Etter den store internasjonale oppmerksomhet rundt Før snøen faller (blant annet vinner av Beste nordiske film under Gøteborg internasjonale filmfestival og vinner av fotoprisen ved Tribeca Film Festival), er Hisham Zaman klar med sin andre langfilm Brev til Kongen.

Filmen ble til da det tok lang tid å finansiere Før snøen faller.

– Utgangspunktet var at prosessen i NFI gikk tregt på grunn av en omfattende omorganisering. I tillegg hadde Produsentene i Paradox flere store kommersielle filmer på den tiden som de prioriterte.

Zaman bestemte seg for å lage Brev til Kongen i ventetiden. I løpet av åtte uker hadde han et ferdig manus, som han skrev i Berlin og Oslo. Alt i alt tok det 35 dager å spille inn filmen.

– Brev til Kongen var et filmprosjekt som insisterte på å bli laget. For meg er det å lage film helt nødvendig. Det er viktig at filmene mine forteller noe om den tiden vi lever i og at de dermed blir dokumenter på vår samtid.

Alan Milligan ved Film Farms torde å satse på filmen.

– Alan er en talentfull og ambisiøs produsent som tør å satse på et prosjekt som Brev til Kongen.  Han presenterer seg med denne filmen for bransjen, sier Zaman og legger til:

– I tillegg har Knud Bjørne-Larsen ved Storyline Studios, Inge Tenvik ved Film3 og to private  finansiører som er venner av meg, vært med å finansiere filmen. 

Ønsker å avmystifisere

Som i sine foregående filmer, Vinterveien og Før snøen faller, viser Zaman et brennende engasjement for de som er på flukt.

– Med en utflukt til Oslo som ramme rundt fortellingen, møter publikum fem mennesker med ulike historier, motivasjoner og drømmer. De deler alle samme skjebne ved at de har måttet forlate sitt hjemland og alt de har og eier, men av ulike årsaker. De drives av ulike motiver som hevn, kjærlighet, ensomhet og lengselen etter å komme seg hjem, sier han og forteller videre:

– Som i mine tidligere filmer prøver jeg å vise mennesker i pressede situasjoner som må ta vanskelige valg i en brutal virkelighet. I slike situasjoner kommer vår personlighet frem og viser hvor sårbare og påvirkelige vi mennesker er.

Med Brev til Kongen ønsker Zaman å avmystifisere begrepet «etnisk bakgrunn».

– Vi har en tendens til å plassere folk med ulik etnisk bakgrunn i en og samme gruppe. Vi betrakter andre mennesker etter en jeg/vi-tankegang. Dermed får man heller ikke et riktig inntrykk av andres handlingsvalg eller personlighet.

Han mener en jeg/vi-tankegang begrenser oss i å se det personlige og hvilken historie og kompetanse denne personen bærer på.

– Brev til Kongen er et forsøk på å skildre ulike karakterer med en tematikk som er lett gjenkjennelig. For eksempel tror jeg vi kan lett identifisere oss med den kvinnelige karakteren Beritan i filmen, selv om vi ikke forsvarer hennes brutale handling. Mirza er en annen karakter i filmen som skriver et brev til Kongen i et forsøk på å få løst sine problemer. Man tenker kanskje at dette er naivt og godtroende, men for ham er det ingen lover eller regler som kan heve seg over menneskets barmhjertighet og gode samvittighet. Alle dører er stengt og dette er siste døra han banker på.

De menneskene vi blir kjent med i filmen er de samme som debatteres i media, forteller han.

– Alle mennesker har historikk og livsbetingelser som ligger dypere enn avisoverskrifter og politiske sjablonger. Dette er filmmediets styrke i en tabloid verden. Film kan ved å ta karakterene på alvor fremme nyanser som gir større innsikt og forståelse. 

Krevende film

Zaman forteller at det var krevende å lage Brev til Kongen utenfor  støtteapparatet på et kortfilmbudsjett.

– Men det var også veldig interessant og givende. Filmen har 40-50 innspillingssteder i og rundt Oslo og det er også mange skuespillere og statister involvert, fortrinnsvis skuespillerdebutanter. Med hensyn til innspillingsstedene, var det viktig å finne miljøer som ikke har vært skildret tidligere. Dette er steder som jeg kjenner godt til, men som er kanskje nye for publikum.

For mange av stabsmedlemmene ble Brev til Kongen nesten som en filmskole.

– Siden vi ikke hadde så stort budsjett var vi nødt til å benytte flere unge stabsfolk med lite erfaring. Jeg tror det var første spillefilm for de fleste, bortsett fra foto og lyd. Flere av de unge har fått seg jobb i filmbransjen. 

Lærerik prosess

Brev til Kongen er en film Zaman lærte mye av.

– Denne gangen har jeg vært involvert i flere stabsfunksjoner, i tillegg til regi. Jeg har også vært med å finansiere filmen som en av filmens produsenter, noe som innebar et stort ansvar. På denne måten har jeg fått en større innsikt i hvordan andre stabsfunksjoner opplever en produksjon.

Zaman mener det er viktig å ha noe å strekke seg etter for å kunne utvikle seg som filmskaper.

– For å oppnå det må man være i produksjon. Det er fortsatt mye jeg ikke har lært om filmmediet. Det handler om å hele tiden være i utvikling som filmskaper. Da Akira Kurosawa ble tildelt Æres-Oscar i 1989 sa han i sin takketale: «Jeg er dypt beæret over å motta en slik fantastisk pris, men jeg må spørre om jeg virkelig fortjener det. Jeg er litt bekymret, fordi jeg føler at jeg ikke forstår filmen ennå.» Det sier noe om hvor omfattende og komplisert filmmediet er som kunstuttrykk. Det er viktig å få høre dette fra en av store filmmesterne. Det tar lang tid å studere ferdig filmmediets muligheter. Dette er noe av det som inspirerer meg aller mest.

Trailer, Brev til Kongen: