En rekke artikler publisert på Rushprint har omtalt Helsingforskomitéens holdning til filmen The Magnitsky Act i kritiske ordelag. Her følger noen oppklarende betraktninger. Det kan være greit å vite hva vi egentlig står for, mener Bjørn Engesland og Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité
Artikkelforfatter Gunnar Ekeløve-Slydal nummer to fra venstre under debatten i Grimstad
Helsingforskomitéen har vært engasjert i Magnitskij-saken de siste 5 årene, blant annet ved å samarbeide med kampanjen for rettferdighet for Sergei Magnitskij, anmelde torturen av Magnitskij til norske myndigheter (i april 2014), fremme etablering av Magnitskij-sanksjoner i europeiske og andre demokratiske land og ved å delta i diskusjoner om hvordan demokratiske stater kan bidra til å bekjempe straffrihet i saker hvor tjenestemenn begår grove brudd på menneskerettighetene til menneskerettighetsforkjempere og varslere.
Vi har også støttet arbeidet til norske myndigheter med å fremme resolusjoner om behovet for å beskytte menneskerettighetsforkjempere og varslere som blir utsatt for trusler, trakassering, fengsling, vold og til og med drap. Norge har lyktes i å få vedtatt slike resolusjoner både i FNs generalforsamling og i FNs menneskerettighetsråd i 2015 og 2016. Hovedmotstanderne her har vært Kina og Russland, som har greid å få med seg noen få stater i å stemme imot.
Helsingforskomitéen har også et bredt engasjement mot politiske fanger i Europa, som blant annet inkluderer menneskerettighetsforkjempere og undersøkende journalister som har avdekket korrupsjon og maktmisbruk. Ytringsfrihet og særlig retten til å kritisere offentlige myndigheter står helt sentralt i vår virksomhet.
Arbeidet med Magnitskij-saken er med andre ord del av et bredt engasjement for å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforkjempere og varslere. Slike aktører har de siste 10-15 årene erfart alvorlig forverrede vilkår i en rekke av verdens stater. Ifølge FNs spesialrapportør for situasjonen til menneskerettighetsforkjempere, Michel Forst, er det tilbakegang i 80-90 av FNs medlemsstater.
Når det gjelder spørsmålet om filmen The Magnitsky Act kan vises, har Helsingforskomitéen vært klar fra første stund.
Etter vår mening er ytringsfriheten godt beskyttet i Norge. I denne saken står private aktører mot hverandre, og spørsmålet er om norsk lovgivning i tilstrekkelig grad beskytter ytringsfriheten til Kortfilmfestivalen, andre festivaler, kinoer, TV-selskaper eller til produsentene av filmen, Piraya Film.
Norsk lovgivning og rettspraksis, som bygger på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og rettspraksis fra Menneskerettighetsdomstolen, gir etter vår mening god beskyttelse. Personer har rett til å gå til sak mot ytringer de mener er ærekrenkende, det følger av menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 og er også hjemlet i norsk lov. Men særlig når det gjelder personer som selv har oppsøkt en offentlig rolle, vil domstolene ha en høy terskel for å dømme noen for krenkelser.
Helsingforskomitéen er dypt uenig i Nekrasovs påstander om Magnitskij-saken. Det handler ikke om detaljer, men om det totale bildet av saken som Nekrasovs film skaper. Vi har likevel ikke vært imot visning av filmen. Og vi har hele tiden signalisert at vi ønsker å delta i debatter om filmens påstander.
Vi er enig med Browder i at filmen inneholder en rekke usanne påstander og at den er ærekrenkende, men vi mener at debatt er den beste måten å motbevise påstandene på.
Et viktig spørsmål for dem som vurderer å vise filmen er imidlertid om den holder et høyt nok faglig og etisk nivå til at de bør gjøre det. Dette er ikke et ytringsfrihetsspørsmål, men et spørsmål om en kringkaster, festival eller kino vil sette sitt kvalitetsstempel på filmen ved å vise den. Bidrar filmen til å opplyse saken?
Et annet spørsmål er om filmen bør vises uten at den settes inn i en kontekst av debatt og hvor den angrepne part (Bill Browder og Magnitskij-familien) får mulighet til å forsvare seg. Vi mener at det er helt nødvendig, gitt filmens ensidighet.
