Foto: Piraya Films Torstein Grude (t.h.) under innspillingen av The Magnitsky Act – Behind the Scenes.

Som kjent har flere visninger av Piraya Films The Magnitsky Act – Behind the Scenes blitt kansellert. Blant annet valgte styret i Kortfilmfestivalen i avlyse visningen av filmen etter varsel om søksmål fra investor og Magnitskij-forkjemper Bill Browders advokater.

På lørdag ble den omstridte dokumentarfilmen, som er regissert av eksilrusseren Andrei Nekrasov, omsider vist offentlig for publikum på Filmens Hus i Oslo.

I forkant ble det arbeidet for at premierevisningen skulle arrangeres i samarbeid mellom flere organisasjoner, etter et inititativ fra Kortfilmfestivalen.

En slik visning med flere arrangører ville ha fordelt ansvaret ved en eventuell rettssak. Men isteden endte premieren med å være et arrangement i regi av Piraya Film alene, som leide Filminstituttets sal for visningen.

– Vi hadde håpet å få til en felles visning sammen med hele kultur, medie- og ytringsfrihetsmiljøet i Norge, og synes det er synd at dette ikke lot seg gjøre, sier Kortfilmfestivalens styreleder Tom G. Eilertsen. 

Dagen før premieren sendte Filminstituttet imidlertid ut en pressemelding på vegne av seg selv og Virke Produsentforeningen, Stiftelsen Fritt Ord, Norsk PEN og Kortfilmfestivalen i Grimstad om at de ”støtter at filmen nå blir vist så publikum selv kan ta stilling til filmens innhold”.

– Etter den verbale støtten fra Sindre Guldvog i NFI og fra andre organisasjoner, er det underlig at disse ikke er medgarantister på en mer solidarisk måte. Det er vel uforpliktende kun å sende ut en pressemelding for å uttrykke støtte til visningen av filmen, sier produsent i Indie Film og tidligere dokumentarkonsulent i NFI, Stig Andersen.
– Her hadde man en mulighet som jeg håpet man ville benytte til å unngå at Piraya ble stående helt alene med ansvaret for visningen og de eventuelt etterfølgende økonomiske konsekvensene, sier han.

Pressemeldingen med støtteerklæring for visningen er signert direktør Knut Olav Åmås fra Stiftelsen Fritt Ord, styreleder William Nygaard fra Norsk PEN, styreleder Tom Eilertsen fra Kortfilmfestivalen i Grimstad, direktør Torbjørn Urfjell fra Virke Produsentforeningen og direktør Sindre Guldvog fra Norsk filminstitutt.

Både Norsk filminstitutt og Stiftelsen Fritt Ord har dessuten tidligere gitt tilskudd til filmen.

– Den opprinnelige planen var å sette sammen en gruppe med flere aktører som sammen skulle invitere til en visning og en debatt. Debatten skulle være en bredt organisert paneldebatt med forberedte innlegg etter filmvisningen. Det viste seg imidlertid at produsent og regissør var bortreist i det tidsrommet vi hadde planlagt å gjennomføre dette arrangementet. De ønsket ikke å vente med å vise filmen, og valgte derfor å invitere til en egen visning. Vi fikk rett og slett for kort tid til å forberede oss til den visningen som nå ble gjennomført sist lørdag. Derfor valgte vi å støtte visningen ved å sende ut en pressemelding, forteller Filminstituttets direktør Sindre Guldvog til Rushprint.

Dette bekreftes av både Knut Olav Åmås fra Fritt Ord og Torbørn Urfjell fra Virke Produsentforeningen.

– Vi var konkret i gang med å arrangere en egen, felles verdenspremierevisning, som Norsk filminstitutt, Norske PEN, Kortfilmfestivalen, Produsentforeningen Virke og Fritt Ord stod bak. Opprinnelig ville vi at visningen skulle skje i forrige uke, men av praktiske årsaker og ikke minst for å på forhånd få til en grundig, debatterende og kritisk kontekst, ble det for knapp tid. Derfor ville vi heller ha en godt forberedt visning denne uka. Problemet var imidlertid at Piraya Film ikke hadde fortalt oss at de skulle vise filmen på en festival i Moskva denne uka, og de insisterte forståelig nok på å premierevise den i Norge før det. Løsningen ble da at de fikk bruke NFIs sal, men at de arrangerte visningen selv, sier Åmås i Fritt Ord.

