Statssekretærens flate batteri

Statssekretærens flate batteri

Statssekretær Bård Folke Fredriksen skulle sende en sms til kulturministeren under gårsdagens innspillseminar om filmfinansiering. Men batteriet var flatt. Det var også avrundingen på seminaret, mener Leif Holst Jensen.

”Dette er siste sjanse!” sa kulturminister Linda Hofstad Helleland med stor overbevisning og klar oppfordring til aktørene på gårsdagens innspillseminar om filmfinansiering hos Norsk Filminstitutt på Filmens Hus. Nå skulle det diskuteres om det finnes løsninger for å få VOD-aktørene og kanskje internettleverandører til å bidra med å sikre norsk innhold til norsk publikum.

”Jeg håper jeg får en sms fra min statssekretær Bård Folke Fredriksen etter seminaret der han forteller hva som skal skje, og at det er funnet noen gode løsninger», sa hun videre. Så begynte seminaret, og vår travle kulturminister måtte forlate debatten. Men hun skulle jo få en sms.

Seminaret begynte med en god gjennomgang av AMT-direktivet, og de mulighetene som finnes for å styrke nasjonal finansiering og prioritering av europeisk og nasjonalt innhold. En rekke land i Europa er opptatt av sitt språk og kultur, og har innført sterkere krav til de nye aktørene i verdikjeden enn det som er minimumskravet. Frankrike er best til å ivareta egne interesser. De engelskspråklige trenger det ikke, og dessverre er det den britiske reguleringen som i stor grad er forbildet for de nordiske landene. Så også her på berget har vi vært forsiktige.

For to år siden tok daværende kulturminster Thorhild Widvey initiativ til en rundebordskonferanse der hun inviterte en rekke sterke aktører, og ba dem snakke sammen. Hun mente aktørene best kunne løse dette selv. Frivillighet står sterkt i den borgerlige regjeringen. Men de største aktørene har ikke behov for å dele, eller finansiere det som andre aktører kan finansiere for dem. Så det har ikke skjedd noe.

Men nå. Nå har altså Norsk Filminstitutt gjennomgått handlingsrommet og kommer med sine klare anbefalinger overfor departementet og politikerne. Det finnes måter å styrke tilbudet til det norske folk på, som er innenfor det rammeverket som finnes, og som vil fylle hensikten. Man kan stille krav om større europeisk og norsk andel, og man kan stille krav til aktørene om å bidra til finansering av nye norske serier og filmer gjennom en avgift til filmfondet. Norsk filminstitutt fyller sin rolle som rådgiver overfor departementet, og har kommet med tydelige anbefalinger. Det er overraskende tydelig, og det er gledelig.

Så skal aktørene debattere, det kommer noen korte og greie innledninger fra aktørene. Filmprodusent Frederick Howard innleder med å si at det nå er tydelig at ingen av de store vil dele, og at det nå er på tide å kreve. Han er iført dagens beste antrekk, en t-skjorte med sloganet ”La oss løse dette som voksne”. Det blir et par fine konkrete eksempler fra GET og HBO Nordic, som viser at de har forstått verdien av lokalt innhold, men debatten om AMT-direktivet forsvinner i bakgrunnen. Filminstituttets direktør gjør dessverre den feilen at han ser bakover og spør om filmbransjen har sovet i timen, og om toget er gått. Debatten kjører litt av sporet, og så skal statssekretæren oppsummere.

Vi er spent på hva han skal skrive på sms til kulturministeren. Men dessverre, han er usikker på om batteriet er flatt, eller om han ikke har dekning. Men det blir nok ikke noen sms sier han. Isteden snakker han om seilerskuter som ikke lenger er etterspurt, og fortsetter med å si at vi burde glede oss over at dagens dvd-inntekter er på nivå med det de var på starten av årtusenskiftet, fremfor å klage over at de ikke er på nivå med 2009. Vi har et ris bak speilet sier han, og fortsetter med å fortelle at det viktigste med ris bak speilet er å vite at det er der. Trusselen om å bruke det er incentivet som skal få folk til å gjøre som man ønsker. Men plutselig er det veldig uklart hva han ønsker, og om det i det hele tatt finnes et ris bak speilet.

Batteriet er flatt. Seminaret er over, og vi tenker at her kommer det ikke til å skje noe.

Men, som ettertanke. Kjære kulturminister, ta med de anbefalingene du har fått fra Norsk filminstitutt. Vis at den gløden du hadde ved dagens start er reell, og at du har ladet opp batteriet, og kan lade det opp for film og tv-bransjen og for det norske publikum. Muligheten har du.

Leif Holst Jensen er dekan for Westerdals Oslo school of Arts, Communication and Technolgy (avdeling for Film, TV og spill).

