De nye talentene har det for tiden vanskelig med å slippe til i nordisk film, mener Petri Kemppinen i Nordisk film- og tv-fond. Vi har snakket med ham om tingenes tilstand i nordisk film – i forkant av New Nordic Films i Haugesund, Nordic Talents i København og Nordisk Panorama i Malmø.
Foto: Petri Kemppinen
Utover høsten kommer de nordiske filmarrangementene på rekke og rad. New Nordic Films, det årlige filmmarkedet for nordisk film under Den norske filmfestivalen i Haugesund, går av stabelen mellom 19. og 22. august. Nordisk Film & TV Fonds eget arrangement Nordic Talents finner sted i København 10.-12. september og festivalen for nordiske kort- og dokumentarfilmer; Nordic Panorama, finner sted i Malmö 19.-24. september.
Som direktør i Nordisk film og tv-fond har Petri Kemppinen i et unikt overblikk over hva som rører seg i den nordiske filmfamilien. Fondet finansierer nordiske samproduksjoner innen film og tv og er blitt helt avgjørende for den nordiske film- og tv-suksessen de siste årene, hjemme og ute.
– Vi ser stadig mer nordisk samarbeid. På den tekniske siden har det eksistert et godt samarbeid mellom landene lenge, men nå ser vi oftere at produksjoner også samarbeider om kunstnerisk arbeidskraft, som for eksempel bruk av skuespillere på tvers av særlig de skandinaviske landene. Det er en veldig god utvikling, forteller Kemppinen.
En annen positiv tendens Kemppinen trekker frem, er hvordan kjennskapen mellom de ulike landene har økt.
– Distributørene og produsentene kjenner hverandres markeder bedre, og det påvirker også deres samarbeid. Dessuten finnes det flere kontakter mellom finansiører og mellom filminstituttene. Da jeg begynte i denne bransjen fantes det ingen møteplass, ingen ting à la New Nordic Films i Haugesund, Nordic Film Market i Göteborg eller de ulike møteplassene som finnes for dokumentarfilmbransjen.
Nordisk Film & TV Fond promoterer film og TV-produksjoner i de fem nordiske landene, og tilbyr blant annet produksjons- og distribusjonsstøtte til filmer med bred nordisk eller internasjonalt potensial. Kemppinen er opptatt av å skape større forståelse for verdien av både produksjonssamarbeid og nordisk distribusjon. Men når det gjelder distribusjonsmulighetene ytrer han samtidig en bekymring for at noen av filmene faller utenfor systemet.
– De store filmene, som for eksempel Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, har god distribusjon og går jevnt over fint i alle de nordiske landene. Så har du festivalfilmene, som får et relativt lite, men fint festivalpublikum. Men mellom disse har de mellomstore filmene for tiden vanskeligheter med å finne distribusjon. Der ser vi en gradvis forandring i markedet hvor kinoene konsentrerer seg mest om de største titlene. Men det finnes andre visningsmuligheter gjennom digital distribusjon, så jeg tror ikke alle filmer nødvendigvis må settes opp på kino lenger, mener han.
– Den største utfordringen for vår del er å finne en balanse mellom større og mindre prosjekter. Vårt hovedmål er å bidra til film- og TV-prosjekter som primært har en bred nordisk distribusjon, og sekundært har en bred internasjonal distribusjon. Om vi følger de reglene slavisk kan vi ende opp med å ikke få med noen nye talenter, for de har sjelden en god distribusjonsavtale på plass når de søker hos oss. Det er noe vi tenker mye på, og som vi også skal diskutere fremover: om det er for lett å kaste bort de nye talentene.
Nordisk Film & TV Fond har ikke direkte kontakt med nye produsenter eller nye regisørrer på samme måte som nasjonale filminstitutt gjennom sine filmkonsulentsystem har. Likevel er dette et tema Kemppinen og hans medarbeidere fokuserer på.
– Hvert år arrangerer vi for eksempel Nordic Talents, hvor vi jobber med dem som akkurat har kommet ut av ulike filmskoler, byr på masterclass og møtemuligheter med den etablerte bransjen, i tillegg til at vi gir ut pris for beste pitch og beste prosjekt. Men når det kommer til våre produksjonstilskudd har nyetablerte litt vanskeligere for å nå frem enn etablerte aktører. Og det er jo litt synd.
