– Vi er heller ikke fornøyd med tingenes tilstand

– Vi er heller ikke fornøyd med tingenes tilstand

Vi må ut av den strukturelle diskrimineringen i norsk film, skriver Khalid Maimouni her på Rushprint.no, og etterlyser forståelse fra Norsk filminstitutt for hva som kreves. Vi i NFI er enig i at vi trenger mer forståelse, og arbeider både for å finne de rette virkemidlene og å lage handlingsplan for mangfold, svarer direktør Sindre Guldvog i dette innlegget.

Foto: Hva vil folk si av Iram Haq

Filmprodusent Khalid Maimouni har rett når han i sitt innlegg på Rushprint.no peker på at makten til å definere våre fortellinger, identitet og kulturarv forvaltes nesten utelukkende av «hvite» beslutningstakere. Han har også rett i at bransjen har behov for fornyelse, en genuin og oppriktig satsning på filmtalenter med minoritetsbakgrunn og historier som gir håp og får frem nye helter og forbilder. Vi ser også at det er strukturer i spillefilmmarkedet som bremser mangfoldet.  Det gjelder både for kjønnsbalanse, etnisk og geografisk mangfold.  Dess større investering som kreves, dess mer konservative holdninger møter man i beslutningsprosessene. Samtidig handler film om å ta risiko og tro på et prosjekts egenart, slik man gjorde med den samiske filmen Veiviseren og actionfilmen Izzat, for å nevne noen tidlige eksempler. SKAM har også banet vei og vist at brede seergrupper gjerne vil se fortellinger fra vår flerkulturelle virkelighet.

Utfordringene er identifisert

Og for å si det med en gang, vi er ikke fornøyd med tingenes tilstand. I forbindelse med utarbeidelsen av ny strategi for Norsk filminstitutt i 2017 har vi identifisert utfordringen og det dermed satt behovet for økt mangfold og diversitet på dagsorden. Så vi går inn 2018 med en ny NFI-strategi der dette er et av fem satsingsområder. Vi arbeider nå med å utvikle en handlingsplan for representativitet og diversitet.

Har mange dyktige filmskapere

Det er viktig for NFI å bidra til flerkulturelle stemmer i norsk filmproduksjon, både foran og bak kamera, slik at hele befolkningen reflekteres i historiene som fortelles.  Vi har heldigvis en inspirerende høst bak oss, med filmer som Adjø Montebello og Hva vil folk si, som har nådd et stort publikum og satt dagsorden. Vi er også heldige som har mange dyktige filmskapere med flerkulturell bakgrunn i Norge. Iram Haq, Izer Aliu, Hisham Zaman, Halkawt Mustafa, Leon Bashir og Ulrik Imtiaz Rolfsen er filmskapere som har markert seg.  Mange av dem uten hjelp fra NFI, mens andre har fått tilskudd til noe, men ikke alt.  Uansett er dette filmskapere og viktige stemmer vi ønsker å høre mer fra i fremtiden, i tillegg til de mange stemmene og talentene vi ennå ikke har møtt eller hørt fra.

Norsk dokumentarfilm har de siste årene blitt mer global og flerkulturell. I 2016 vant Zaradasht Ahmed prisen for beste kinodokumentar på prestisjetunge IFDA i Amsterdam, mens Den norske islamisten av Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farooq har fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Har måttet produsere og distribuere selv

Vi ser at flere talenter med flerkulturell bakgrunn har laget filmer på tross av manglende statlige tilskudd (Gjengangere, Høvdinger, Haram) og anerkjenner at de ofte har endt opp med både å måtte produsere og distribuere filmene sine selv.  Vi i NFI er også veldig klar over at Fluefangeren startet uten NFI-støtte, men vi er likevel glade for å ha vært med i en kritisk sluttfase og stolte over resultatene filmen har oppnådd.

Det er, som Maimouni påpeker, viktig å satse tidlig og langsiktig med talentutvikling av filmskapere med flerkulturell bakgrunn.  Det jobbes nå aktivt med dette både blant annet i Viken Filmsenter og fra NFI.  Utfordringen kommer særlig når man skal over på spillefilmformatet, der både konkurransen om tilskuddsmidlene, den mye omtalte fast track/ hurtigsluseordningen og markedskreftene virker ekstra negativt inn på mangfoldet.