Filmens produsent Torstein Grude i Piraya Film sier at den generelle støtten de har fått i Norge har vært formidabel.

– Det har gjør oss veldig ydmyke. Jeg er utrolig glad for støtten vi har fått underveis fra kolleger, fra Norsk filminstitutt, Fritt Ord og andre, sier Grude.

Han er imidlertid skuffet over at det ikke ble noe av en visning med de ulike organisasjonene som medarrangører.

– Det var i det minste et forsøk, og vi føler som sagt at vi har støtte. Men det er synd at det ikke ble noe av en slik visning, som jeg tror til dels skyldes manglende mot og svakt lederskap innad i gruppen. Men når så mange organisasjoner skal prøve å samarbeide og finne en felles plattform, er det kanskje forståelig at de trenger tid. Vi besluttet at vi ikke kunne vente på dem. Filmen var allerede i det internasjonale nyhetsbildet, og vi nærmet oss internasjonal premiere i Moskva. Det er en norsk film, og vi ville at den norske premieren skulle være den første, sier produsenten.

– Det er veldig bra at filmen nå har fått sin visning. Jeg var tilstede i salen, og hørte Bill Browders advokat Carl Bore si før visningen at la oss nå se filmen, så får vi diskutere den etterpå. Det er jo nettopp det som er poenget, at ytringer må få komme fram. Jeg tror ikke han tenkte på det selv, men da han sa det, tok han luften ut av hele den problemstillingen de selv har skapt med forsøk på forhåndssensur og å få stoppet filmvisninger, og grobrunnen for selvsensur som kan følge av dette. Det er mye som hadde vært unngått om Browder og hans advokater hadde sagt dette tidligere, sier direktør i Virke Produsentforeningen, Torbjørn Urfjell.

– Men er det ikke synd at dere ikke fikk vært med som arrangør, ikke minst med tanke på den sterke kritikken Produsentforeningen rettet mot Kortfilmfestivalens styre etter avlysningen av filmen i Grimstad?

– Leder av dokumentargruppa, Ingvil Giske, rettet klar kritikk på grunnlag av voldsom diskusjon blant dokumentarprodusentene. Styret i Virke Produsentforeningen har behandlet at vi, gitt visse forutsetninger, ville stå som ansvarlige for en visning. Vi er jo ikke en organisasjon som viser filmer, men i dette særtilfellet var vi altså villige til å gjøre et unntak. Og vi jobbet mye med å få det til. Det ble dessverre ikke tid innen visningen lørdag, men om man hadde ventet til denne uka, så kunne vi ha fått til en type visning som vi ville ha vært med på, sier Urfjell.

Stig Andersen mener på sin side at organisasjonene burde ha deltatt som arrangører på prinsipielt grunnlag. Retten til å komme med denne typen ytringer burde veie tyngre enn hvorvidt man fikk arrangert en debatt i sammenheng med visningen.

– Hovedpoenget er at det handler om ytringsfriheten, som er under press for tiden. Browder har hatt mulighet til på fremme sitt syn, og Nekrasov må få fremme sitt. Dette burde være greit å støtte. Det kan ikke være slik at man skal kunne true med rettssak for å forhåndssensurere ytringene i en slik film. Stavanger tingrett var også helt klar i sin avvisning av kravet om midlertidig forføyning mot filmen. Jeg håper Stortinget får en lov eller bestemmelse på plass som kan sikre denne type fri meningsutveksling, slik jeg forstår Riksdagen i Sverige har vedtatt. Ellers blir små aktører sjanseløse overfor store kapitalinteresser. Det handler i realiteten om et forsvar for vårt demokrati, sier han.

– Helsingforskomiteens holdning har i sammenhengen vært totalt uforståelig for meg. Å henge seg opp i detaljtolkninger av filmens innhold og dermed slå et slag for forhåndssensur og knebling av det frie ord er dypt uverdig. Komitéen har åpenbart tatt Browders utsagn bokstavelig om at hans sannhet må veie tyngre enn ytringsfriheten, legger Andersen til.