Selv med større fokus på samproduksjoner og distribusjon av innhold på tvers av landegrenser er det likevel ingen selvfølge at det nordiske publikummet ønsker å se filmene fra nabolandene. Kemppinen medgir at det er en utfordring.
– Det skorter litt på publikumsinteressen. Men om vi ser på hva som har skjedd på TV-fronten, har nordisk TV-drama blitt svært populært på tvers av landegrenser. Så det finnes helt klart en interesse for nordisk innhold. Forhåpentligvis kan det styrke nysgjerrigheten på nordisk film. Det er jo de samme produsentene, regissørene og skuespillerne som jobber med både med TV og film. Så populære nordiske TV-serier kan kanskje gi større publikumsoppslutningen også rundt nordisk film.
Er norske filmskapere dyktige nok til å hente ut mulighetene i det nordiske markedet?
– Her er det to måter å tenke på: enten fokuserer man på nasjonal distribusjon, eller på internasjonal. Jeg tror det er vanskelig å tenke noe der i mellom – å bare tenke nordisk. Og vi sier ikke at noen skal fokusere bare på et nordisk publikum. Det finnes lite tematikk som utelukkende er interessant for oss i Norden. De filmene som har et internasjonalt potensial, passer trolig også for et nordisk marked. Og der det er vanskeligere for nasjonale institutter og filmstiftelser å godkjenne prosjekter på engelsk, er ikke det et problem for oss. Det kan jo gjøre distribusjonsmulighetene større.
Hvilke tips har du til den norske bransjen?
– Mitt mantra er: Tenk på distribusjon på forhånd. Jeg sier det til alle nordiske produsenter, men spesielt til dem fra Norge. Her til lands er det spesielt: Norge har stått i en særsituasjon hvor den norske filmfinansieringen har vært best i Norden, hvilket betyr at det ikke har vært like stort behov for finansiering utenfra. Men nå blir også de norske budsjettene større, og den generasjonen filmskapere vi nå ser, ønsker å lage større filmer. De har et høyere ambisjonsnivå. Og da gjelder det å ha en realistisk tanke om hvilke finansieringsmuligheter som finnes utenfor Norge.
De nye talentene har det for tiden vanskelig med å slippe til i nordisk film, mener Petri Kemppinen i Nordisk film- og tv-fond. Vi har snakket med ham om tingenes tilstand i nordisk film – i forkant av New Nordic Films i Haugesund, Nordic Talents i København og Nordisk Panorama i Malmø.
Foto: Petri Kemppinen
Utover høsten kommer de nordiske filmarrangementene på rekke og rad. New Nordic Films, det årlige filmmarkedet for nordisk film under Den norske filmfestivalen i Haugesund, går av stabelen mellom 19. og 22. august. Nordisk Film & TV Fonds eget arrangement Nordic Talents finner sted i København 10.-12. september og festivalen for nordiske kort- og dokumentarfilmer; Nordic Panorama, finner sted i Malmö 19.-24. september.
Som direktør i Nordisk film og tv-fond har Petri Kemppinen i et unikt overblikk over hva som rører seg i den nordiske filmfamilien. Fondet finansierer nordiske samproduksjoner innen film og tv og er blitt helt avgjørende for den nordiske film- og tv-suksessen de siste årene, hjemme og ute.
– Vi ser stadig mer nordisk samarbeid. På den tekniske siden har det eksistert et godt samarbeid mellom landene lenge, men nå ser vi oftere at produksjoner også samarbeider om kunstnerisk arbeidskraft, som for eksempel bruk av skuespillere på tvers av særlig de skandinaviske landene. Det er en veldig god utvikling, forteller Kemppinen.
En annen positiv tendens Kemppinen trekker frem, er hvordan kjennskapen mellom de ulike landene har økt.
– Distributørene og produsentene kjenner hverandres markeder bedre, og det påvirker også deres samarbeid. Dessuten finnes det flere kontakter mellom finansiører og mellom filminstituttene. Da jeg begynte i denne bransjen fantes det ingen møteplass, ingen ting à la New Nordic Films i Haugesund, Nordic Film Market i Göteborg eller de ulike møteplassene som finnes for dokumentarfilmbransjen.