Det er svært få spillefilmprosjekter som slipper gjennom nåløyet og får produksjonstilskudd fra NFI, og antall kinobilletter en spillefilm må selge for å motta etterhåndstilskudd er høyt. Et av grepene vi kan ta for å åpne for filmer fra nye stemmer, er blant annet å gi tilskudd til filmer med mindre budsjetter. Dette er noe vi vurderer nå.

Vårt ansvar som premissleverandør

Vi er bevisst vårt ansvar som premissleverandør for hva slags norske historier som blir fortalt på skjermene i fremtiden. Det er viktig at norsk film representerer ulike historier og stemmer, og det er viktig at NFI jobber for et større mangfold. Dette handler i sin ytterste konsekvens om å bevare et levende demokrati – der alle føler seg sett, representert og inkludert. Men dette kommer ikke av seg selv. Vi som har makt må legge til rette for at det nye Norge blir mer synlig og innrette oss slik at mangfoldet blir en reell styrke og ikke noe vi gjør fordi vi må. I Hollywood ser man nå at det er markedsmessig lønnsomt å reflektere den brede befolkningen de lager film for. Det tror vi det er i Norge også.

Gi oss innspill

Teatersjef Erik Ulfsby, ved Det Norske Teatret, trekker frem deres satsing på en flerkulturell skuespillerutdanning som et viktig grep i en kronikk i Dagsavisen 23.01. Vi skal være ærlige på at vi fortsatt leter etter de rette måtene å gjøre vår del av jobben med å øke mangfoldet i historiene som fortelles og med folkene foran og bak kamera, men arbeidet er i gang. Til det arbeidet trenger vi alles stemmer, og vi vil gjerne invitere produsent Khalid Maimouni og hele filmbransjen til å gi oss innspill på veien fram mot en handlingsplan før økt mangfold i norsk film.

Sindre Guldvog, direktør ved Norsk filminstitutt.

Sorry, comments are closed for this post.

– Vi er heller ikke fornøyd med tingenes tilstand

– Vi er heller ikke fornøyd med tingenes tilstand

Vi må ut av den strukturelle diskrimineringen i norsk film, skriver Khalid Maimouni her på Rushprint.no, og etterlyser forståelse fra Norsk filminstitutt for hva som kreves. Vi i NFI er enig i at vi trenger mer forståelse, og arbeider både for å finne de rette virkemidlene og å lage handlingsplan for mangfold, svarer direktør Sindre Guldvog i dette innlegget.

Foto: Hva vil folk si av Iram Haq

Filmprodusent Khalid Maimouni har rett når han i sitt innlegg på Rushprint.no peker på at makten til å definere våre fortellinger, identitet og kulturarv forvaltes nesten utelukkende av «hvite» beslutningstakere. Han har også rett i at bransjen har behov for fornyelse, en genuin og oppriktig satsning på filmtalenter med minoritetsbakgrunn og historier som gir håp og får frem nye helter og forbilder. Vi ser også at det er strukturer i spillefilmmarkedet som bremser mangfoldet.  Det gjelder både for kjønnsbalanse, etnisk og geografisk mangfold.  Dess større investering som kreves, dess mer konservative holdninger møter man i beslutningsprosessene. Samtidig handler film om å ta risiko og tro på et prosjekts egenart, slik man gjorde med den samiske filmen Veiviseren og actionfilmen Izzat, for å nevne noen tidlige eksempler. SKAM har også banet vei og vist at brede seergrupper gjerne vil se fortellinger fra vår flerkulturelle virkelighet.

Utfordringene er identifisert

Og for å si det med en gang, vi er ikke fornøyd med tingenes tilstand. I forbindelse med utarbeidelsen av ny strategi for Norsk filminstitutt i 2017 har vi identifisert utfordringen og det dermed satt behovet for økt mangfold og diversitet på dagsorden. Så vi går inn 2018 med en ny NFI-strategi der dette er et av fem satsingsområder. Vi arbeider nå med å utvikle en handlingsplan for representativitet og diversitet.

Har mange dyktige filmskapere

Det er viktig for NFI å bidra til flerkulturelle stemmer i norsk filmproduksjon, både foran og bak kamera, slik at hele befolkningen reflekteres i historiene som fortelles.  Vi har heldigvis en inspirerende høst bak oss, med filmer som Adjø Montebello og Hva vil folk si, som har nådd et stort publikum og satt dagsorden. Vi er også heldige som har mange dyktige filmskapere med flerkulturell bakgrunn i Norge. Iram Haq, Izer Aliu, Hisham Zaman, Halkawt Mustafa, Leon Bashir og Ulrik Imtiaz Rolfsen er filmskapere som har markert seg.  Mange av dem uten hjelp fra NFI, mens andre har fått tilskudd til noe, men ikke alt.  Uansett er dette filmskapere og viktige stemmer vi ønsker å høre mer fra i fremtiden, i tillegg til de mange stemmene og talentene vi ennå ikke har møtt eller hørt fra.

Norsk dokumentarfilm har de siste årene blitt mer global og flerkulturell. I 2016 vant Zaradasht Ahmed prisen for beste kinodokumentar på prestisjetunge IFDA i Amsterdam, mens Den norske islamisten av Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farooq har fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Har måttet produsere og distribuere selv

Vi ser at flere talenter med flerkulturell bakgrunn har laget filmer på tross av manglende statlige tilskudd (Gjengangere, Høvdinger, Haram) og anerkjenner at de ofte har endt opp med både å måtte produsere og distribuere filmene sine selv.  Vi i NFI er også veldig klar over at Fluefangeren startet uten NFI-støtte, men vi er likevel glade for å ha vært med i en kritisk sluttfase og stolte over resultatene filmen har oppnådd.

Det er, som Maimouni påpeker, viktig å satse tidlig og langsiktig med talentutvikling av filmskapere med flerkulturell bakgrunn.  Det jobbes nå aktivt med dette både blant annet i Viken Filmsenter og fra NFI.  Utfordringen kommer særlig når man skal over på spillefilmformatet, der både konkurransen om tilskuddsmidlene, den mye omtalte fast track/ hurtigsluseordningen og markedskreftene virker ekstra negativt inn på mangfoldet.

Det er svært få spillefilmprosjekter som slipper gjennom nåløyet og får produksjonstilskudd fra NFI, og antall kinobilletter en spillefilm må selge for å motta etterhåndstilskudd er høyt. Et av grepene vi kan ta for å åpne for filmer fra nye stemmer, er blant annet å gi tilskudd til filmer med mindre budsjetter. Dette er noe vi vurderer nå.

Vårt ansvar som premissleverandør

Vi er bevisst vårt ansvar som premissleverandør for hva slags norske historier som blir fortalt på skjermene i fremtiden. Det er viktig at norsk film representerer ulike historier og stemmer, og det er viktig at NFI jobber for et større mangfold. Dette handler i sin ytterste konsekvens om å bevare et levende demokrati – der alle føler seg sett, representert og inkludert. Men dette kommer ikke av seg selv. Vi som har makt må legge til rette for at det nye Norge blir mer synlig og innrette oss slik at mangfoldet blir en reell styrke og ikke noe vi gjør fordi vi må. I Hollywood ser man nå at det er markedsmessig lønnsomt å reflektere den brede befolkningen de lager film for. Det tror vi det er i Norge også.

Gi oss innspill

Teatersjef Erik Ulfsby, ved Det Norske Teatret, trekker frem deres satsing på en flerkulturell skuespillerutdanning som et viktig grep i en kronikk i Dagsavisen 23.01. Vi skal være ærlige på at vi fortsatt leter etter de rette måtene å gjøre vår del av jobben med å øke mangfoldet i historiene som fortelles og med folkene foran og bak kamera, men arbeidet er i gang. Til det arbeidet trenger vi alles stemmer, og vi vil gjerne invitere produsent Khalid Maimouni og hele filmbransjen til å gi oss innspill på veien fram mot en handlingsplan før økt mangfold i norsk film.

Sindre Guldvog, direktør ved Norsk filminstitutt.

Sorry, comments are closed for this post.

MENY