Helsingforskomitéen har også sagt at offentlige institusjoner som gir økonomisk støtte til en film om en så sensitiv og kontroversiell sak må vise «aktsomhet». Vi mener blant annet at de burde benytte faglige konsulenter med god kjennskap til Magnitskij-saken.
Helsingforskomitéens har presisert sitt syn en rekke ganger, blant annet i artikler og intervjuer i Dagbladet, Dagsavisen, Aftenposten og i Morgenbladet. Og i debatten under Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Vi planlegger en høring om Magnitskij-saken 26. september i år i samarbeid med Oslo Dokumentarkino. Her vil Nekrasov og Piraya Film bli invitert til å fremlegge sin dokumentasjon om saken, så vel som Browder og andre som har arbeidet grundig med den.
Konklusjonene i granskningene i regi av Europarådet og Den amerikanske kongressen vil bli lagt frem, så vel som granskningen av hvordan pengene fra svindelen har blitt hvitvasket i regi av gravejournalistikk-projesjektet the Organized Crime and Corruption Reporting Project (https://www.occrp.org/en).
Russiske menneskerettighetseksperter, som var de første som etterforsket Magnitskij-saken, vil også bli invitert til å forklare hvilke metoder de brukte og konklusjonene de kom frem til.
Nå som filmen har hatt sin premiere er det på tide med fokus på Magnitskij-saken. Den handler i høyeste grad om ytringsfrihet. Sergei Magnitskij ble fengslet, torturert og drept for sine ytringer. Russiske myndigheter har ikke stilt noen til ansvar.
Av Bjørn Engesland, generalsekretær, og Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité.
Relaterte innlegg:
Kaotisk og skremmende om Magnitsky-saken
Måtte ta ansvaret for Magnitsky-visningen alene
«The Magnitsky Act» vises på Cinemateket i Oslo
NFI åpner for visning av «The Magnitsky Act»
Amerikansk visning av The Magnitsky Act skapte opphetet debatt
Produsentforeningen: – Vi har ikke tillit til kortfilmfestivalens styre
NFIs dokumentarfilmkonsulent KriStine Ann Skarets kommentar: Er ytringsfrihet den sterkestes rett?
En rekke artikler publisert på Rushprint har omtalt Helsingforskomitéens holdning til filmen The Magnitsky Act i kritiske ordelag. Her følger noen oppklarende betraktninger. Det kan være greit å vite hva vi egentlig står for, mener Bjørn Engesland og Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité
Artikkelforfatter Gunnar Ekeløve-Slydal nummer to fra venstre under debatten i Grimstad
Helsingforskomitéen har vært engasjert i Magnitskij-saken de siste 5 årene, blant annet ved å samarbeide med kampanjen for rettferdighet for Sergei Magnitskij, anmelde torturen av Magnitskij til norske myndigheter (i april 2014), fremme etablering av Magnitskij-sanksjoner i europeiske og andre demokratiske land og ved å delta i diskusjoner om hvordan demokratiske stater kan bidra til å bekjempe straffrihet i saker hvor tjenestemenn begår grove brudd på menneskerettighetene til menneskerettighetsforkjempere og varslere.
Vi har også støttet arbeidet til norske myndigheter med å fremme resolusjoner om behovet for å beskytte menneskerettighetsforkjempere og varslere som blir utsatt for trusler, trakassering, fengsling, vold og til og med drap. Norge har lyktes i å få vedtatt slike resolusjoner både i FNs generalforsamling og i FNs menneskerettighetsråd i 2015 og 2016. Hovedmotstanderne her har vært Kina og Russland, som har greid å få med seg noen få stater i å stemme imot.
Helsingforskomitéen har også et bredt engasjement mot politiske fanger i Europa, som blant annet inkluderer menneskerettighetsforkjempere og undersøkende journalister som har avdekket korrupsjon og maktmisbruk. Ytringsfrihet og særlig retten til å kritisere offentlige myndigheter står helt sentralt i vår virksomhet.
Arbeidet med Magnitskij-saken er med andre ord del av et bredt engasjement for å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforkjempere og varslere. Slike aktører har de siste 10-15 årene erfart alvorlig forverrede vilkår i en rekke av verdens stater. Ifølge FNs spesialrapportør for situasjonen til menneskerettighetsforkjempere, Michel Forst, er det tilbakegang i 80-90 av FNs medlemsstater.
