Foto: Jakob Oftebro – årets programleder under Amandashowet
For ti år siden savnet Amandajuryens leder Aksel Hennie kvinner blant de nominerte og mente de kunne takke seg selv for at de var så lite synlige i norsk films jubelår. Det var tung mannsdominans blant de nominerte, og birollene ble slått sammen, trolig fordi det manglet kvinnelige kandidater. Dagens Næringsliv klarte sågar å trykke en artikkel om temaet med overskriften «Slappe jenter i norsk film».
Hvem som har skylda for situasjonen i 2016, vil jeg ikke påta meg å mene noe om, men faktum er følgende:
Med unntak av beste kvinnelige hovedrolle, kvinnelige birolle og æresprisen ble samtlige Amandapriser delt ut til menn. Med utgangspunkt i regi, manus, produsent og hoved/biroller, stod 23 menn bak filmene som mottok Amanda i 2016.
Flinke gutter!
For all del – mottakerne av årets Amandapriser er usedvanlige flinke menn. Og jeg vet at de har jobbet hardt og at det er vel fortjent. Likevel er dominansen av menn i tildelingen av Amandaprisene en god illustrasjon på tilstanden i bransjen.
Mannsdominansen er allerede på plass i nominasjonene, så det er ikke slik at kvinnene velges bort når det gjelder. De er fraværende allerede på startstreken.
Ser vi på filmproduksjonens livsløp som en pyramide, og følger prosessen fra utviklingsmidler, produksjonsmidler, lansering og distribusjon helt fram til festivaler og prisutdelinger, ser det ut som kvinnene faller fra mer og mer jo nærmere Amandaprisen vi kommer.
Det spisser seg hele veien mot toppen, og når det er ryddet plass på peishylla og priser deles ut, er det mennene som står på scenen og tar imot.
Men hvor ille står det egentlig til?
Tallenes tale del 1 – dårlig balanse
Blant årets nominerte så det slik ut i de ulike kategoriene: (for ordens skyld har jeg tatt utgangspunkt i navnene som står oppført på Den norske filmfestivalens egne hjemmesider. Folkets Amanda ble vunnet av mannlig produsent, regissør og manusforfatter, men med tanke på at alle norske filmer var «nominert» i den kategorien, utelates den nå. Skuespillerprisene er utelatt fordi de allerede er fordelt på kjønn.)
For Beste norske kinofilm var ni produsenter og tre regissører nominert fordelt på tre filmer: Èn film står oppført med seks mannlige produsenter, en med to mannlige produsenter og en med en kvinne som både regi og produsent. Totalt 12 nominerte, 11 menn og en kvinne.
For Beste barnefilm var tre produsenter og tre regissører nominert fordelt på tre filmer. To kvinnelige produsenter var nominert til to filmer, en mannlig regissør var nominert til to filmer. En film hadde to mannlige regissører. Totalt seks nominerte, to kvinner og fire menn
For Beste dokumentar var fem nominerte som produsenter og regissører fordelt på tre filmer. To kvinner var både produsent og regissør på filmen. I tillegg er en mann produsent, en kvinne produsent og en mann regissør. Totalt tre kvinner og to menn nominert.
For Beste kortfilm er fem nominert som produsenter og regissører. En mann er oppført som både regissør, produsent og manusforfatter på en film. En kvinne er oppført som både produsent og regissør. Totalt er tre menn og en kvinne nominert.
For de ovennevnte kategoriene var totalt 27 personer nominert, hvorav syv var kvinner. I underkant av 26 % av de nominerte var kvinner.
Tallenes tale del 2 – det absolutte fraværet
Ser vi videre på de mer individuelle prisene er dette er tallene i de øvrige kategorier:
Beste regi: Tre nominerte. Alle menn
Beste manus: Fire nominerte. Tre menn og en kvinne.
Beste foto: Tre nominerte. Alle menn
Beste klipp: Tre nominerte. To menn og en kvinne
Beste lyd: Tre nominerte. Alle menn
Beste musikk: Fem nominerte. Alle menn
Beste scenografi: Tre nominerte. Alle menn
Beste visuelle effekter: Tre nominerte. Alle menn
Totalt var 27 personer nominert, hvorav to var kvinner. I underkant av 7,5 % av de nominerte var kvinner.
Med unntak av jubelåret 2015, hvor tre kvinner vant Amanda for beste regi, klipp og visuelle effekter (begge de to siste deles med en mann), har ingen kvinner vunnet Amandapris i kategoriene regi, manus, klipp, lyd, musikk og scenografi I årene 2011 – 2014.
En kvinne vant en historisk Amanda for beste foto i 2011. Hun var den første kvinne til å vinne denne prisen noensinne og så langt den eneste.
En kvinne vant i 2014 i kategorien beste visuelle effekter. Hun deler prisen med tre menn.
I årene 2011-2016 har totalt har 54 menn og fem kvinner vunnet priser i de åtte kategoriene regi, manus, foto, scenografi, klipp, lyd, visuelle effekter og musikk.
Med andre ord er 9 % av denne periodens Amandavinnere i disse kategoriene kvinner.
Det politiske målet om 40 % kvinner og 60 % menn i tildelingsstatistikken er kanskje ikke så langt unna. Men i kategorien anerkjennelse i egen bransje kan et mål om 40 % synes utopisk.
Ifølge oversikten over studenter på Den norske filmskolen sine hjemmesider har filmskolen de siste 19 årene uteksaminert 21 kvinnelige regissører, 23 kvinnelige produsenter, 25 kvinnelige manusforfattere, 13 kvinnelige fotografer, 26 kvinnelige klippere, 14 kvinnelige lydsjefer og 19 kvinnelige produksjonsdesignere. Inkluderer vi alle de andre kvinnene med annen bakgrunn enn filmskolen, rakner argumentasjonen om at kvinnene ikke finnes og rekrutteringsgrunnlaget bør være godt nok for fremtiden.
Og selvsagt skal prisen gå til den aller, aller beste! Men kanskje er det på tide å se hvordan vi velger ut de nominerte og hva vi definerer som kvalitet?
Med utgangspunkt i en studie fra Harvard Business School gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med Tankesmien Agenda i februar 2015 et eksperiment. Over 100 norske studenter fikk forelagt en historie om en suksessrik karrierejeger. I caset den ene halvdelen av klassen fikk, het personen Hanna. I caset den andre halvdelen av klassen fikk, het personen Hans.
Vårt eksperiment viser at Facebook-sjef Sheryl Sandberg har rett i sin påstand om at suksessfulle karrierekvinner blir dårligere likt enn suksessfulle karrieremenn, men den viser også en svært viktig nyanse. Mens kvinner vurderer karrieremenn og karrierekvinner etter samme standarder opererer menn med doble standarder. De liker Hans bedre enn Hanna, til tross for at den eneste forskjellen mellom dem er fornavnet. Det er menns holdninger som driver frem forskjellen mellom de to gruppene i studien. (Les hele rapporten)
La oss håpe at Amanda for beste regi havner tilbake på TV-skjermene igjen i 2017, og at den vinnes av en kvinne. Sammen med prisen for beste manus, beste foto, beste klipp, beste lyd, beste scenografi, beste visuelle effekter og beste musikk!
Signe Pahle
Les mer om hvem som vant hvilke priser under årets Amanda
NB! I den første versjonen av saken hadde tallene for 2015 falt ut. Det er nå korrigert.