Disse filmene bør du se under Film fra Sør 2014

Disse filmene bør du se under Film fra Sør 2014

Endelig er det tid for høstens filmbegivenhet i Oslo, Film fra Sør-festivalen. Blant godbitene i år er en egen Jentedag med film og debatt, en dokumentar om japanske Studio Ghibli og en retrospektiv med kultfiguren Jodorowski. Oda Bhar gir deg bakgrunn og filmtips.

Årets Film fra Sør-festival varer i 11 dager, og byr på 90 filmer fra 40 ulike land fordelt på 240 visninger. I hovedkonkurransen er det 16 filmer fra 14 ulike land; åtte fra Latin-Amerika, fire fra Øst-Asia, to fra Afrika og to fra Midt-Østen. Kjønnsfordelingen er grei og sjangermessig er det god spredning, med mye kvalitetsdrama og et fint utvalg thrillere, action, humor, dokumentar, animasjon og barnefilm.

Selv har jeg i år størst forventninger til Fokusland-programmet, med filmer fra Sør-Korea, Kasakhstan og Georgia, samt de japanske filmene som vises under vignetten Mangapolis, hovedsakelig animasjon.

tale_of_princess_kaguya-web

Generelt er det mye fra Latin-Amerika i år, blant annet fordi hovedgjesten og de tre regissør­profilene kommer derfra: Alejandro Jodorowski (Chile), Mariana Rodón (Venzuela), Daniel Burman (Argentina) og Karim Aïnouz (Brasil).

I tillegg vises et lite program med adaptasjoner av historiene til Gabriel Garcia Marquez (Colombia), i anledning Nobel-prisvinnerens død tidligere i år.

Jeg vil også nevne åpningsfilmen Wild Tales av argentinske Damián Szifrón, som igår kveld fikk hele storsalen på Klingenberg kino til å gispe, klappe og le. Hva om vi ikke hele tida prøvde å kontrollere oss selv, men slapp løs raseriet i hverdagen? Svarene i filmen er sjokkerende, nattsvarte og iblant hysteriske morsomme. Det virker logisk at nettopp brødrene Pedro og Augustín Admodóvar står oppført som produsenter.

Jentedagen

Et gledelig tiltak under årets festival er den såkalte Jentedagen, hvor søkelyset rettes mot unge kvinners rettigheter. Det skjer i anledning FNs internasjonale jentedag lørdag 11. oktober, med flere debatter og andre aktiviteter.

Blant filmene som vises til dette temaet (begge lørdager på festivalen), er etiopiske Difret av den mannlige regissøren Zeresenay Mehari, som hadde premiere i Sundance og har Angelina Jolie som co-produsent. Den ble også vist i Panorama-seksjonen under årets Berlinale, hvor den vant publikumsprisen.

På amharisk har ordet «difret» to betydninger som fra kvinnens perspektiv står i sterk motsetning til hverandre; «å våge» og «å bli voldtatt». Filmen handler om Hirut, ei fjorten år gammel jente som blir kidnappet og voldtatt på vei hjem fra skolen. Hun skyter overgriperen i selvforsvar, men får store problemer med å vinne fram i rettssalen fordi kidnapping blir betraktet som en akseptabel måte å skaffe seg en brud på i Etiopia.

Gjest på festivalen er den kvinnelige advokaten som hjelper Hirut, Meaza Ashenafi, grunnlegger av EWLA (Ethiopian Women Lawyers Association). Hun vil også delta på en debatt i regi av Det kritiske rom (lørdag 11. oktober kl 18.15 på Filmens Hus). Et lengre intervju med henne finner du her.

Studio Ghibli: Animasjon og dokumentar

På Mangapolis-programmet vises blant annet to filmer av Isao Takahata, den andre og mindre kjente nestoren i Studio Ghibli. Han tilhører samme generasjon som superkjendis Hayao Miyazaki (Min nabo Totoro, Det levende slottet, Chihiro og heksene, Vinden stiger) og har vært produsent på flere av hans filmer. Film fra Sør viser både Takahatas nyeste film, Fortellingen om Prinsesse Kaguya (2013), og den eldre klassikeren Grave of the Fireflies (1988) om to små søsken som prøver å overleve sult, nød og bomber alene på slutten av 2. verdenskrig. Ifølge den nylig avdøde amerikanske filmkritikeren Roger Ebert er Grave of the Fireflies en av filmhistoriens sterkeste antikrigsfilmer.