Den norske Helsingforskomiteen, som i flere år har samarbeidet med Bill Browder, har stilt seg sterkt kritiske til innholdet i The Magnitsky Act – Behind the Scenes. De har imidlertid uttalt, blant annet under debatten som ble arrangert istedenfor den avlyste visningen på Kortfilmfestivalen, at de støtter at filmen vises.

Likevel står ikke Helsingforskomiteen blant avsenderne av pressemeldingen fra organisasjonene som støttet lørdagens filmvisning i Oslo.

– Dersom vi hadde gjennomført den opprinnelige planen, ville vi kontaktet Helsingforskomiteen. Nå ser vi at de skal gjennomføre et tilsvarende arrangement til høsten, så vi ser frem til å være tilstede der, svarer NFI-direktøren på spørsmål om de var i kontakt med Helsingforskomiteen for eventuelt å involvere dem i visningen.

Arrangementet Guldvog viser til er en åpen høring i slutten av september om innholdet i filmen, som assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité Gunnar M. Ekeløve-Slydal inviterte regissør Nekrasov og Piraya Film til under debatten i salen etter lørdagens visning.

– Som et alternativ til visningsarrangementet alle organisasjonene kunne stille seg bak, vurderte dere eventuelt å la visningen lørdag være et Cinematek/NFI-arrangement, sammen med Piraya? 

– Det var aldri et alternativ for oss å bare vise filmen. Intensjonen med å arrangere en bredt sammensatt paneldebatt i etterkant av filmvisningen, var å få belyst saken fra ulike sider. Da vi ikke klarte å få til dette sammen med Piraya, valgte de å leie kinosalen til sin premierevisning, svarer Guldvog.

Kortfilmfestivalens styreleder Tom Eilertsen forteller at festivalen allerede er i gang med å jobbe mot myndigheter og andre institusjoner for å se på mulighetene for å etablere et fond eller en ordning som gjør at de norske festivalene vil stå sterkere dersom en slik situasjon skulle oppstå igjen.

– Ytringsfriheten er globalt under sterkt press, det være seg fra ulikt politisk hold, gjennom ulike former for terror og som i dette tilfellet, gjennom varsel om søksmål med økonomisk ruin som resultat for de som ytrer seg, sier Eilertsen.

Dersom Piraya Film blir saksøkt i etterkant av filmvisningen, kan det ha svært alvorlige konsekvenser for det lille produksjonsselskapet.

– Om vi blir saksøkt, vil det naturligvis være svært krevende. Det kan komme til å kreve vår oppmerksomhet i lang tid, og det vil kunne koste mye penger. Trolig vil det være katastrofalt for andre prosjekter under utvikling, da det kan stoppe selskapet vårt fra å fungere normalt. Men hva skal man ellers gjøre? Vi har laget denne filmen, som vi har sterk tro på, og må jo bare følge den. Vi har en klippefast tro på funnene og sannhetsgehalten i filmen, og vil derfor også ta konsekvensene av å vise den, sier produsent Grude i Piraya Film.

– Vi skulle gjerne vært med å arrangere den store fellesvisningen, og var fullt beredt til å ta eventuelle juridiske og økonomiske konsekvenser. Dette har vi diskutert grundig i Fritt Ord, og vi har hatt tett dialog med ikke minst NFI, sier Knut Olav Åmås i Fritt Ord.

– Men vi ønsket å ha en ramme rundt visningen som ivaretok tilsvarsretten og tok høyde for kritikken av filmen, og å sikre at man inviterte til et arrangement som ble presentert på en måte som tok hensyn til debatten som har vært rundt The Magnitsky Act – Behind the Scenes. Vi kom langt i planleggingen, men rakk ikke å få dette på plass i forrige uke. Det var med andre ord ingen prinsipielle grunner til at vi ikke kunne være med som arrangør av visningen. Det var også for å synliggjøre dette at vi sendte ut pressemeldingen hvor vi fullt ut støtter at filmen blir vist. Endelig vet vi hva som nå har vært juristføde i månedsvis, avslutter Åmås.

Relaterte saker:

Kaotisk og skremmende om Magnitsky-saken – Gunnar Iversens vurdering av filmen

«The Magnitsky Act» vises på Cinemateket i Oslo

NFI åpner for visning av «The Magnitsky Act»

Kortfilmfestivalen avlyser visningen av «The Magnitsky Act»