Med «Blind», «Det er meg du vil ha» og den kommende «1001 Gram» ser vi flere store, komplekse kvinneroller i norsk film enn på lenge. Hvordan unngå at 2014 bare blir et unntaksår?

– At vi nå ser flere gode hovedroller for kvinner er resultatet av en villet utvikling og politiske mål om minimum 40% kvinneandel i nøkkelfunksjoner, sier Monica Boracco, leder i Dramatikerforbundet. – Disse målene har bevisstgjort bransjen og gitt oss den positive utviklingen vi har i dag.
Skuespiller Ellen Dorrit Petersen, som spiller hovedrollen som Ingrid i Blind, tror det til en viss grad er tilfeldig at det i løpet av et års tid kommer en håndfull filmer med kvinnelige hovedroller.
– Jeg antar at disse filmskaperne har så klart for seg hvilke historier de vil fortelle at de ikke har laget filmer med kvinnelige hovedroller bare fordi det har vært etterlyst de siste årene. De lager disse filmene fordi det var akkurat den historien de ville fortelle. Men det kan ikke utelukkes at man ubevisst fanger opp et behov i markedet, og retter kreativiteten sin den veien. Debatten omkring dette har blitt holdt varm, og mange store, viktige kvinneroller har blitt festet på film de siste årene. Da er det grunn til å forvente det samme fremover også.
Anne Marit Myrstad, professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU, mener situasjonen er lovende.
– Flere markante og komplekse kvinneroller er av de positive tendenser for norsk film i dag. Selv om vi ikke kan snakke om en boom, gir det grunn til optimisme nettopp fordi utforskinga av den unge mannens utfordringer har stått såvidt sentralt innen den nye norske filmbølgen.
Å skrive for kvinner
Manusforfatter Sonja Evang debuterte som dramatiker med Det er meg du vil ha i 2013. Monologen er basert på et nedskrevet intervju med en lærer som forelsker seg i en elev, og ble spilt inn i forbindelse med Norsk Dramatikkfestival 2013. Evang synes det er gledelig at det skapes flere kvinneroller, men har ikke først og fremst kjønnsfordeling i tankene mens hun arbeider.
– Jeg synes det er et kreativt vrient utgangspunkt i en skapende prosess. For meg handler det om å skrive om noe som gir meg en skrivelyst, temaer jeg er opptatt av og vil si noe om. Det kan handle om både kvinner og menn, men i monologtrilogien jeg nå jobber med, hvorav Det er meg du vil ha er den første, er alle karakterene kvinner. Så kanskje faller det mest naturlig for meg å skrive kvinneroller. Det er muligens lettere for meg å leve meg inn i deres problemer og skjønne hva de strever med fordi jeg selv er kvinne.
I Det er meg du vil ha var selve kjønnsfordelingen med på å forme prosjektet. En kvinnelig lærer, spilt av Andrea Bræin Hovig, forelsker seg i en ung gutt.
– Jeg jobbet med en historie om en tenåringsjente som ble begjært av en mye eldre mann, da jeg ble fortalt om lærerinnen som hadde innledet et forhold til en elev. Jeg tenkte det var interessant med kvinne-gutt-problematikken nettopp fordi det ville utfordre på en annen måte. Likevel må jeg si at det å prøve å møysommelig beskrive hvordan det skjedde, mer enn hva, hele tiden har vært kjernepunktet for meg i denne teksten. At man ikke skal kunne spole seg fram til et poeng, men gjøre selve teksten til poenget. Jeg tror vi hadde opplevd det annerledes om hovedpersonen var en mann. Jeg tror også vi hadde opplevd det annerledes med en annen kvinnelig skuespiller.
VIL DU LESE HELE SAKEN? TEGN ABONNEMENT PÅ RUSHPRINT
– At vi nå ser flere gode hovedroller for kvinner er resultatet av en villet utvikling og politiske mål om minimum 40% kvinneandel i nøkkelfunksjoner, sier Monica Boracco, leder i Dramatikerforbundet. – Disse målene har bevisstgjort bransjen og gitt oss den positive utviklingen vi har i dag.
Skuespiller Ellen Dorrit Petersen, som spiller hovedrollen som Ingrid i Blind, tror det til en viss grad er tilfeldig at det i løpet av et års tid kommer en håndfull filmer med kvinnelige hovedroller.
– Jeg antar at disse filmskaperne har så klart for seg hvilke historier de vil fortelle at de ikke har laget filmer med kvinnelige hovedroller bare fordi det har vært etterlyst de siste årene. De lager disse filmene fordi det var akkurat den historien de ville fortelle. Men det kan ikke utelukkes at man ubevisst fanger opp et behov i markedet, og retter kreativiteten sin den veien. Debatten omkring dette har blitt holdt varm, og mange store, viktige kvinneroller har blitt festet på film de siste årene. Da er det grunn til å forvente det samme fremover også.
Anne Marit Myrstad, professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU, mener situasjonen er lovende.
– Flere markante og komplekse kvinneroller er av de positive tendenser for norsk film i dag. Selv om vi ikke kan snakke om en boom, gir det grunn til optimisme nettopp fordi utforskinga av den unge mannens utfordringer har stått såvidt sentralt innen den nye norske filmbølgen.
Å skrive for kvinner
Manusforfatter Sonja Evang debuterte som dramatiker med Det er meg du vil ha i 2013. Monologen er basert på et nedskrevet intervju med en lærer som forelsker seg i en elev, og ble spilt inn i forbindelse med Norsk Dramatikkfestival 2013. Evang synes det er gledelig at det skapes flere kvinneroller, men har ikke først og fremst kjønnsfordeling i tankene mens hun arbeider.
– Jeg synes det er et kreativt vrient utgangspunkt i en skapende prosess. For meg handler det om å skrive om noe som gir meg en skrivelyst, temaer jeg er opptatt av og vil si noe om. Det kan handle om både kvinner og menn, men i monologtrilogien jeg nå jobber med, hvorav Det er meg du vil ha er den første, er alle karakterene kvinner. Så kanskje faller det mest naturlig for meg å skrive kvinneroller. Det er muligens lettere for meg å leve meg inn i deres problemer og skjønne hva de strever med fordi jeg selv er kvinne.
I Det er meg du vil ha var selve kjønnsfordelingen med på å forme prosjektet. En kvinnelig lærer, spilt av Andrea Bræin Hovig, forelsker seg i en ung gutt.
– Jeg jobbet med en historie om en tenåringsjente som ble begjært av en mye eldre mann, da jeg ble fortalt om lærerinnen som hadde innledet et forhold til en elev. Jeg tenkte det var interessant med kvinne-gutt-problematikken nettopp fordi det ville utfordre på en annen måte. Likevel må jeg si at det å prøve å møysommelig beskrive hvordan det skjedde, mer enn hva, hele tiden har vært kjernepunktet for meg i denne teksten. At man ikke skal kunne spole seg fram til et poeng, men gjøre selve teksten til poenget. Jeg tror vi hadde opplevd det annerledes om hovedpersonen var en mann. Jeg tror også vi hadde opplevd det annerledes med en annen kvinnelig skuespiller.
VIL DU LESE HELE SAKEN? TEGN ABONNEMENT PÅ RUSHPRINT
«Tusen ganger god natt» hadde også en fin kvinnelig hovedrolle, selv om hun ikke var Norsk. Håper å se enda fler kvinnelige hovedroller fremover. Det trenger vi.
«Tusen ganger god natt» hadde også en fin kvinnelig hovedrolle, selv om hun ikke var Norsk. Håper å se enda fler kvinnelige hovedroller fremover. Det trenger vi.