ledd i dette mener jeg at NFI bør bemanne opp på juridisk side. Akkurat nå virker det som de nesten står uten jurister, og det vekker bekymring.
Lars Løge er avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen (UPA) ved Norsk filminstitutt. Han tar medieklagenemdas avgjørelse i Tappeluft-saken til etterretning, som det heter, men er likevel uenig i deler av grunnlaget for avgjørelsen.
– Advokat Christian With kommer her med flere alvorlige påstander som vi mener er direkte feil. Våre saksbehandlere jobber alltid etter til enhver tid gjeldende forskrifter. Vi forskjellsbehandler ikke. NFI er pliktig til å gjennomgå dokumentasjon på alle tilskudd som utbetales, herunder å forsikre oss om at alle avtaler inngås under vanlige forretningsmessige vilkår. Disse reglene gjelder alle søkere og tilskuddsmottakere, og vi etterstreber likebehandling i alle saker.
– Å påstå at NFI forskjellsbehandler på bakgrunn av trynefaktor er en alvorlig påstand, som vi mener er direkte feil. Denne saken er et eksempel på at vi kontinuerlig må gjennomgå våre forskrifter med tanke på eventuelle uklarheter, og tydeliggjøre i tilfeller der regelverket kan tolkes på forskjellige måter.
Om påstanden om at NFI forskjellsbehandlet Beatles og Kill Buljo 2, har han følgende å si:
– With påstår også at vi forskjellsbehandler, og viser her til ett annet konkret prosjekt. Vi forskjellsbehandler heller ikke mellom de to. Som referanse henviser vi til våre anførsler i saken til Medieklagenemnda, og kommenterer ut over dette ikke enkeltsaker
Norsk filminstitutt baserer seg i altfor stor grad på trynefaktor og forskjellsbehandler selskapene, hevder advokat Christian With i kjølvannet av Kill Buljo 2-saken, og viser til flere tilsvarende saker. Lederen for produksjonsavdelingen i NFI, Lars Løge, insisterer på at så ikke er tilfelle.
Nylig ble den såkalte Kill Buljo 2-saken behandlet i Medieklagenemnda der produksjonsselskapet Tappeluft fikk medhold. Nemnda avgjorde at Tappeluft Pictures likevel hadde krav på etterhåndstilskudd til filmen Kill Buljo 2, noe selskapet først fikk avslag på fra NFI. Konsekvensene av avslaget var at selskapet gikk konkurs, og det er konkursboet som nå får utbetalt etterhåndstilskudd for filmen.
Christian With, advokat og partner i Bing Hodneland, førte saken for Tappeluft og mener å kunne se en tydelig vilkårlighet hos NFI når det gjelder forvaltningen av det regelverket de er satt til å anvende i praksis.
– De praktiserer en altfor stor grad av skjønnsutøvelse ved spørsmål der det ikke er rom for skjønnsvurderinger og regelverket er helt tydelig. Det har gitt mange alvorlige utslag, mener han.
I lys av det er han ikke overrasket over at Riksrevisjonen nå kritiserer NFI på makronivå, som han kaller det.
– Riksrevisjonen har forholdt seg på makronivå, mens jeg sitter med det man kan kalle mikronivå ukentlig. Også her mener jeg det er grunnlag for kritikk av NFI. Både Pornopung-saken, som er noen år gammel, og den foreløpig siste saken med Tappeluft og Kill Buljo 2, viser ganske tydelig at det finner sted en forskjellsbehandling, og man får i tillegg en følelse av trynefaktor-håndtering fra NFIs side.
– Det er klart at regelverket åpner for skjønnsutøvelse i noen sammenhenger, det må det jo gjøre for eksempel innenfor konsulentordningen. Men innen en rekke andre områder er regelverket veldig klart og tydelig, og likevel bruker man skjønn i tolkningen og strekker regelverket i ekstrem grad.
Kan du utdype dette med trynefaktor?
