Innreiseforbudet vil også ramme norske filmskapere
Norske filmskapere med bakgrunn fra Midtøsten frykter konsekvensene det amerikanske innreiseforbudet vil få for deres festivaldeltakelse i USA, og støtter protestene fra iranske og irakiske kolleger. Her forteller Hisham Zaman, Zaradasht Ahmed og Halkawt Mustafa om sine umiddelbare reaksjoner.
Foto: I den norske filmen Nowhere to hide skildres oppløsningen av Irak.
Det kontroversielle amerikanske innreiseforbudet som nå er innført av president Donald Trump har som kjent rammet en rekke filmskapere med irakisk og iransk bakgrunn. Som vi har skrevet om tidligere har den Oscarnominerte regissøren Asghar Fahradi valgt å utebli fra Oscarseremonien i protest mot innreiseforbudet. Fra før hadde skuespillerinnen Taraneh Alidoosti, som spiller en av de sentrale rollene i Fahradis The Salesman, meldt klart ifra på Twitter om at heller ikke hun vil komme. Den irakisk-kurdiske filmregissøren Hussein Hassaner også en av de som er blitt rammet. Da han nylig skulle delta under Miami internasjonale filmfestival med filmen The Dark Wind, fikk han problemer med å få innreisetillatelse, og valgte som Fahradi å utebli i protest.
I en filmverden som blir stadig mer internasjonal vil innreiseforbudet ramme langt utover disse enkeltstående filmskaperne (i tillegg til de som er født i Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen, som også omfattes av forbudet). I Norge har vi en rekke filmskapere med kurdisk bakgrunn som er født i Irak, og som derfor risikerer å støte på de samme problemene som irakisk-kurdiske Hassan.
Hisham Zaman er en god venn av Hassan og hans produsent Mehmet Aktas. Sistnevnte var også medprodusent på Før snøen faller og medforfatter på Brev til kongen som fikk Amanda for beste manus. Zaman stiller seg solidarisk med Hassan og støtter hans protest.
– Vi har kjent hverandre lenge, han er en god venn og kollega. Mehmet er kurder født i Tyrkia, mens Hassan er født i irakisk Kurdistan som jeg. Trumps siste farse går dessverre ut over Hassan og alle filmskapere som er født i den regionen.
Zaman utelukker derfor ikke at han selv kan bli rammet på samme måte i framtiden. Hans nyeste film Hedda hadde nettopp premiere på alle cinematekene i Norge, og skal snart vurderes for internasjonale festivaler.
– Jeg har så langt ikke opplevd direkte å bli stanset, men føler meg ikke mindre berørt av det som skjer med mine kollegaer og ellers millioner av uskyldige mennesker. Du skal ikke se bort fra at det kan ramme personer med min bakgrunn. Også i norske pass står det hvor hver statsborger opprinnelig er født. Jeg har et par reiser til utlandet i nærmeste framtid, men unngår helst USA i disse tider. Nå skal jeg til Gøteborg og sitte i juryen for Dragon Award. Jeg kommer i hvert fall ikke til å oppleve noe dramatikk den veien.
Zaradasht Ahmed og hans film Nowhere to hide er blant de nominerte til Dragon Award for beste dokumentar i Gøteborg. Hans film er i startfasen av sin internasjonale festivalrunde, etter verdenspremiereren under IDFA i Amsterdam og Norgespremiere under TIFF. Men skal vi dømme etter all kritikerrosen vil det nok komme invitasjoner til amerikanske festivaler ganske snart. Ahmed er nedslått over forbudet som er innført, og forstår hvorfor kollegene velger å protestere.
– Til nå har Nowhere to hide bare deltatt på europeiske festivaler. Men fra april og videre står USA for tur, og da kan innreiseforbudet komme til å ramme oss. Det er mulig at jeg kommer til å boikotte turene til USA, om situasjonen skulle fortsette som nå, i solidaritet med de uskyldige som nå nektes adgang til landet. Dette har jeg tatt opp produsenten Mette Cheng Munthe-Kaas. Vi får se hvordan situasjonen utvikler seg fremover.
Amandavinner Halkawt Mustafa, som nylig fikk Nordisk Film-prisen for El Clásico, vet ennå ikke hvordan forbudet vil ramme ham. Han holder på å utvikle et prosjekt sammen med David Seidler som vant en Oscar for Kongens tale. Det har ført til at han har reist til Los Angeles tre ganger siden desember, men altså ikke etter at innreiseforbudet er innført. Han vet heller ikke om han kommer til å prøve.
– David har sagt at om jeg ikke kommer inn i USA, så kommer han hit til Norge. Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil prøve en gang. Jeg synes hele forbudet er skammelig, for USA og resten av verden. Skadevirkningene er store og rammer filmbransjen på samme måte som alle andre områder der internasjonalt samarbeid står sentralt.
Mustafa har reist over hele verden med El Clásico og deltatt på profilerte amerikanske festivaler som Tribeca. Når Rushprint ringer ham er han på befaring på en mulig location i London for sin neste film. Han støtter kolleger som Hassan og Fahradi som i protest velger å holde seg vekk fra USA, og regner selv med at han blir værende i Europa og jobbe her i tiden framover. Han er glad for at norske myndigheter har inntatt en prinsipiell holdning til spørsmålet om forbudet, ved å kritisere det i tydelige ordelag.
– Akkurat nå er jeg bare trist på grunn av det som har skjedd. Og jeg tenker på alle de som får livene ødelagt på grunn av forbudet, som hadde tenkt å søke seg et bedre liv i USA.
