Staten ønsker en reell motvekt til det dominerende filmmiljøet i Oslo-området. – Da er det naturlig at 10 prosent av statlige filmkroner bevilges til Vest- og Sørlandet, sier Lars Leegaard Marøy i det nye fondet Zefyr som sikter mot et budsjett på 100 millioner.
Foto: Kinoaktuelle Richard Storken – en av satsingene fra mediefondet Zefyr
På torsdag denne uken arrangeres det årlige Vestlandstreffet i Stavanger. Men noe er annerledes: filmregionen på vestlandet har siden i fjor slått seg sammen med tilstøtende kystfylker, fra Møre og Romsdal i nord til Telemark i sør, som svar på føringene fra Kulturdepartementet og Stortinget om å konsolidere filmfondene (formulert i Filmmeldingen fra 2015). Zefyr er det nye mediefondet for Vest- og Sørlandet som er resultatet av sammenslåingen av Fuzz AS i Bergen og Filmkraft fond AS i Rogaland, og det ledes av Leegaard Marøy. Han mener at Norsk filminstitutt (NFI) bør øke sin bevilgning vestover fra dagens 10 millioner kroner til 50 millioner.
– Det skal vi matche med 50 millioner kroner fra lokale aktører. Da kan vi nå et budsjettmål på 100 millioner og komme på nivå med Film i Väst i Sverige. Vår region omfatter 1,8 millioner mennesker, mer enn innbyggertallet i Västra Götaland.
Leegaard Marøy var daglig leder i fondet Fuzz i Bergen som i fjor ble slått sammen med Filmkraft fond i Stavanger. Det nye Mediefondet Zefyr har lånt navn fra gresk mytologi der den milde vestavinden het Zefyros.
Mild? Neppe. Når fondslederen setter et budsjettmål på 100 millioner kroner, lyder det mer som frisk kuling.
– Vi vil gi vind i seilene for filmskapere fra Møre og Romsdal i nord til Telemark i Sør.
Men hvordan kan du sette et så ambisiøst mål?
– Fordi det ikke finnes andre muligheter. Vi må opp på det nivået for å lykkes med vår og Stortingets målsetning om å «skape regionale kraftsentre» for filmproduksjon. Hvis staten mener alvor med å bygge opp en reell motvekt til hovedstaden, bør de satse skikkelig på landets største alternative filmregion.
Bakgrunnen
Konsolideringen av fem til tre regionale filmfond er nå gjennomført i tråd med regjeringens ønsker. Filmbransjen utenfor Oslo og Akershus hører inn under Mediefondet Zefyr: Vest- og Sørlandet; Filminvest 3: Innlandet og Midt-Norge; Filmfond Nord: Nordland, Troms og Finnmark.
Det lyder tilsynelatende raust at NFI fordeler i alt 20 millioner kroner til de tre regionale fondene. Men summen utgjør under fem prosent av de 500 millioner statlige filmkronene som årlig bevilges. Rett nok forventes det at beløpene gitt til regionene vil utløse tilsvarende midler fra kommunalt og fylkeskommunalt hold, samt private investorer. Men om tre fond skulle klare å doble seg opp til 40 millioner fondskroner, er det fortsatt langt igjen til målet: En reell motvekt til filmbransjen i Oslo-området.
Du snakker freidig om å doble det statlige beløpet regionalt. Men hvor enkelt er det å få lokale aktører til å matche midlene?
– Det greier vi fint. Da Filmkraft fond i Stavanger og fondet Fuzz i Bergen før konsolideringen hadde til sammen fem millioner kroner i statstilskudd, utløste det 12 millioner i investeringsmidler fra offentlige og private aktører. Og da staten i fjor økte bevilgningen til nærmere 10 millioner kroner, reiste vi 20 millioner lokalt.
For hver filmkrone staten bevilger, har det altså tilflytt minst to regionale kroner på Vestlandet. Det er en økning på over 200 prosent, det dobbelte av hva staten krever.