Når det gjelder spørsmålet om filmen The Magnitsky Act kan vises, har Helsingforskomitéen vært klar fra første stund.
Etter vår mening er ytringsfriheten godt beskyttet i Norge. I denne saken står private aktører mot hverandre, og spørsmålet er om norsk lovgivning i tilstrekkelig grad beskytter ytringsfriheten til Kortfilmfestivalen, andre festivaler, kinoer, TV-selskaper eller til produsentene av filmen, Piraya Film.
Norsk lovgivning og rettspraksis, som bygger på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og rettspraksis fra Menneskerettighetsdomstolen, gir etter vår mening god beskyttelse. Personer har rett til å gå til sak mot ytringer de mener er ærekrenkende, det følger av menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 og er også hjemlet i norsk lov. Men særlig når det gjelder personer som selv har oppsøkt en offentlig rolle, vil domstolene ha en høy terskel for å dømme noen for krenkelser.
Helsingforskomitéen er dypt uenig i Nekrasovs påstander om Magnitskij-saken. Det handler ikke om detaljer, men om det totale bildet av saken som Nekrasovs film skaper. Vi har likevel ikke vært imot visning av filmen. Og vi har hele tiden signalisert at vi ønsker å delta i debatter om filmens påstander.
Vi er enig med Browder i at filmen inneholder en rekke usanne påstander og at den er ærekrenkende, men vi mener at debatt er den beste måten å motbevise påstandene på.
Et viktig spørsmål for dem som vurderer å vise filmen er imidlertid om den holder et høyt nok faglig og etisk nivå til at de bør gjøre det. Dette er ikke et ytringsfrihetsspørsmål, men et spørsmål om en kringkaster, festival eller kino vil sette sitt kvalitetsstempel på filmen ved å vise den. Bidrar filmen til å opplyse saken?
Et annet spørsmål er om filmen bør vises uten at den settes inn i en kontekst av debatt og hvor den angrepne part (Bill Browder og Magnitskij-familien) får mulighet til å forsvare seg. Vi mener at det er helt nødvendig, gitt filmens ensidighet.
Helsingforskomitéen har også sagt at offentlige institusjoner som gir økonomisk støtte til en film om en så sensitiv og kontroversiell sak må vise «aktsomhet». Vi mener blant annet at de burde benytte faglige konsulenter med god kjennskap til Magnitskij-saken.
Helsingforskomitéens har presisert sitt syn en rekke ganger, blant annet i artikler og intervjuer i Dagbladet, Dagsavisen, Aftenposten og i Morgenbladet. Og i debatten under Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Vi planlegger en høring om Magnitskij-saken 26. september i år i samarbeid med Oslo Dokumentarkino. Her vil Nekrasov og Piraya Film bli invitert til å fremlegge sin dokumentasjon om saken, så vel som Browder og andre som har arbeidet grundig med den.
Konklusjonene i granskningene i regi av Europarådet og Den amerikanske kongressen vil bli lagt frem, så vel som granskningen av hvordan pengene fra svindelen har blitt hvitvasket i regi av gravejournalistikk-projesjektet the Organized Crime and Corruption Reporting Project (https://www.occrp.org/en).
Russiske menneskerettighetseksperter, som var de første som etterforsket Magnitskij-saken, vil også bli invitert til å forklare hvilke metoder de brukte og konklusjonene de kom frem til.
Nå som filmen har hatt sin premiere er det på tide med fokus på Magnitskij-saken. Den handler i høyeste grad om ytringsfrihet. Sergei Magnitskij ble fengslet, torturert og drept for sine ytringer. Russiske myndigheter har ikke stilt noen til ansvar.
Av Bjørn Engesland, generalsekretær, og Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité.
Relaterte innlegg:
Kaotisk og skremmende om Magnitsky-saken
Måtte ta ansvaret for Magnitsky-visningen alene
«The Magnitsky Act» vises på Cinemateket i Oslo
NFI åpner for visning av «The Magnitsky Act»
Amerikansk visning av The Magnitsky Act skapte opphetet debatt
Produsentforeningen: – Vi har ikke tillit til kortfilmfestivalens styre
NFIs dokumentarfilmkonsulent KriStine Ann Skarets kommentar: Er ytringsfrihet den sterkestes rett?
Legg igjen en kommentar