Den pågående dokumentarfilmfestivalen er 12. utgave av Eurodok. Jan Langlo kan fortelle at festivalen gjennom årene har jobbet gradvis med å øke den norske andelen av festivalen, i tillegg til at festivalen i år har introdusert en publikumsprispris.

– Vi startet med ingen, og har nå 14 norske filmer med på programmet. Vi føler det har vært vellykket å gjøre festivalen til en arena også for norske filmer.

– I år har vi også introdusert en publikumspris hvor vi ber publikum stemme frem sine favoritter, legger han til.

Ifølge Langlo er det gode tider for den europeiske dokumentaren, med nok av filmer å velge mellom.

– Europeisk dokumentarfilm er i rivende utvikling. Mitt inntrykk er at det produseres mer film i Europa enn tidligere – vi har i hvert fall flere spennende og gode dokumentarfilmer å velge mellom nå enn tidligere. Og når det gjaldt årets festival måtte vi bare sette sluttstrek uten av vi følte at vi var ferdig med å velge ut. Det var en god posisjon å være i.

Festivalen har også unngått å la et overhengende tema styre utvelgelsen av filmene på programmet.

– Vi har bevisst unngått kategorier og føringer i utvalget av dokumentarer. Det mener vi er mer begrensende enn konstruktivt da det betyr at vi bevisst må lete etter riktige filmer. Vi velger heller å begynne helt på scratch, og finne de interessante filmene, forteller Langlo.

Samtidig sier Langlo at noen fellestrekk kan spores når man ser samlet på programmet.

– Men vi ser at flere av filmene er preget av en familietematikk i år, noe som har sammenheng med hva dokumentarister velger å fokuserer på. Flere filmer handler om familietematikk, som norske familiebilder, rekonstruksjoner, skilsmisse sett fra fire synsvinkler, og den danske dokumentaren «Mercy, Mercy» om to etiopiske jenter som blir adoptert av et danskt par, men som aldri finner seg til rette.

På spørsmål om det er noen titler som skiller seg spesielt ut, og som han vil fremheve, trekker Langlo frem tre titler.

– En film som jeg nesten synes er overraskende spennende er «Sofia’s Last Ambulance«, hvor vi er med et vrak av en ambulanse en natt i Sofia, Bulgaria – et frynsete, kjederøykende ambulanseteam som bringer folk inn til sykehuset, hvor det virker som det de får til er mer tilfeldig enn gjennomtenkt. Denne har en merkelig indre dynamikk, som gjør at den fenger veldig.

– Også den polske fengselsfilmen «Bad Boy: High Security Cell«, hvor vi kommer veldig tett innpå en polsk vinningsforbryter som sitter på isolat. Han forteller om seg selv, og hvorfor han er der han er. Gjennom filmen er det bare han som snakker, og det er veldig fengslende fra første stund.

– Av dokumentarer som ikke kretser rundt mennesker og skjebner skiller den østerrikske filmen «Trains of Thoughts» seg ut, lagd av Timo Novotny. Den er mer en abstrakt filmatisk reise med utstrakt bruk av musikk, hvor man blir tatt med på reise gjennom t-banesystemet i ulike byer. En suggererende  reise uten at det foreligger en klar fortelling, avslutter han.

• Eurodok foregår nå, og frem til og med søndag 17. mars. Progframmet finner du her, i tillegg til omtale av de forskjellige filmene.