Dette betyr ikke nødvendigvis at pengesterke aktører kysten rundt strør om seg med millioner til norsk filmproduksjon. I Stavanger-regionen måtte Filmkraft Fond nøye seg med investeringer fra eierkommuner og fylkeskommune. Man klarte aldri å trekke til seg private investorer.
En vellykket investering var da Filmkraft Fond plasserte 700.000 kroner i Gåten Ragnarok. Beløpet ble tjent inn igjen, pluss 100.000 i ekstra overskudd. Heller dårlig gikk en satsing på 500.000 kroner i Mannen som elsket Yngve. Bare 62.082 kroner ble tilbakebetalt.
I 2015 fortalte to pengesterke meséner at de ville slutte å støtte stavangerfilmer fordi det var blitt så vanskelig å tjene penger på dem.
God track record
I Bergen stusset de på slike utsagn fra sørvest. Leegaard Marøy, den gang i Fuzz, kjørte en tøff policy for å få pengene igjen med overskudd, samtidig som prosjektene skulle styrke filmmiljøet på Vestlandet.
Det gikk så godt at han nå har fått med seg et titall private investorer fra Bergen og Oslo over i Mediefondet Zefyr. I porteføljen er blant andre Bergen kommunale pensjonskasse, Sparebanken Vest og TV 2.
Likevel, hvordan skal du få Kulturdepartementet og NFI til å øke bevilgningen fra 10 til 50 millioner kroner til Zefyr?
– Ved å levere prosjekter av topp kvalitet som styrker bransjen og når et stort publikum. Vi har en track record siden 2008 med en årlig avkastning på 6 prosent i snitt. Vårt eneste minusår var 2009.
Karsten og Petra-filmene, Knutsen og Ludvigsen og dataspillet Teslagrad er eksempler på økonomiske suksesser mens Dirk Ohm – illusjonisten som forsvant ble et minusprosjekt. Gullkantet ble derimot Bølgen. Her plasserte Filmkraft Fond 2 millioner kroner og Fuzz 4 millioner.
– Fortjenesten her er en forretningshemmelighet. Men overskuddet ble på et tosifret prosentbeløp.
En reell motvekt
Hva er den største hindringen for å bli den motvekten regjeringen ber om?
– Det ene er at vi fortsatt ikke har nok bærekraft og volum i produksjonene til å holde filmarbeidere og leverandører i kontinuerlig arbeid. I Bergen har det betydd enormt at vi har fått innspillingen av tv-serien Aber Bergenfor TV3, som nå er i gang med sin andre sesong. Det har skapt lokal omsetning over flere år, med jobb til lokale regissører og fagarbeidere. Men regionen bør ha tre slike dramaserier i året, skal det monne.
– Det andre er at selv om vi har økt fondets tilgjengelige kapital, har søknadsmassen økt mye mer. I 2015 var totalbeløpet av alle søknader hos Filmkraft Fond og Fuzz på 26 millioner kroner. I fjor økte det til 56 millioner. I år tror vi Mediefondet Zefyr får en samlet søknadssum på 70 millioner, sier Leegaard Marøy. – Vi har et stort uforløst potensial for film, tv- og spillproduksjoner. Men vi kan bare gi produsentene stramme seil dersom vi øker eget budsjett. Da må vi opp i 100 millioner kroner årlig i prosjektmidler.
Landets mest erfarne produsenter sitter i Oslo. Vil Mediefondet Zefyr støtte deres filmer?
– Ja, dersom det gir gode jobber til våre filmfolk. Men primært må vi styrke lokale selskaper. Disse starter tross alt med et stort handikap. NFI har støttet Osloprodusenter som Motlys, Maipo, Fantefilm, Paradox, 4 ½ og så videre med samlede milliardbeløp gjennom år og tiår. Da er det ikke rart de vinner kampen om filmkronene.
Bør regionale produsenter kvoteres inn?
– Nei, det er lite hensiktsmessig på toppen av de mange føringer NFI allerede har. Da er det bedre å kanalisere langt større midler via Mediefondet Zefyr. Vi skal kjempe for at vår bransje blir et reelt alternativ og et godt supplement til miljøet i Oslo-regionen.
Staten ønsker en reell motvekt til det dominerende filmmiljøet i Oslo-området. – Da er det naturlig at 10 prosent av statlige filmkroner bevilges til Vest- og Sørlandet, sier Lars Leegaard Marøy i det nye fondet Zefyr som sikter mot et budsjett på 100 millioner.
Foto: Kinoaktuelle Richard Storken – en av satsingene fra mediefondet Zefyr
På torsdag denne uken arrangeres det årlige Vestlandstreffet i Stavanger. Men noe er annerledes: filmregionen på vestlandet har siden i fjor slått seg sammen med tilstøtende kystfylker, fra Møre og Romsdal i nord til Telemark i sør, som svar på føringene fra Kulturdepartementet og Stortinget om å konsolidere filmfondene (formulert i Filmmeldingen fra 2015). Zefyr er det nye mediefondet for Vest- og Sørlandet som er resultatet av sammenslåingen av Fuzz AS i Bergen og Filmkraft fond AS i Rogaland, og det ledes av Leegaard Marøy. Han mener at Norsk filminstitutt (NFI) bør øke sin bevilgning vestover fra dagens 10 millioner kroner til 50 millioner.
– Det skal vi matche med 50 millioner kroner fra lokale aktører. Da kan vi nå et budsjettmål på 100 millioner og komme på nivå med Film i Väst i Sverige. Vår region omfatter 1,8 millioner mennesker, mer enn innbyggertallet i Västra Götaland.
Leegaard Marøy var daglig leder i fondet Fuzz i Bergen som i fjor ble slått sammen med Filmkraft fond i Stavanger. Det nye Mediefondet Zefyr har lånt navn fra gresk mytologi der den milde vestavinden het Zefyros.
Mild? Neppe. Når fondslederen setter et budsjettmål på 100 millioner kroner, lyder det mer som frisk kuling.
– Vi vil gi vind i seilene for filmskapere fra Møre og Romsdal i nord til Telemark i Sør.
Men hvordan kan du sette et så ambisiøst mål?
– Fordi det ikke finnes andre muligheter. Vi må opp på det nivået for å lykkes med vår og Stortingets målsetning om å «skape regionale kraftsentre» for filmproduksjon. Hvis staten mener alvor med å bygge opp en reell motvekt til hovedstaden, bør de satse skikkelig på landets største alternative filmregion.
Bakgrunnen
Konsolideringen av fem til tre regionale filmfond er nå gjennomført i tråd med regjeringens ønsker. Filmbransjen utenfor Oslo og Akershus hører inn under Mediefondet Zefyr: Vest- og Sørlandet; Filminvest 3: Innlandet og Midt-Norge; Filmfond Nord: Nordland, Troms og Finnmark.
Det lyder tilsynelatende raust at NFI fordeler i alt 20 millioner kroner til de tre regionale fondene. Men summen utgjør under fem prosent av de 500 millioner statlige filmkronene som årlig bevilges. Rett nok forventes det at beløpene gitt til regionene vil utløse tilsvarende midler fra kommunalt og fylkeskommunalt hold, samt private investorer. Men om tre fond skulle klare å doble seg opp til 40 millioner fondskroner, er det fortsatt langt igjen til målet: En reell motvekt til filmbransjen i Oslo-området.
Du snakker freidig om å doble det statlige beløpet regionalt. Men hvor enkelt er det å få lokale aktører til å matche midlene?
– Det greier vi fint. Da Filmkraft fond i Stavanger og fondet Fuzz i Bergen før konsolideringen hadde til sammen fem millioner kroner i statstilskudd, utløste det 12 millioner i investeringsmidler fra offentlige og private aktører. Og da staten i fjor økte bevilgningen til nærmere 10 millioner kroner, reiste vi 20 millioner lokalt.
For hver filmkrone staten bevilger, har det altså tilflytt minst to regionale kroner på Vestlandet. Det er en økning på over 200 prosent, det dobbelte av hva staten krever.