Fortellingen om Prinsesse Kaguya vises som førpremiere, og kommer ordinært til norske kinoer 28. november. Den er basert på et japansk folkeeventyr om ei jente som blir sendt av gudene fra Månen til Jorda på et spesialoppdrag. Denne filmen har vært et slags livsprosjekt for Takahata, og bildene har en nydelig impresjonistisk strek som kan minne om eldre japansk tusjmaleri.

Aller mest gleder jeg meg til å se en helaftens dokumentar om Studio Ghibli, The Kingdom of Dreams and Madness (2013). Her får vi komme bak kulissene det året Miyazaki ferdigstilte sin trolig aller siste film, Vinden stiger (2013), som gikk på norske kinoer i vår, samtidig som Takahata la siste hånd på på Fortellingen om Prinsesse Kaguya. I tillegg møter vi Hayao Miyazakis sønn Goro Miyazaki (Møte på valmueåsen, Jordsjø-krønikene), som bare motvillig oppga karrieren som landskapsarkitekt for å følge i farens fotspor.

Trailer på japansk (med mange fine bilder):

Kvinnelig regissør i Japan

Studio Ghibli-dokumentaren har kvinnelig regissør, noe som langtfra er noen selvfølge i dette miljøet. Mami Sunada studerte film ved Keio-universitetet i Tokyo, før hun var regiassistent for den japanske regissørlegenden Hirokazu Kore-eda på flere filmene (blant annet Still Walking og Air Doll). Hun debuterte som selvstendig regissør med dokumentar­filmen Death of a Japanese Salesman (2011), om sin far Tomoaki Sunada som var en vanlig og trofast lønnsarbeider for samme firma i førti år, før han som fersk pensjonist fikk en kreftdiagnose og beskjed om bare få måneder igjen å leve.

I dette intervjuet forteller Mami Sunada hvordan det var å filme sin far, og med Indiewire snakker hun om Studio Ghibli-dokumentaren The Kingdom of Dreams and Madness, da den ble vist under filmfestivalen i Toronto tidligere i høst.

Hun måtte selv overtale de to mestrene til å delta, noe som ikke var lett.

– Herr Miyazaki var midt oppe i produksjonen av Vinden stiger, og det var ikke lett å finne en tid for å begynne å filme ham. Jeg dro daglig til studioet for å se hvordan han jobbet og finne en måte å nærme meg ham på. Herr Takahata var enda vanskeligere. Hvis Miyazai var Fuji-fjellet, var Takahata Mount Everest, sier Mami Sunada til Indiewire.

Når journalisten spør om hun har noen råd til andre kvinnelige regissører, svarer Sunada først at hun selv egentlig trenger råd fra kvinnelige kolleger, siden hun er så fersk som filmskaper. Til slutt oppsummerer hun likevel:

– Fram til nå har jeg lært at kvinnelige filmskapere virkelig må jobbe tålmodig med å forklare visjonen sin til produsentene, vedvarende og uten å gi opp.

På spørsmål om hva som er hennes favorittfilm av en kvinnelig filmskaper, nevner hun Elsker deg for evig (2002) av danske Susanne Bier.

Introduksjon til filmen og Q&A med Sunada (som snakker japansk, men har tolk) fra Toronto i september:

Tidligere Sovjet-republikker

Ifølge katalogen er det tre fokusland på årets festival: Sør-Korea, Kasakhstan og Georgia. Helt korrekt er dette ikke, med mindre det holder å vise én film fra et land for å kunne si at landet står i fokus, som i tilfellet Georgia.

Formuleringen er nok valgt fordi både Kasakhstan og Georgia er tidligere Sovjet-republikker, og slik sett kan sies å ha visse fellestrekk, ihvertfall om vi legger godviljen til. Geografisk ligger de et godt stykke fra hverandre, Kasakhstan i Sentral-Asia og Georgia i det såkalte Transkaukasus rett øst for Svartehavet. De er altså ikke naboland, mellom dem ligger både Kaspihavet og en stor bit Russland.

Både Kasakhstan og Georgia var sentrale i filmproduksjonen i det gamle Sovjetunionen, men bransjen fikk store problemer da unionens kollapset i 1991. Ei god stund ble det knapt produsert film, men nå er begge landene tilbake på filmkartet, særlig Kasakhstan som har oljepenger å ta av.

