– Hvis saken får stå, betyr det at politiet etter terrorlovgivningen får fullmakt til å hente ut all informasjon de vil om kilders identitet eller uttalelser. Retten gir meg medhold i at kildevernet også omfatter dokumentarister, men sier samtidig at terrorloven trumfer det. Kildevernet settes altså til side, konstaterer filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen overfor Rushprint.

Mandag avgjorde Borgarting lagmannsrett at PST skal få se filmopptakene de beslagla hos filmskaper Rolfsen i juni i år. Rolfsen anker avgjørelsen til Høyesterett, som vil si at PST ikke får mulighet til å se på opptakene før saken er behandlet der.

– Dette kunne kanskje vært ok om det var snakk om å avverge et terrorangrep, men her var terrorhandlingen politiet ønsket å stoppe allerede avverget, sier Rolfsen.

– De hadde arrestert gutten 13 timer før de kom til meg for å beslaglegge materialet. Jeg må anta at de ikke hadde klart å skaffe bevis, og dermed så seg nødt til å komme til meg for å skaffe bevis på den lettvinte måten. Jeg tror det handler om at jeg er en liten produsent uten et stort mediehus bak meg. De hadde nok ikke turt å gjøre dette hos NRK.

Odd Isungset, redaktør i NRK Brennpunkt, mener Rolfsen delvis kan ha rett i det.

– I prinsippet skal små og store aktører behandles likt, og vi må ta for gitt at de prinsipielt blir det. Men en stor mediebedrift har en annen tyngde, en annen kraft. Og ressursene til å stå imot en slik hendelse er veldig ulike om man er en stor mediebedrift eller en enslig frilanser.

– Dette er like alvorlig for dokumentarister som for journalister, legger han til.

– Vi jobber mye på samme måte, og denne dommen er alvorlig med tanke på kildevernet.

Noe lignende skjedde med regissør Tommy Gulliksen i Sverige i 2010, da han ble pågrepet av politiet etter å ha filmet et ungdomsopprør utenfor Stockholm. Den gang tok daværende leder av Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold sterk avstand fra svensk politis metoder. Saken endte med at Gulliksens oppdragsgiver TV2 trakk svensk politi for retten, og fikk tilbakelevert det beslaglagte materialet.

Omkostninger

Oslo tingrett kom til at staten skal betale Rolfsen i overkant av åtti tusen, fordi beslaget satte Rolfsens arbeid med dokumentarfilmen på vent. Lagmannsretten derimot, har kommet til at Rolfsen selv må betale alle omkostninger. Rolfsen forteller at fordi han er vitne i saken, får han ikke oppnevnt forsvarer eller dekket advokatutgifter.

– Jeg må ta kampen, og betale selv. Er du kriminell i Norge får du dekket advokatutgifter, men jeg får ikke det. Det er et paradoks, og det betyr at man blir ekstra presset. Jeg er en liten fyr alene – som vil si at rettssikkerheten blir ytterligere svekket. Da må man vurdere om man har råd til å gå til Høyesterett. Men vi må til bunns i dette. Det er viktige ting.

Isungset støtter Rolfsen i at dette er meget spesielt.

– Først tar de beslag hjemme hos ham, så blir han attpåtil straffet økonomisk fordi han har bedt om å få den omstridte handlingen rettslig vurdert. Han behandles som om han har begått en kriminell handling. Det bør være i alle parters interesse at det omstridte beslaget behandles rettslig helt til topps. Da er det uforståelig at han som sitter på filmmaterialet skal betale saksomkostningene.

Avgjørende med kildevern

– Terror er en så viktig tematikk at det ikke utelukkende kan være politiets domene, mener Rolfsen.

– Her er det mange sider som er viktig å belyse også i dokumentar og presse. Alle mediehus har sine egne kilder innenfor disse miljøene. Om denne dommen får stå, vil et mediehus som TV2 eller en avis ikke lenger kunne love sine kilder å beskytte deres identitet. Da vil dette kildemateriale tørke inn, kildene vil unngå pressen og være livredde, selvfølgelig. Det betyr at det er viktige historier og vinklinger samfunnet ikke får se eller høre. Da nærmer vi oss stater og land vi ikke ønsker å identifisere oss med.

– Kildevernet er vesentlig, og er ikke til for pressens del, understreker Odd Isungset.

– Kildevernet er til for samfunnet. Det er vesentlig at mediene og dokumentarfilmskapere har kilders og publikums tillit. Det er grunnleggende for at journalister skal kunne oppfylle sin funksjon. Vi tilstreber jo mest mulig åpenhet når det gjelder våre arbeidsmetoder og våre kilder. Men noen ganger er saken av en sensitiv karakter. Og da er det avgjørende at kildene er trygge på at vi ikke utleverer upublisert materiale, eller røper deres identitet.

Isungset mener at PST ikke er alene om å innhente vesentlig informasjon om marginaliserte miljøer.

– Mediene og PST er i betydelig grad interessert i det samme tema – og tematikken rundt terror er kanskje det viktigste og mest alvorlige tema i vår tid. Men mediene bringer også frem vesentlig informasjon, med en annen tilnærming enn PST. Slik jeg kjenner saken har ikke Rolfsen og hans selskap gjort noe annet enn det mange i media gjør – å kartlegge og dokumentere hva som skjer i dette miljøet, og gi publikum et innblikk.

Rolfsen mener at politiet og PST gjør en viktig jobb, men at det samtidig er noe grunnleggende ved å ha en fri og uavhengig presse.

– Vi i Norge har kritisert mange land for å ikke ha det. Og denne dommen vil effektivt begrense pressefriheten. Både tingretten og lagmannsretten har sagt at jeg har rett til å påberope meg kildevern som dokumentarist, men at terrorloven overgår det. Det kan man lett se er mulig å misbruke. Og jeg mener det har blitt misbrukt i denne saken.

– Pressen er forpliktet å varsle om alvorlig lovbudd, og da må politiet stole på at pressen gjør det. At dokumentarister gjør det. Vi har ikke en fri presse om politiet skal kunne se dokumentaristene i kortene hele tiden.

Å sikre sine kilder

– Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg ikke hadde kryptert opptakene, forteller Rolfsen.

– Politiet tok to dagers opptak, nærmere 800 gigabyte. Jeg har filmet i atten måneder, som utgjør mange terrabyte med opptak. Å kryptere fulloppløselig HD-materiale er tungvint. Og denne saken handler ikke om det. Om retten bestemmer at politiet får tilgang må man uansett åpne opp. Kryptering gir ingen beskyttelse om politiet kommer på døra.

–Ved å lage film om marginaliserte miljøer stiller man seg i en utsatt posisjon. Jeg forstår at politiet er oppmerksom på meg. Men jeg ønsker å vise et større perspektiv. Jeg gjør dette i samfunnets tjeneste. Politiet mener også at det de gjør er i samfunnets tjeneste. Men der de ønsker å beslaglegge og straffe, ønsker jeg å skape innsikt. Jeg mener det også er viktig.

En foreløpig konsekvens av dommen har vært at noen av Rolfsens kilder har trukket seg fra filmen.

– Vi fortsetter å jobbe med filmen. Det er mye materiale vi ikke kan bruke fordi flere kilder har trukket seg, men vi er i dialog, og jeg håper de vil snu. Og vi håper å kunne gjøre flere opptak. Foreløpig har vi ikke fått lov til det.

Isungset håper Høyesterett vil komme til en annen konklusjon enn Lagmannsretten.

– Av hensyn til kildevernet håper jeg det. Her står vesentlige samfunnsverdier på spill, og skadeeffekten kan være at norske medier og dokumentarister får redusert sin mulighet til å drive undersøkende journalistikk på dette feltet. Det er verken samfunnet eller myndighetene tjent med.

Les også: Hva gjør du når PST banker på?