Dette betyr ikke nødvendigvis at pengesterke aktører kysten rundt strør om seg med millioner til norsk filmproduksjon. I Stavanger-regionen måtte Filmkraft Fond nøye seg med investeringer fra eierkommuner og fylkeskommune. Man klarte aldri å trekke til seg private investorer.
En vellykket investering var da Filmkraft Fond plasserte 700.000 kroner i Gåten Ragnarok. Beløpet ble tjent inn igjen, pluss 100.000 i ekstra overskudd. Heller dårlig gikk en satsing på 500.000 kroner i Mannen som elsket Yngve. Bare 62.082 kroner ble tilbakebetalt.
I 2015 fortalte to pengesterke meséner at de ville slutte å støtte stavangerfilmer fordi det var blitt så vanskelig å tjene penger på dem.
God track record
I Bergen stusset de på slike utsagn fra sørvest. Leegaard Marøy, den gang i Fuzz, kjørte en tøff policy for å få pengene igjen med overskudd, samtidig som prosjektene skulle styrke filmmiljøet på Vestlandet.
Det gikk så godt at han nå har fått med seg et titall private investorer fra Bergen og Oslo over i Mediefondet Zefyr. I porteføljen er blant andre Bergen kommunale pensjonskasse, Sparebanken Vest og TV 2.
Likevel, hvordan skal du få Kulturdepartementet og NFI til å øke bevilgningen fra 10 til 50 millioner kroner til Zefyr?
– Ved å levere prosjekter av topp kvalitet som styrker bransjen og når et stort publikum. Vi har en track record siden 2008 med en årlig avkastning på 6 prosent i snitt. Vårt eneste minusår var 2009.
Karsten og Petra-filmene, Knutsen og Ludvigsen og dataspillet Teslagrad er eksempler på økonomiske suksesser mens Dirk Ohm – illusjonisten som forsvant ble et minusprosjekt. Gullkantet ble derimot Bølgen. Her plasserte Filmkraft Fond 2 millioner kroner og Fuzz 4 millioner.
– Fortjenesten her er en forretningshemmelighet. Men overskuddet ble på et tosifret prosentbeløp.
En reell motvekt
Hva er den største hindringen for å bli den motvekten regjeringen ber om?
– Det ene er at vi fortsatt ikke har nok bærekraft og volum i produksjonene til å holde filmarbeidere og leverandører i kontinuerlig arbeid. I Bergen har det betydd enormt at vi har fått innspillingen av tv-serien Aber Bergenfor TV3, som nå er i gang med sin andre sesong. Det har skapt lokal omsetning over flere år, med jobb til lokale regissører og fagarbeidere. Men regionen bør ha tre slike dramaserier i året, skal det monne.
– Det andre er at selv om vi har økt fondets tilgjengelige kapital, har søknadsmassen økt mye mer. I 2015 var totalbeløpet av alle søknader hos Filmkraft Fond og Fuzz på 26 millioner kroner. I fjor økte det til 56 millioner. I år tror vi Mediefondet Zefyr får en samlet søknadssum på 70 millioner, sier Leegaard Marøy. – Vi har et stort uforløst potensial for film, tv- og spillproduksjoner. Men vi kan bare gi produsentene stramme seil dersom vi øker eget budsjett. Da må vi opp i 100 millioner kroner årlig i prosjektmidler.
Landets mest erfarne produsenter sitter i Oslo. Vil Mediefondet Zefyr støtte deres filmer?
– Ja, dersom det gir gode jobber til våre filmfolk. Men primært må vi styrke lokale selskaper. Disse starter tross alt med et stort handikap. NFI har støttet Osloprodusenter som Motlys, Maipo, Fantefilm, Paradox, 4 ½ og så videre med samlede milliardbeløp gjennom år og tiår. Da er det ikke rart de vinner kampen om filmkronene.
Bør regionale produsenter kvoteres inn?
– Nei, det er lite hensiktsmessig på toppen av de mange føringer NFI allerede har. Da er det bedre å kanalisere langt større midler via Mediefondet Zefyr. Vi skal kjempe for at vår bransje blir et reelt alternativ og et godt supplement til miljøet i Oslo-regionen.
Legg igjen en kommentar