En film fra Kasakhstan du kanskje har sett er det brutale gutteskole- og fengselsdramaet Harmony Lessons av regissør Emir Baigazin), som gjorde lykke på Berlinalen i 2013 (blant annet vant filmfotografen en Sølvbjørn). Her i Norge er den blitt vist på BIFF, Kosmorama og under fjorårets Film fra Sør, men på årets program får du ikke se den.

Derimot vises den svarte komedien The Owners (2014) av Adilkhan Yerzhanov, hvor en slags mafios Kaurismäki-humor møter absurde danseummer, og to svært moderniserte versjoner av henholdsvis Ernest Hemingways roman Den gamle mannen og havet og Fjodor Dostojevskijs novelle Hvite netter: The Old Man (2012) av Ermek Tursunov og Adventure (2014) av Nariman Turebaev.

Den georgiske filmen på programmet er Corn Island, en poetisk og nærmest ordløs fabel som blander myte, folklore og landskapsbilder, ifølge det internasjonale bransjebladet The Hollywood Reporter. Regissøren George Ovashvili vant hovedprisen under årets filmfestival i Karlovy Vary (KVIFF) med denne filmen (en pris som i 2012 ble vunnet av den norske filmen Mer eller mindre mann).

Festivalen i Karlovy Vary regnes som den yngre og mer rebelske lillebroren til de store europeiske festivalene i Cannes, Berlin og Venezia. Den er gjerne inngangsporten til Europa for film fra de gamle Østblokklandene, og et sted hvor blant annet filmfestivalen i Tromsø pleier å plukke mye film.

Forøvrig anbefales Film fra Sørs egen utmerkede artikkel om filmlandene Kasakhstan og Georgia, skrevet av Steinar Mørkved.

Kultfilmregissør og tegneserieskaper

Årets hovedgjest under Film fra Sør er Alejandro Jodorowsky, avantgarde-filmskaper, dramatiker, skuespiller, forfatter, tegneserieskaper, musiker og spirituell guru, som var sentral i absurdistmiljøet i Paris på 1960/70-tallet. Han er også blitt en slags kultfigur i visse motkulturelle kretser i USA.

Film fra Sør viser hele sju av filmene hans, blant annet The Holy Mountain (1973) og comebackfilmen The Dance of Reality (2013) som vant hovedprisen Sølvsepeilet under fjorårets Film fra Sør-festival. I tillegg er årets avslutningsfilm en dokumentar om Jodorowskys aldri fullførte filmprosjekt Dune, som i sitt fravær har vokst til nærmest mytiske dimensjoner og omtales som «the greatest movie never made».

Jodorowski blir også gjenstand for flere sceneintervjuer med ulike temaer. Først ut er Rushprints redaktør Kjetil Lismoen, som skal samtale med ham om Sølvspeilvinneren The Dance of Reality (torsdag 16.oktober kl 20 på Filmens Hus). Dagen etter skal NFIs kurator Kjell Runar Jenssen intervjue ham om tidligere filmer, i forbindelse med en visning av The Holy Mountain (fredag 17. oktober kl 20.30 på Filmens Hus). Til slutt arrangerer Serieteket på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka en samtale med fokus på Jodorowskys tegneserier, med tegneseriekritiker Morten Harper (lørdag 18. oktober kl 14). På Serieteket vil det også bli boksignering i regi av av Tronsmo Bokhandel.

Tre regissører fra Latin-Amerika

Også de tre latinamerikanske regissørene i portrettserien blir gjenstand for scenesamtaler, hovedsakelig på Ringen kino.

Filmkonsulent og kritiker Kalle Løchen snakker med venezuelanske Mariana Rondón allerede lørdag 11. oktober (kl 21 på Ringen kino), og dagen etter med argentinske Daniel Burman (søndag 12. oktober kl 21 på Ringen kino). Brasilianske Karim Aïnouz snakker to ganger med Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer (både mandag 13. oktober kl 20 på Filmens Hus, og tirsdag 14. oktober kl 21 på Ringen kino).

Film fra Sør har selv skrevet gode innføringer til disse filmskaperne, klikk på navnelenkene ovenfor, så finner du dem.

En oversikt over filmvisninger og andre arrangementer som får besøk av disse og andre festivalgjester finner du her.