– Man får et inntrykk av at noen selskaper og produsenter helt enkelt ikke har god «standing» hos visse saksbehandlere i NFI; dels går det på at de åpenbart ikke har lyst til å gi tilsagn til visse prosjekter. Poenget her er at NFI som offentlig forvaltningsorgan må forholde seg til forskriftene og forvaltningsloven når de utøver offentlig virksomhet.
Kan det skyldes at Pornopung og Kill Buljo 2 ikke oppfattes som ”god smak” eller stikker seg ut på andre måter?
– Jeg tror det handler om at NFI har en tilbøyelighet til å være skeptisk til visse produsenter. Eksempelvis var Feil Film som produserte Pornopung, og som jeg også representerte, helt nye produsenter og dermed ferske i gamet. Regelverket sier at søknad om etterhåndsstøtte må meldes inn senest på filmens premieredag. Det hadde ikke Feil Film gjort og fikk avslag. Men da vi begjærte innsyn i 5-6 andre produksjoner kom det fram at produksjonsrådgivere i NFI hadde kontaktet flere av disse og minnet dem om fristen, og de fikk altså utbetalt forhåndstilskudd selv om de leverte søknad etter premieren. Det var opplagt en forskjellsbehandling, og departementet opphevet vedtaket som ugyldig.
– I Kull Buljo 2-saken, der Medieklagenemnda også ga oss medhold, hadde det også funnet sted forskjellsbehandling: Produsent Jørgen Storm Rosenberg overførte rettighetene fra Beatles til et annet selskap, og fikk godkjent det av NFI, mens Tappeluft ikke fikk det godkjent på Kill Buljo 2, selv om man gjorde akkurat det samme. I tillegg var NFI skeptisk til en avtale om forhåndssalg, en såkalt MG, som var gjort nært opp mot treårs-fristen som gjelder for etterhåndstilskudd. Selv om den var innenfor den absolutte 3-årsfristen, bestemte NFI seg for at den var så nært opp til fristen at man kunne avslå søknaden. Helt stikk i strid med forskriftene. Her utøvde NFI skjønn på et område som ikke åpnet for skjønnsutøvelse.
With kan fortelle at han også har et par andre tilsvarende saker som vil kunne gå til Medieklagenemnda. Han mener produksjonsrådgiverne ikke kan fortsette å fatte vedtak som ikke er forankret juridisk.
– På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport og etter mitt skjønn også saksbehandlingspraksis, så må NFI nå ta grep for å sikre at de opptrer som et forvaltningsorgan. Som ledd i dette mener jeg at NFI bør bemanne opp på juridisk side. Akkurat nå virker det som de nesten står uten jurister, og det vekker bekymring.
Lars Løge er avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen (UPA) ved Norsk filminstitutt. Han tar medieklagenemdas avgjørelse i Tappeluft-saken til etterretning, som det heter, men er likevel uenig i deler av grunnlaget for avgjørelsen.
– Advokat Christian With kommer her med flere alvorlige påstander som vi mener er direkte feil. Våre saksbehandlere jobber alltid etter til enhver tid gjeldende forskrifter. Vi forskjellsbehandler ikke. NFI er pliktig til å gjennomgå dokumentasjon på alle tilskudd som utbetales, herunder å forsikre oss om at alle avtaler inngås under vanlige forretningsmessige vilkår. Disse reglene gjelder alle søkere og tilskuddsmottakere, og vi etterstreber likebehandling i alle saker.
– Å påstå at NFI forskjellsbehandler på bakgrunn av trynefaktor er en alvorlig påstand, som vi mener er direkte feil. Denne saken er et eksempel på at vi kontinuerlig må gjennomgå våre forskrifter med tanke på eventuelle uklarheter, og tydeliggjøre i tilfeller der regelverket kan tolkes på forskjellige måter.
Om påstanden om at NFI forskjellsbehandlet Beatles og Kill Buljo 2, har han følgende å si:
– With påstår også at vi forskjellsbehandler, og viser her til ett annet konkret prosjekt. Vi forskjellsbehandler heller ikke mellom de to. Som referanse henviser vi til våre anførsler i saken til Medieklagenemnda, og kommenterer ut over dette ikke enkeltsaker