Statssekretærens flate batteri

Statssekretærens flate batteri

Statssekretær Bård Folke Fredriksen skulle sende en sms til kulturministeren under gårsdagens innspillseminar om filmfinansiering. Men batteriet var flatt. Det var også avrundingen på seminaret, mener Leif Holst Jensen.

”Dette er siste sjanse!” sa kulturminister Linda Hofstad Helleland med stor overbevisning og klar oppfordring til aktørene på gårsdagens innspillseminar om filmfinansiering hos Norsk Filminstitutt på Filmens Hus. Nå skulle det diskuteres om det finnes løsninger for å få VOD-aktørene og kanskje internettleverandører til å bidra med å sikre norsk innhold til norsk publikum.

”Jeg håper jeg får en sms fra min statssekretær Bård Folke Fredriksen etter seminaret der han forteller hva som skal skje, og at det er funnet noen gode løsninger», sa hun videre. Så begynte seminaret, og vår travle kulturminister måtte forlate debatten. Men hun skulle jo få en sms.

Seminaret begynte med en god gjennomgang av AMT-direktivet, og de mulighetene som finnes for å styrke nasjonal finansiering og prioritering av europeisk og nasjonalt innhold. En rekke land i Europa er opptatt av sitt språk og kultur, og har innført sterkere krav til de nye aktørene i verdikjeden enn det som er minimumskravet. Frankrike er best til å ivareta egne interesser. De engelskspråklige trenger det ikke, og dessverre er det den britiske reguleringen som i stor grad er forbildet for de nordiske landene. Så også her på berget har vi vært forsiktige.

For to år siden tok daværende kulturminster Thorhild Widvey initiativ til en rundebordskonferanse der hun inviterte en rekke sterke aktører, og ba dem snakke sammen. Hun mente aktørene best kunne løse dette selv. Frivillighet står sterkt i den borgerlige regjeringen. Men de største aktørene har ikke behov for å dele, eller finansiere det som andre aktører kan finansiere for dem. Så det har ikke skjedd noe.

Men nå. Nå har altså Norsk Filminstitutt gjennomgått handlingsrommet og kommer med sine klare anbefalinger overfor departementet og politikerne. Det finnes måter å styrke tilbudet til det norske folk på, som er innenfor det rammeverket som finnes, og som vil fylle hensikten. Man kan stille krav om større europeisk og norsk andel, og man kan stille krav til aktørene om å bidra til finansering av nye norske serier og filmer gjennom en avgift til filmfondet. Norsk filminstitutt fyller sin rolle som rådgiver overfor departementet, og har kommet med tydelige anbefalinger. Det er overraskende tydelig, og det er gledelig.

Så skal aktørene debattere, det kommer noen korte og greie innledninger fra aktørene. Filmprodusent Frederick Howard innleder med å si at det nå er tydelig at ingen av de store vil dele, og at det nå er på tide å kreve. Han er iført dagens beste antrekk, en t-skjorte med sloganet ”La oss løse dette som voksne”. Det blir et par fine konkrete eksempler fra GET og HBO Nordic, som viser at de har forstått verdien av lokalt innhold, men debatten om AMT-direktivet forsvinner i bakgrunnen. Filminstituttets direktør gjør dessverre den feilen at han ser bakover og spør om filmbransjen har sovet i timen, og om toget er gått. Debatten kjører litt av sporet, og så skal statssekretæren oppsummere.

Vi er spent på hva han skal skrive på sms til kulturministeren. Men dessverre, han er usikker på om batteriet er flatt, eller om han ikke har dekning. Men det blir nok ikke noen sms sier han. Isteden snakker han om seilerskuter som ikke lenger er etterspurt, og fortsetter med å si at vi burde glede oss over at dagens dvd-inntekter er på nivå med det de var på starten av årtusenskiftet, fremfor å klage over at de ikke er på nivå med 2009. Vi har et ris bak speilet sier han, og fortsetter med å fortelle at det viktigste med ris bak speilet er å vite at det er der. Trusselen om å bruke det er incentivet som skal få folk til å gjøre som man ønsker. Men plutselig er det veldig uklart hva han ønsker, og om det i det hele tatt finnes et ris bak speilet.

Batteriet er flatt. Seminaret er over, og vi tenker at her kommer det ikke til å skje noe.

Men, som ettertanke. Kjære kulturminister, ta med de anbefalingene du har fått fra Norsk filminstitutt. Vis at den gløden du hadde ved dagens start er reell, og at du har ladet opp batteriet, og kan lade det opp for film og tv-bransjen og for det norske publikum. Muligheten har du.

Leif Holst Jensen er dekan for Westerdals Oslo school of Arts, Communication and Technolgy (avdeling for Film, TV og spill).

MENY