God festival!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Disse filmene bør du se under Film fra Sør 2014

Disse filmene bør du se under Film fra Sør 2014

Endelig er det tid for høstens filmbegivenhet i Oslo, Film fra Sør-festivalen. Blant godbitene i år er en egen Jentedag med film og debatt, en dokumentar om japanske Studio Ghibli og en retrospektiv med kultfiguren Jodorowski. Oda Bhar gir deg bakgrunn og filmtips.

Årets Film fra Sør-festival varer i 11 dager, og byr på 90 filmer fra 40 ulike land fordelt på 240 visninger. I hovedkonkurransen er det 16 filmer fra 14 ulike land; åtte fra Latin-Amerika, fire fra Øst-Asia, to fra Afrika og to fra Midt-Østen. Kjønnsfordelingen er grei og sjangermessig er det god spredning, med mye kvalitetsdrama og et fint utvalg thrillere, action, humor, dokumentar, animasjon og barnefilm.

Selv har jeg i år størst forventninger til Fokusland-programmet, med filmer fra Sør-Korea, Kasakhstan og Georgia, samt de japanske filmene som vises under vignetten Mangapolis, hovedsakelig animasjon.

tale_of_princess_kaguya-web

Generelt er det mye fra Latin-Amerika i år, blant annet fordi hovedgjesten og de tre regissør­profilene kommer derfra: Alejandro Jodorowski (Chile), Mariana Rodón (Venzuela), Daniel Burman (Argentina) og Karim Aïnouz (Brasil).

I tillegg vises et lite program med adaptasjoner av historiene til Gabriel Garcia Marquez (Colombia), i anledning Nobel-prisvinnerens død tidligere i år.

Jeg vil også nevne åpningsfilmen Wild Tales av argentinske Damián Szifrón, som igår kveld fikk hele storsalen på Klingenberg kino til å gispe, klappe og le. Hva om vi ikke hele tida prøvde å kontrollere oss selv, men slapp løs raseriet i hverdagen? Svarene i filmen er sjokkerende, nattsvarte og iblant hysteriske morsomme. Det virker logisk at nettopp brødrene Pedro og Augustín Admodóvar står oppført som produsenter.

Jentedagen

Et gledelig tiltak under årets festival er den såkalte Jentedagen, hvor søkelyset rettes mot unge kvinners rettigheter. Det skjer i anledning FNs internasjonale jentedag lørdag 11. oktober, med flere debatter og andre aktiviteter.

Blant filmene som vises til dette temaet (begge lørdager på festivalen), er etiopiske Difret av den mannlige regissøren Zeresenay Mehari, som hadde premiere i Sundance og har Angelina Jolie som co-produsent. Den ble også vist i Panorama-seksjonen under årets Berlinale, hvor den vant publikumsprisen.

På amharisk har ordet «difret» to betydninger som fra kvinnens perspektiv står i sterk motsetning til hverandre; «å våge» og «å bli voldtatt». Filmen handler om Hirut, ei fjorten år gammel jente som blir kidnappet og voldtatt på vei hjem fra skolen. Hun skyter overgriperen i selvforsvar, men får store problemer med å vinne fram i rettssalen fordi kidnapping blir betraktet som en akseptabel måte å skaffe seg en brud på i Etiopia.

Gjest på festivalen er den kvinnelige advokaten som hjelper Hirut, Meaza Ashenafi, grunnlegger av EWLA (Ethiopian Women Lawyers Association). Hun vil også delta på en debatt i regi av Det kritiske rom (lørdag 11. oktober kl 18.15 på Filmens Hus). Et lengre intervju med henne finner du her.

Studio Ghibli: Animasjon og dokumentar

På Mangapolis-programmet vises blant annet to filmer av Isao Takahata, den andre og mindre kjente nestoren i Studio Ghibli. Han tilhører samme generasjon som superkjendis Hayao Miyazaki (Min nabo Totoro, Det levende slottet, Chihiro og heksene, Vinden stiger) og har vært produsent på flere av hans filmer. Film fra Sør viser både Takahatas nyeste film, Fortellingen om Prinsesse Kaguya (2013), og den eldre klassikeren Grave of the Fireflies (1988) om to små søsken som prøver å overleve sult, nød og bomber alene på slutten av 2. verdenskrig. Ifølge den nylig avdøde amerikanske filmkritikeren Roger Ebert er Grave of the Fireflies en av filmhistoriens sterkeste antikrigsfilmer.