Nordisk Film & TV Fond promoterer film og TV-produksjoner i de fem nordiske landene, og tilbyr blant annet produksjons- og distribusjonsstøtte til filmer med bred nordisk eller internasjonalt potensial. Kemppinen er opptatt av å skape større forståelse for verdien av både produksjonssamarbeid og nordisk distribusjon. Men når det gjelder distribusjonsmulighetene ytrer han samtidig en bekymring for at noen av filmene faller utenfor systemet.
– De store filmene, som for eksempel Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, har god distribusjon og går jevnt over fint i alle de nordiske landene. Så har du festivalfilmene, som får et relativt lite, men fint festivalpublikum. Men mellom disse har de mellomstore filmene for tiden vanskeligheter med å finne distribusjon. Der ser vi en gradvis forandring i markedet hvor kinoene konsentrerer seg mest om de største titlene. Men det finnes andre visningsmuligheter gjennom digital distribusjon, så jeg tror ikke alle filmer nødvendigvis må settes opp på kino lenger, mener han.
– Den største utfordringen for vår del er å finne en balanse mellom større og mindre prosjekter. Vårt hovedmål er å bidra til film- og TV-prosjekter som primært har en bred nordisk distribusjon, og sekundært har en bred internasjonal distribusjon. Om vi følger de reglene slavisk kan vi ende opp med å ikke få med noen nye talenter, for de har sjelden en god distribusjonsavtale på plass når de søker hos oss. Det er noe vi tenker mye på, og som vi også skal diskutere fremover: om det er for lett å kaste bort de nye talentene.
Nordisk Film & TV Fond har ikke direkte kontakt med nye produsenter eller nye regisørrer på samme måte som nasjonale filminstitutt gjennom sine filmkonsulentsystem har. Likevel er dette et tema Kemppinen og hans medarbeidere fokuserer på.
– Hvert år arrangerer vi for eksempel Nordic Talents, hvor vi jobber med dem som akkurat har kommet ut av ulike filmskoler, byr på masterclass og møtemuligheter med den etablerte bransjen, i tillegg til at vi gir ut pris for beste pitch og beste prosjekt. Men når det kommer til våre produksjonstilskudd har nyetablerte litt vanskeligere for å nå frem enn etablerte aktører. Og det er jo litt synd.
Selv med større fokus på samproduksjoner og distribusjon av innhold på tvers av landegrenser er det likevel ingen selvfølge at det nordiske publikummet ønsker å se filmene fra nabolandene. Kemppinen medgir at det er en utfordring.
– Det skorter litt på publikumsinteressen. Men om vi ser på hva som har skjedd på TV-fronten, har nordisk TV-drama blitt svært populært på tvers av landegrenser. Så det finnes helt klart en interesse for nordisk innhold. Forhåpentligvis kan det styrke nysgjerrigheten på nordisk film. Det er jo de samme produsentene, regissørene og skuespillerne som jobber med både med TV og film. Så populære nordiske TV-serier kan kanskje gi større publikumsoppslutningen også rundt nordisk film.
Er norske filmskapere dyktige nok til å hente ut mulighetene i det nordiske markedet?
– Her er det to måter å tenke på: enten fokuserer man på nasjonal distribusjon, eller på internasjonal. Jeg tror det er vanskelig å tenke noe der i mellom – å bare tenke nordisk. Og vi sier ikke at noen skal fokusere bare på et nordisk publikum. Det finnes lite tematikk som utelukkende er interessant for oss i Norden. De filmene som har et internasjonalt potensial, passer trolig også for et nordisk marked. Og der det er vanskeligere for nasjonale institutter og filmstiftelser å godkjenne prosjekter på engelsk, er ikke det et problem for oss. Det kan jo gjøre distribusjonsmulighetene større.
Hvilke tips har du til den norske bransjen?
– Mitt mantra er: Tenk på distribusjon på forhånd. Jeg sier det til alle nordiske produsenter, men spesielt til dem fra Norge. Her til lands er det spesielt: Norge har stått i en særsituasjon hvor den norske filmfinansieringen har vært best i Norden, hvilket betyr at det ikke har vært like stort behov for finansiering utenfra. Men nå blir også de norske budsjettene større, og den generasjonen filmskapere vi nå ser, ønsker å lage større filmer. De har et høyere ambisjonsnivå. Og da gjelder det å ha en realistisk tanke om hvilke finansieringsmuligheter som finnes utenfor Norge.
Legg igjen en kommentar