Innreiseforbudet vil også ramme norske filmskapere
Norske filmskapere med bakgrunn fra Midtøsten frykter konsekvensene det amerikanske innreiseforbudet vil få for deres festivaldeltakelse i USA, og støtter protestene fra iranske og irakiske kolleger. Her forteller Hisham Zaman, Zaradasht Ahmed og Halkawt Mustafa om sine umiddelbare reaksjoner.
Foto: I den norske filmen Nowhere to hide skildres oppløsningen av Irak.
Det kontroversielle amerikanske innreiseforbudet som nå er innført av president Donald Trump har som kjent rammet en rekke filmskapere med irakisk og iransk bakgrunn. Som vi har skrevet om tidligere har den Oscarnominerte regissøren Asghar Fahradi valgt å utebli fra Oscarseremonien i protest mot innreiseforbudet. Fra før hadde skuespillerinnen Taraneh Alidoosti, som spiller en av de sentrale rollene i Fahradis The Salesman, meldt klart ifra på Twitter om at heller ikke hun vil komme. Den irakisk-kurdiske filmregissøren Hussein Hassaner også en av de som er blitt rammet. Da han nylig skulle delta under Miami internasjonale filmfestival med filmen The Dark Wind, fikk han problemer med å få innreisetillatelse, og valgte som Fahradi å utebli i protest.
I en filmverden som blir stadig mer internasjonal vil innreiseforbudet ramme langt utover disse enkeltstående filmskaperne (i tillegg til de som er født i Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen, som også omfattes av forbudet). I Norge har vi en rekke filmskapere med kurdisk bakgrunn som er født i Irak, og som derfor risikerer å støte på de samme problemene som irakisk-kurdiske Hassan.
Hisham Zaman er en god venn av Hassan og hans produsent Mehmet Aktas. Sistnevnte var også medprodusent på Før snøen faller og medforfatter på Brev til kongen som fikk Amanda for beste manus. Zaman stiller seg solidarisk med Hassan og støtter hans protest.
– Vi har kjent hverandre lenge, han er en god venn og kollega. Mehmet er kurder født i Tyrkia, mens Hassan er født i irakisk Kurdistan som jeg. Trumps siste farse går dessverre ut over Hassan og alle filmskapere som er født i den regionen.
Zaman utelukker derfor ikke at han selv kan bli rammet på samme måte i framtiden. Hans nyeste film Hedda hadde nettopp premiere på alle cinematekene i Norge, og skal snart vurderes for internasjonale festivaler.
– Jeg har så langt ikke opplevd direkte å bli stanset, men føler meg ikke mindre berørt av det som skjer med mine kollegaer og ellers millioner av uskyldige mennesker. Du skal ikke se bort fra at det kan ramme personer med min bakgrunn. Også i norske pass står det hvor hver statsborger opprinnelig er født. Jeg har et par reiser til utlandet i nærmeste framtid, men unngår helst USA i disse tider. Nå skal jeg til Gøteborg og sitte i juryen for Dragon Award. Jeg kommer i hvert fall ikke til å oppleve noe dramatikk den veien.
Zaradasht Ahmed og hans film Nowhere to hide er blant de nominerte til Dragon Award for beste dokumentar i Gøteborg. Hans film er i startfasen av sin internasjonale festivalrunde, etter verdenspremiereren under IDFA i Amsterdam og Norgespremiere under TIFF. Men skal vi dømme etter all kritikerrosen vil det nok komme invitasjoner til amerikanske festivaler ganske snart. Ahmed er nedslått over forbudet som er innført, og forstår hvorfor kollegene velger å protestere.
– Til nå har Nowhere to hide bare deltatt på europeiske festivaler. Men fra april og videre står USA for tur, og da kan innreiseforbudet komme til å ramme oss. Det er mulig at jeg kommer til å boikotte turene til USA, om situasjonen skulle fortsette som nå, i solidaritet med de uskyldige som nå nektes adgang til landet. Dette har jeg tatt opp produsenten Mette Cheng Munthe-Kaas. Vi får se hvordan situasjonen utvikler seg fremover.
Amandavinner Halkawt Mustafa, som nylig fikk Nordisk Film-prisen for El Clásico, vet ennå ikke hvordan forbudet vil ramme ham. Han holder på å utvikle et prosjekt sammen med David Seidler som vant en Oscar for Kongens tale. Det har ført til at han har reist til Los Angeles tre ganger siden desember, men altså ikke etter at innreiseforbudet er innført. Han vet heller ikke om han kommer til å prøve.
– David har sagt at om jeg ikke kommer inn i USA, så kommer han hit til Norge. Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil prøve en gang. Jeg synes hele forbudet er skammelig, for USA og resten av verden. Skadevirkningene er store og rammer filmbransjen på samme måte som alle andre områder der internasjonalt samarbeid står sentralt.
Mustafa har reist over hele verden med El Clásico og deltatt på profilerte amerikanske festivaler som Tribeca. Når Rushprint ringer ham er han på befaring på en mulig location i London for sin neste film. Han støtter kolleger som Hassan og Fahradi som i protest velger å holde seg vekk fra USA, og regner selv med at han blir værende i Europa og jobbe her i tiden framover. Han er glad for at norske myndigheter har inntatt en prinsipiell holdning til spørsmålet om forbudet, ved å kritisere det i tydelige ordelag.
– Akkurat nå er jeg bare trist på grunn av det som har skjedd. Og jeg tenker på alle de som får livene ødelagt på grunn av forbudet, som hadde tenkt å søke seg et bedre liv i USA.