Fortellingen om Prinsesse Kaguya vises som førpremiere, og kommer ordinært til norske kinoer 28. november. Den er basert på et japansk folkeeventyr om ei jente som blir sendt av gudene fra Månen til Jorda på et spesialoppdrag. Denne filmen har vært et slags livsprosjekt for Takahata, og bildene har en nydelig impresjonistisk strek som kan minne om eldre japansk tusjmaleri.

Aller mest gleder jeg meg til å se en helaftens dokumentar om Studio Ghibli, The Kingdom of Dreams and Madness (2013). Her får vi komme bak kulissene det året Miyazaki ferdigstilte sin trolig aller siste film, Vinden stiger (2013), som gikk på norske kinoer i vår, samtidig som Takahata la siste hånd på på Fortellingen om Prinsesse Kaguya. I tillegg møter vi Hayao Miyazakis sønn Goro Miyazaki (Møte på valmueåsen, Jordsjø-krønikene), som bare motvillig oppga karrieren som landskapsarkitekt for å følge i farens fotspor.

Trailer på japansk (med mange fine bilder):

Kvinnelig regissør i Japan

Studio Ghibli-dokumentaren har kvinnelig regissør, noe som langtfra er noen selvfølge i dette miljøet. Mami Sunada studerte film ved Keio-universitetet i Tokyo, før hun var regiassistent for den japanske regissørlegenden Hirokazu Kore-eda på flere filmene (blant annet Still Walking og Air Doll). Hun debuterte som selvstendig regissør med dokumentar­filmen Death of a Japanese Salesman (2011), om sin far Tomoaki Sunada som var en vanlig og trofast lønnsarbeider for samme firma i førti år, før han som fersk pensjonist fikk en kreftdiagnose og beskjed om bare få måneder igjen å leve.

I dette intervjuet forteller Mami Sunada hvordan det var å filme sin far, og med Indiewire snakker hun om Studio Ghibli-dokumentaren The Kingdom of Dreams and Madness, da den ble vist under filmfestivalen i Toronto tidligere i høst.

Hun måtte selv overtale de to mestrene til å delta, noe som ikke var lett.

– Herr Miyazaki var midt oppe i produksjonen av Vinden stiger, og det var ikke lett å finne en tid for å begynne å filme ham. Jeg dro daglig til studioet for å se hvordan han jobbet og finne en måte å nærme meg ham på. Herr Takahata var enda vanskeligere. Hvis Miyazai var Fuji-fjellet, var Takahata Mount Everest, sier Mami Sunada til Indiewire.

Når journalisten spør om hun har noen råd til andre kvinnelige regissører, svarer Sunada først at hun selv egentlig trenger råd fra kvinnelige kolleger, siden hun er så fersk som filmskaper. Til slutt oppsummerer hun likevel:

– Fram til nå har jeg lært at kvinnelige filmskapere virkelig må jobbe tålmodig med å forklare visjonen sin til produsentene, vedvarende og uten å gi opp.

På spørsmål om hva som er hennes favorittfilm av en kvinnelig filmskaper, nevner hun Elsker deg for evig (2002) av danske Susanne Bier.

Introduksjon til filmen og Q&A med Sunada (som snakker japansk, men har tolk) fra Toronto i september:

Tidligere Sovjet-republikker

Ifølge katalogen er det tre fokusland på årets festival: Sør-Korea, Kasakhstan og Georgia. Helt korrekt er dette ikke, med mindre det holder å vise én film fra et land for å kunne si at landet står i fokus, som i tilfellet Georgia.

Formuleringen er nok valgt fordi både Kasakhstan og Georgia er tidligere Sovjet-republikker, og slik sett kan sies å ha visse fellestrekk, ihvertfall om vi legger godviljen til. Geografisk ligger de et godt stykke fra hverandre, Kasakhstan i Sentral-Asia og Georgia i det såkalte Transkaukasus rett øst for Svartehavet. De er altså ikke naboland, mellom dem ligger både Kaspihavet og en stor bit Russland.

Både Kasakhstan og Georgia var sentrale i filmproduksjonen i det gamle Sovjetunionen, men bransjen fikk store problemer da unionens kollapset i 1991. Ei god stund ble det knapt produsert film, men nå er begge landene tilbake på filmkartet, særlig Kasakhstan som har oljepenger å ta av.

En film fra Kasakhstan du kanskje har sett er det brutale gutteskole- og fengselsdramaet Harmony Lessons av regissør Emir Baigazin), som gjorde lykke på Berlinalen i 2013 (blant annet vant filmfotografen en Sølvbjørn). Her i Norge er den blitt vist på BIFF, Kosmorama og under fjorårets Film fra Sør, men på årets program får du ikke se den.

Derimot vises den svarte komedien The Owners (2014) av Adilkhan Yerzhanov, hvor en slags mafios Kaurismäki-humor møter absurde danseummer, og to svært moderniserte versjoner av henholdsvis Ernest Hemingways roman Den gamle mannen og havet og Fjodor Dostojevskijs novelle Hvite netter: The Old Man (2012) av Ermek Tursunov og Adventure (2014) av Nariman Turebaev.

Den georgiske filmen på programmet er Corn Island, en poetisk og nærmest ordløs fabel som blander myte, folklore og landskapsbilder, ifølge det internasjonale bransjebladet The Hollywood Reporter. Regissøren George Ovashvili vant hovedprisen under årets filmfestival i Karlovy Vary (KVIFF) med denne filmen (en pris som i 2012 ble vunnet av den norske filmen Mer eller mindre mann).

Festivalen i Karlovy Vary regnes som den yngre og mer rebelske lillebroren til de store europeiske festivalene i Cannes, Berlin og Venezia. Den er gjerne inngangsporten til Europa for film fra de gamle Østblokklandene, og et sted hvor blant annet filmfestivalen i Tromsø pleier å plukke mye film.

Forøvrig anbefales Film fra Sørs egen utmerkede artikkel om filmlandene Kasakhstan og Georgia, skrevet av Steinar Mørkved.

Kultfilmregissør og tegneserieskaper

Årets hovedgjest under Film fra Sør er Alejandro Jodorowsky, avantgarde-filmskaper, dramatiker, skuespiller, forfatter, tegneserieskaper, musiker og spirituell guru, som var sentral i absurdistmiljøet i Paris på 1960/70-tallet. Han er også blitt en slags kultfigur i visse motkulturelle kretser i USA.

Film fra Sør viser hele sju av filmene hans, blant annet The Holy Mountain (1973) og comebackfilmen The Dance of Reality (2013) som vant hovedprisen Sølvsepeilet under fjorårets Film fra Sør-festival. I tillegg er årets avslutningsfilm en dokumentar om Jodorowskys aldri fullførte filmprosjekt Dune, som i sitt fravær har vokst til nærmest mytiske dimensjoner og omtales som «the greatest movie never made».

Jodorowski blir også gjenstand for flere sceneintervjuer med ulike temaer. Først ut er Rushprints redaktør Kjetil Lismoen, som skal samtale med ham om Sølvspeilvinneren The Dance of Reality (torsdag 16.oktober kl 20 på Filmens Hus). Dagen etter skal NFIs kurator Kjell Runar Jenssen intervjue ham om tidligere filmer, i forbindelse med en visning av The Holy Mountain (fredag 17. oktober kl 20.30 på Filmens Hus). Til slutt arrangerer Serieteket på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka en samtale med fokus på Jodorowskys tegneserier, med tegneseriekritiker Morten Harper (lørdag 18. oktober kl 14). På Serieteket vil det også bli boksignering i regi av av Tronsmo Bokhandel.

Tre regissører fra Latin-Amerika

Også de tre latinamerikanske regissørene i portrettserien blir gjenstand for scenesamtaler, hovedsakelig på Ringen kino.

Filmkonsulent og kritiker Kalle Løchen snakker med venezuelanske Mariana Rondón allerede lørdag 11. oktober (kl 21 på Ringen kino), og dagen etter med argentinske Daniel Burman (søndag 12. oktober kl 21 på Ringen kino). Brasilianske Karim Aïnouz snakker to ganger med Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer (både mandag 13. oktober kl 20 på Filmens Hus, og tirsdag 14. oktober kl 21 på Ringen kino).

Film fra Sør har selv skrevet gode innføringer til disse filmskaperne, klikk på navnelenkene ovenfor, så finner du dem.

En oversikt over filmvisninger og andre arrangementer som får besøk av disse og andre festivalgjester finner du her.

God festival!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY