Hva vil distributørene vi skal forbinde med titler som ”Silver Linings Playbook” og ”Parental guidance”? Et stigende antall filmer har titler som ikke sier noe som helst til et norsk publikum, mener Eirik Ildahl.
Når navnet skjemmer
Det gikk nylig en film på kino som heter Stolen. Men hvilken stol er det snakk om? Viser den til elektriske stolen? Barberstolen? Kjøkkenstolen, statsministerstolen, eller bare den tomme stolen til Clint Eastwood? Det er en spennende tittel, uansett hvilket sete den refererer til. Men det gjør den jo ikke.
La gå at mange skjønner at ”Stolen” egentlig skulle hett ”Stjært” på norsk, men hva med en tittel som ”Silver Linings Playbook” – kan du oversette det til norsk? Hva vil distributøren at vi skal forbinde med tittelen ”Silver Linings Playbook”, som gjør at vi går og ser akkurat ”Silver Linings Playbook”? Potensialet for å få en uttelling på å markedsføre en film med tittelen ”Silver Linings Playbook” er nøyaktig nada.
”Parker” heter en annen film. Skal jeg dømme etter traileren, har det verken med friluftsområder i urbane strøk eller hensetting av biler å gjøre. Og hvorfor er ”Flight” markedsført som ”Flight”? Handler det ikke om det vi på godt norsk kaller en flyvning, eventuelt en flukt?
Og hva med ”Stoker”? Jeg har studert engelsk på universitetet, men måtte slå opp for å vite at det betyr ”fyrbøter”. Og så er det – hvis vi skal tro traileren – en film som ikke har noe som helst med tog å gjøre i det hele tatt? Ordet ”Stoker” gir rett og slett ikke noen som helst assosiasjon til et norsk publikum – med et mulig unntak for Bram Stoker, forfatteren av ”Dracula”? Og det er jo ikke ham filmen handler om.
Hva slags markedsføring er dette? Har noen tenkt en halv tanke om hvem som er i målgruppa, hva de ser etter, hva de kicker på?
Jeg ser det for meg:
”Hei, kjære – skal vi få med oss Stoker i dag?”
”Stokker? Holder det ikke med isbrodder?”
”Nei, nei. Stoker – filmen!”
”Å, du mener Stolen!”
Jeg finner ingen annen forklaring enn at markedsførerne har lagt seg i dvale i dypet av forseglede nitrogenbeholdere.
Jeg skulle ønsket at dette var unntak, men eksemplene står i kø. Det mest ubegripelige er alle de filmtitlene som er helt greie å oversette, dvs. alle de titlene som ikke mister noen kule internasjonale (les: engelske) trendord i oversettelsen.
Som ”Parental guidance”, for eksempel. Det er et fast uttrykk i den forstand at det er en betegnelse på en sensurgrense på amerikanske kinoer, men hvis markedsføreren hadde hatt en halv hjernehalvdel fokusert på sitt eget marked, hadde han (hun? det?) kunnet trekke linjen til ”Hva mor sa” – som var en stor boksukess eller simpelthen hengt seg på et ordtak om at de gamle er eldst eller ”hedre din far og din mor” eller et eller annet. Det er ingen mangel på faste uttrykk på norsk heller når det gjelder forholdet mellom foreldre og barn. Og ja, oversettelse kan være vanskelig, men det er ikke astrofysikk.
Akkurat hvor vanskelig kan det egentlig være?
Det aller meste er faktisk så enkelt at markedsførerne kunne erstattes med en halvtimes overtid av vaskehjelpen:
”Identity thief” = ”Identitetstyven”.
”Bullet to the head” = ”En kule i hodet”.
”Paranormal activity” = ”Paranormal aktivitet”.
Jeg har forståelse for at man utnytter en merkevare som det er brukt millioner på å bygge. Jeg krangler ikke på at Batman har sluttet å hete Lynvingen på norsk. Og det er greit at Edderkoppen heter Spiderman. Jeg er ikke helt dum. Men at ”A Dangerous Method” ikke f. eks. heter ”Farlig forsett” – det skjønner jeg virkelig ikke.
Jeg aner ikke om distributørene får prosenter av salget. Kanskje de i det hele tatt driter i om det kommer publikum på filmene. Men hvis distributørene forlanger at publikum skal gå på språkkurs for å finne ut hva forestillingen handler om, kan det i hvert fall bli ganske skrint på benkeradene.
14 kommentarer til Når navnet skjemmer
Legg igjen en kommentar
Når navnet skjemmer
Hva vil distributørene vi skal forbinde med titler som ”Silver Linings Playbook” og ”Parental guidance”? Et stigende antall filmer har titler som ikke sier noe som helst til et norsk publikum, mener Eirik Ildahl.
Det gikk nylig en film på kino som heter Stolen. Men hvilken stol er det snakk om? Viser den til elektriske stolen? Barberstolen? Kjøkkenstolen, statsministerstolen, eller bare den tomme stolen til Clint Eastwood? Det er en spennende tittel, uansett hvilket sete den refererer til. Men det gjør den jo ikke.
La gå at mange skjønner at ”Stolen” egentlig skulle hett ”Stjært” på norsk, men hva med en tittel som ”Silver Linings Playbook” – kan du oversette det til norsk? Hva vil distributøren at vi skal forbinde med tittelen ”Silver Linings Playbook”, som gjør at vi går og ser akkurat ”Silver Linings Playbook”? Potensialet for å få en uttelling på å markedsføre en film med tittelen ”Silver Linings Playbook” er nøyaktig nada.
”Parker” heter en annen film. Skal jeg dømme etter traileren, har det verken med friluftsområder i urbane strøk eller hensetting av biler å gjøre. Og hvorfor er ”Flight” markedsført som ”Flight”? Handler det ikke om det vi på godt norsk kaller en flyvning, eventuelt en flukt?
Og hva med ”Stoker”? Jeg har studert engelsk på universitetet, men måtte slå opp for å vite at det betyr ”fyrbøter”. Og så er det – hvis vi skal tro traileren – en film som ikke har noe som helst med tog å gjøre i det hele tatt? Ordet ”Stoker” gir rett og slett ikke noen som helst assosiasjon til et norsk publikum – med et mulig unntak for Bram Stoker, forfatteren av ”Dracula”? Og det er jo ikke ham filmen handler om.
Hva slags markedsføring er dette? Har noen tenkt en halv tanke om hvem som er i målgruppa, hva de ser etter, hva de kicker på?
Jeg ser det for meg:
”Hei, kjære – skal vi få med oss Stoker i dag?”
”Stokker? Holder det ikke med isbrodder?”
”Nei, nei. Stoker – filmen!”
”Å, du mener Stolen!”
Jeg finner ingen annen forklaring enn at markedsførerne har lagt seg i dvale i dypet av forseglede nitrogenbeholdere.
Jeg skulle ønsket at dette var unntak, men eksemplene står i kø. Det mest ubegripelige er alle de filmtitlene som er helt greie å oversette, dvs. alle de titlene som ikke mister noen kule internasjonale (les: engelske) trendord i oversettelsen.
Som ”Parental guidance”, for eksempel. Det er et fast uttrykk i den forstand at det er en betegnelse på en sensurgrense på amerikanske kinoer, men hvis markedsføreren hadde hatt en halv hjernehalvdel fokusert på sitt eget marked, hadde han (hun? det?) kunnet trekke linjen til ”Hva mor sa” – som var en stor boksukess eller simpelthen hengt seg på et ordtak om at de gamle er eldst eller ”hedre din far og din mor” eller et eller annet. Det er ingen mangel på faste uttrykk på norsk heller når det gjelder forholdet mellom foreldre og barn. Og ja, oversettelse kan være vanskelig, men det er ikke astrofysikk.
Akkurat hvor vanskelig kan det egentlig være?
Det aller meste er faktisk så enkelt at markedsførerne kunne erstattes med en halvtimes overtid av vaskehjelpen:
”Identity thief” = ”Identitetstyven”.
”Bullet to the head” = ”En kule i hodet”.
”Paranormal activity” = ”Paranormal aktivitet”.
Jeg har forståelse for at man utnytter en merkevare som det er brukt millioner på å bygge. Jeg krangler ikke på at Batman har sluttet å hete Lynvingen på norsk. Og det er greit at Edderkoppen heter Spiderman. Jeg er ikke helt dum. Men at ”A Dangerous Method” ikke f. eks. heter ”Farlig forsett” – det skjønner jeg virkelig ikke.
Jeg aner ikke om distributørene får prosenter av salget. Kanskje de i det hele tatt driter i om det kommer publikum på filmene. Men hvis distributørene forlanger at publikum skal gå på språkkurs for å finne ut hva forestillingen handler om, kan det i hvert fall bli ganske skrint på benkeradene.
Les også
- Norsk prisdryss under EFA Awards.
- IDA med tre priser til «No Other Land».
- Årets filmnavn i Rogaland.
- Norske filmer til «Europas Sundance».
- Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.
- NFI satser på KI i søknadsbehandlingen.
- Hvor vil KI ta oss i løpet av fem år? (+)
- Aamot-statuetten til Ingvil Giske, Benjamin Ree og Vibeke Skistad.
- «Milliardærøya»-location nominert til internasjonal pris.
- Når får vi en Amanda for beste søknad?
14 Responses to Når navnet skjemmer
-
Skal hovedformålet med en tittel være å fortelle oss nøyaktig hva filmen handler om? Gjør det virkelig noe om vi ikke forstår helt hva tittelen betyr? «Inception» sa meg lite da jeg først leste tittelen, men ser man filmen merker man at den umulig kunne hett noe annet, det hadde blitt veldig feil å oversette det til norsk. Mange titler forteller lite om filmens innhold, også på originalspråket. På kino nå kan man se «Jack Reacher», som ikke sier noe som helst om filmens handling, annet enn at en sentral karakter antagelig går under det navnet.
Personelig synes jeg man kan holde seg til de internasjonale titlene, som stortsett er på engelsk. Jeg tror ikke noen fler ville dratt og sett «Paranormal Activity» om den gikk under «Paranormal Aktivitet». Vi må også huske at film promoteres i stor grad over Internett, hvor man da lærer titlene og kjenne på engelsk.
Jeg tviler på at særlig mange blant den jevne kinogjenger ser på mangelen av norskoversatte titler som et problem, tvert i mot. Perioden med de norske «Hjelp!» tittlene mobbes stadig, og i internettets-tidsalder forventer folk titler på engelsk. Hvis artikkelen forsøker å få i gang en debatt er jeg redd det vil mislykkes. Titler på engelsk er ikke et problem for folk flest.
-
Hei Eirik!
Her har vi nok en god gammeldags generasjonskløft, tror jeg.
Personlig har jeg ikke sansen for å oversette engelske titler til norsk i det hele tatt – og synes det er en anomalitet at vi i det hele tatt har holdt på med det i så mange årtier som vi faktisk har gjort.
Vi (med oppvekst på 70-årene og senere) behersker engelsk såpass godt at å vi knapt trenger undertekstene når vi ser engelskspråklig film lenger. Å lage norske titler på disse føles nesten som en forringelse av selve verket, hvor nettopp orignaltittelen er en uadskillelig del av filmopplevelsen og filmskapernes kunstneriske intensjon.
Og de gangene det skulle dukke opp en tittel som forekommer oss fullstendig uforståelig eller gåtefull, da er ikke internett langt unna.
Slik har det blitt og det er en god ting. Men det er nå bare min mening.
-
Helt enig med deg, Eirik, bortsett fra at «A Dangerous Method» ikke kunne hett «Farlig forsett» med mindre psykologene driver med terapiforsett istedenfor terapimetoder. Filmen handler jo om psykoanalysen, som noen anså for å være.. «En farlig metode.»
-
Alltid en artig debatt det!
Du kan jo sammenligne med musikk – man oversetter jo aldri platetitler.
På den annen side har du boktitler – de blir vel alltid oversatt?
Film ligger et sted i midten, og det kan muligens forklares med at filmens dialog er oversatt, slik som i en bok, men samtidig er den ikke dubbet, så i likhet med plater hører vi «originallyden». -
Vi som reagerer på at engelske titler ikke oversettes til norsk mangler ikke forståelse av engelsk, vi har bare litt større forståelse for verdien av norsk .
-
Det syns jeg er en ganske platt nedvurdering av den generelle språkforståelsen til alle som ikke er enig med deg.
Selv er jeg også uhyre opptatt av det norske språket – men jeg ser overhodet ingen grunn til å smette det inn ved enhver anledning og redusere det opprinnelige uttrykket unødvendig.
Vi er så heldige i dette landet at engelsk faller oss ganske lett – så hvorfor er det et problem og ikke et gode? Vi har fått lykken å kunne nyte en film på det språket den ble produsert. Da skulle det vel bare mangle at ikke også tittelen ble beholdt? La nå engelsk være engelsk og norsk være norsk.
Når det er sagt: Det at norske filmer får engelsklydende titler er et langt mer enerverende problem for oss som er opptatt av norsk språkkultur – og noe vi som kulturprodusenter burde ta inn over oss.
-
«Farlig forsett› høres ut som en erotisk thriller fra 80-tallet. Gikk du i trilleravdelingen på Video Nova ca 1990 het alle filmene noe med «Farlig …» på norsk. Selv de svenske.
Fantasiløse og banale norske titler er sikkert en av mange grunner til distributørene har gått tilbake til de engelske; klisjeene gir forventninger om noe enda mindre enn det man ikke forstår. Tenk om man med litt fantasi og kløkt, hadde satset på fengende, gode norske titler i stedet?
For øvrig: http://www.imdb.com/find?q=farlig&s=tt&ref_=fn_al_tt_mr
-
Hjelp! Vi oversetter igjen!
Jeg må si meg enig med Mads i at generasjonskløften henger over oss her. Jan, jeg mener bestemt at norsk ikke vil vinne terreng ved hjelp av tvilsomme oversettelser.
«Stjært» er verken definert i bokmåls- eller nynorskordboka. «Stoker» er jo etternavnet til hovedrollen, så det ville vært merkelig å oversette dette.
Hvis man lurer, kan man opplyse seg selv og andre ved hjelp av IMDB, Wikipedia og ordbøker, eller rett og slett Google. Har dere prøvd det?
At denne kommentaren dukker opp i Rushprint er ironisk nok, forresten…
-
Dette er absolutt en gøyal debatt, og jeg tror forfatteren av denne artikkelen har skrevet med en god dose humor. Det jeg mistenker at Eirik er ute etter her, er nok ikke at vi skal lage åpenbare meningsbærende norske titler, men heller prøve å vurdere hvorvidt man må ha inngående kjennskap til filmens språk og kultur for å kunne forstå utenlandske titler. Den aktuelle filmen spiller på et engelskspråklig idiom, og det er kanskje nettopp i slike tilfeller at man bør se på om det er mulig å gi tittelen noe av den samme betydningen for et norsk kinopublikum. Det er vanskelig å ikke fremstå elitistisk, men jeg tror dessverre ikke majoriteten av norges kinogjengere er kjent med begrepet «silver lining».
-
Hjelp, vi oversetter filmtitler!
-
Jeg håper at Eirik har skrevet dette på kødd…som en vits på en ellers rolig dag uten noe fornuftig å skrive om…ikke i et hjelpeløst forsøk på å irritere oss som jobber med dette til daglig, og som ifølge ham enten ligger i en form for dvale eller mangler halve eller hele hjerner eller hva det var. Jeg velger å tro at dette er skrevet for moro skyld, en slags parodi på det årlige sytebrevet vi distributører mottar fra Norges Språkråd. Jeg nekter simpelthen å tro at dette er alvorlig ment, eller at det er seriøse påstander og innvendinger han kommer med. Til det er han for(håpentligvis) for smart og ser en films tittel i det vesentlig større perspektiv en filmlansering er.
-
Uansett om dette er skrevet for å provosere eller er alvorlig ment, er det skrevet for å lage debatt. Noen gode poenger er det jo i saken, mens andre er hinsides, og blir behørig henta ned her.
Det jeg ønsker å påpeke at det er intet mindre enn en enorm lettelse å slippe de teite, pinlige og forgjengelige norske titlene vi opplevde før. De var virkelig noe som rakket ned på det kunstneriske inntrykket og schwungen titlene hadde på det opprinnelige filmproduktet.
Det startet vel da vi i 1971 fikk trøbbel med oversettelser av Deliverance, The French Connection, Dirty Harry, Carnal knowlegde, Play Misty for me, The Andromeda Strain, Straw Dogs og A Clockwork Orange. Den ene klassikeren etter den andre fikk norsk tittel, de andre klarte de ikke å gi norske navn, heldigvis.Ble det noe ålreit med disse oversettelsene, som ikke kommer igjen på nyopptrykkinger av Blu-ras og DVDer idag?
Det viste seg jo at de norske titlene ofte ikke var gode nok. Idag brukes de sjeldent.Mener noen at f.eks. disse følgende titlene kan forsvares:
Deliverance – Piknik med døden
The French Connection – Brennpunkt New York
Duel – Terror bak rattet
Play Misty for me – Misty, mørkets melodi
The misfit brigade – Døden på larveføtter
The shining – Ondskapens hotell
My own private Idaho – I drift mot Idaho
Driving Miss Daisy – På tur med Miss Daisy
The Ghost writer – Polanskis Skyggen
Cool Hand Luke – Rebell i lenker
Dances With Wolves – Danser med ulverEller hadde du gått for å se disse «norske titlene» (OK, innrømmer å ha dratt noen langt, men ikke lenger enn det som er blitt gjort før! Jeg innrømmer at jeg er inspirert av tidligere kreativitet hos norske distributører!)
Den klokkerene appelsin – A Clockwork Orange
Straw dogs – Kjøterne
Kjør! – Drive
Æreløse kjøtere – Inglorious Basterds
Der vil bli blod – There will be blod
Beistene fra Luisianas sumper – Beasts of the Southern wild
Smuglervarer – Contraband
Visnede blomster – Broken Flowers
Borte vekk, kjære – Gone Baby Gone
Millionberta – Million Dollar Baby
Det modige hjerte – Braveheart
Når verdener kolliderer – When worlds collide
Med kyss og smell – Kiss Kiss Bang Bang
Hard død – Die Hard
Bløtkake – Layer cake
Togkikking – Trainspotting
Den oppfyrte fyr – Man on fire
Det hemmelighetsfulle fjellet – Brokeback Montain
Knivskarpt løp – Blade Runner
Kvelden vi ga opp – The night we called it a day
S7u – Se7en
Kræsj – Crash
Tolv apekatter – Twelve monkeys
Matrisen – The Matrix
Det store hvite – The big White
Arbeiderjenta – Working Girl
Det som ikke tar livet av deg – What doesn’t kill you
Pust inn! – Inhale
Blodig tilstand – Red state
Sann kjærlighet – True romance
Ikke et sted for gamle menn – No country for old men
Det store fallet – Falling down
Selskapets menn – The company men
En rettfrem fortelling – The Straight story
Å leve og dø i englenes by – To live and die in L.A.
Månelyst kongedømme – Moonrise Kingdom
Den døde piken – The dead girl
Det løpske toget – Runaway train
Hårspray – Hairspray
Hun er alt det der – She’s all that
Tapt i oversettelsen – Lost in translation
Fugleflaks – Birdy
Kiosklitteratur – Pulp Fiction
Slosseklubben – Fight Club
Kongeriket – The Kingdom
Syndens Pøl – Sin City
Det sosiale nettverket – The Social Network
Amerikansk skjønnhet – American Beauty
Vinterens beinharde realitet – Winther’s Bone
Kildekoden – Source code
Øyne vidt igjenlukket – Eyes wide shut
Brenn etter avlesning – Burn after reading
En voldelig historie – A history of violence
Uknuselig – Unbreakable
Elendighet – Misery
Dyrekirkegård – Pet Sematary
Selv kujenter blir deppa – Even Cowgirls get the blues
Østlige løfter – Eastern promises
Den avreiste – The departement
En veggpryds fordeler – The perks of being a wallflower
En døende europeer – The dying Gaul
I den elektriske skodden – In the Electric mist
Tapt under kamphandling – Missing in action
Basalinstinktet – Basic Instinct
Snurrebass / P**k – Pecker…Nuff said! Nei, takke seg til! Satser på at den tiden aldri kommer tilbake for å forvirre en stakkars kinogjenger!
Håper likevel dere hadde det like morsomt som meg nå, og at jeg ikke drepte debatten!? -
Den avreiste skulle være The Departed… Retteprogrammet slo til…
-
Et par andre klassiske norske titler
Citizen Kane – En sensasjon
Le Mepris – Født til kjærlighet (Mepris betyr avsky)
Once upon a time in the West – Ondt blod i vesten
Once upon a time in America – Ondt blod i Amerika
Reservoir Dogs – De hensynsløse
Unforgiven – Nådeløse menn
Skal hovedformålet med en tittel være å fortelle oss nøyaktig hva filmen handler om? Gjør det virkelig noe om vi ikke forstår helt hva tittelen betyr? «Inception» sa meg lite da jeg først leste tittelen, men ser man filmen merker man at den umulig kunne hett noe annet, det hadde blitt veldig feil å oversette det til norsk. Mange titler forteller lite om filmens innhold, også på originalspråket. På kino nå kan man se «Jack Reacher», som ikke sier noe som helst om filmens handling, annet enn at en sentral karakter antagelig går under det navnet.
Personelig synes jeg man kan holde seg til de internasjonale titlene, som stortsett er på engelsk. Jeg tror ikke noen fler ville dratt og sett «Paranormal Activity» om den gikk under «Paranormal Aktivitet». Vi må også huske at film promoteres i stor grad over Internett, hvor man da lærer titlene og kjenne på engelsk.
Jeg tviler på at særlig mange blant den jevne kinogjenger ser på mangelen av norskoversatte titler som et problem, tvert i mot. Perioden med de norske «Hjelp!» tittlene mobbes stadig, og i internettets-tidsalder forventer folk titler på engelsk. Hvis artikkelen forsøker å få i gang en debatt er jeg redd det vil mislykkes. Titler på engelsk er ikke et problem for folk flest.
Hei Eirik!
Her har vi nok en god gammeldags generasjonskløft, tror jeg.
Personlig har jeg ikke sansen for å oversette engelske titler til norsk i det hele tatt – og synes det er en anomalitet at vi i det hele tatt har holdt på med det i så mange årtier som vi faktisk har gjort.
Vi (med oppvekst på 70-årene og senere) behersker engelsk såpass godt at å vi knapt trenger undertekstene når vi ser engelskspråklig film lenger. Å lage norske titler på disse føles nesten som en forringelse av selve verket, hvor nettopp orignaltittelen er en uadskillelig del av filmopplevelsen og filmskapernes kunstneriske intensjon.
Og de gangene det skulle dukke opp en tittel som forekommer oss fullstendig uforståelig eller gåtefull, da er ikke internett langt unna.
Slik har det blitt og det er en god ting. Men det er nå bare min mening.
Helt enig med deg, Eirik, bortsett fra at «A Dangerous Method» ikke kunne hett «Farlig forsett» med mindre psykologene driver med terapiforsett istedenfor terapimetoder. Filmen handler jo om psykoanalysen, som noen anså for å være.. «En farlig metode.»
Alltid en artig debatt det!
Du kan jo sammenligne med musikk – man oversetter jo aldri platetitler.
På den annen side har du boktitler – de blir vel alltid oversatt?
Film ligger et sted i midten, og det kan muligens forklares med at filmens dialog er oversatt, slik som i en bok, men samtidig er den ikke dubbet, så i likhet med plater hører vi «originallyden».
Vi som reagerer på at engelske titler ikke oversettes til norsk mangler ikke forståelse av engelsk, vi har bare litt større forståelse for verdien av norsk .
Det syns jeg er en ganske platt nedvurdering av den generelle språkforståelsen til alle som ikke er enig med deg.
Selv er jeg også uhyre opptatt av det norske språket – men jeg ser overhodet ingen grunn til å smette det inn ved enhver anledning og redusere det opprinnelige uttrykket unødvendig.
Vi er så heldige i dette landet at engelsk faller oss ganske lett – så hvorfor er det et problem og ikke et gode? Vi har fått lykken å kunne nyte en film på det språket den ble produsert. Da skulle det vel bare mangle at ikke også tittelen ble beholdt? La nå engelsk være engelsk og norsk være norsk.
Når det er sagt: Det at norske filmer får engelsklydende titler er et langt mer enerverende problem for oss som er opptatt av norsk språkkultur – og noe vi som kulturprodusenter burde ta inn over oss.
«Farlig forsett› høres ut som en erotisk thriller fra 80-tallet. Gikk du i trilleravdelingen på Video Nova ca 1990 het alle filmene noe med «Farlig …» på norsk. Selv de svenske.
Fantasiløse og banale norske titler er sikkert en av mange grunner til distributørene har gått tilbake til de engelske; klisjeene gir forventninger om noe enda mindre enn det man ikke forstår. Tenk om man med litt fantasi og kløkt, hadde satset på fengende, gode norske titler i stedet?
For øvrig: http://www.imdb.com/find?q=farlig&s=tt&ref_=fn_al_tt_mr
Hjelp! Vi oversetter igjen!
Jeg må si meg enig med Mads i at generasjonskløften henger over oss her. Jan, jeg mener bestemt at norsk ikke vil vinne terreng ved hjelp av tvilsomme oversettelser.
«Stjært» er verken definert i bokmåls- eller nynorskordboka. «Stoker» er jo etternavnet til hovedrollen, så det ville vært merkelig å oversette dette.
Hvis man lurer, kan man opplyse seg selv og andre ved hjelp av IMDB, Wikipedia og ordbøker, eller rett og slett Google. Har dere prøvd det?
At denne kommentaren dukker opp i Rushprint er ironisk nok, forresten…
Dette er absolutt en gøyal debatt, og jeg tror forfatteren av denne artikkelen har skrevet med en god dose humor. Det jeg mistenker at Eirik er ute etter her, er nok ikke at vi skal lage åpenbare meningsbærende norske titler, men heller prøve å vurdere hvorvidt man må ha inngående kjennskap til filmens språk og kultur for å kunne forstå utenlandske titler. Den aktuelle filmen spiller på et engelskspråklig idiom, og det er kanskje nettopp i slike tilfeller at man bør se på om det er mulig å gi tittelen noe av den samme betydningen for et norsk kinopublikum. Det er vanskelig å ikke fremstå elitistisk, men jeg tror dessverre ikke majoriteten av norges kinogjengere er kjent med begrepet «silver lining».
Hjelp, vi oversetter filmtitler!
Jeg håper at Eirik har skrevet dette på kødd…som en vits på en ellers rolig dag uten noe fornuftig å skrive om…ikke i et hjelpeløst forsøk på å irritere oss som jobber med dette til daglig, og som ifølge ham enten ligger i en form for dvale eller mangler halve eller hele hjerner eller hva det var. Jeg velger å tro at dette er skrevet for moro skyld, en slags parodi på det årlige sytebrevet vi distributører mottar fra Norges Språkråd. Jeg nekter simpelthen å tro at dette er alvorlig ment, eller at det er seriøse påstander og innvendinger han kommer med. Til det er han for(håpentligvis) for smart og ser en films tittel i det vesentlig større perspektiv en filmlansering er.
Uansett om dette er skrevet for å provosere eller er alvorlig ment, er det skrevet for å lage debatt. Noen gode poenger er det jo i saken, mens andre er hinsides, og blir behørig henta ned her.
Det jeg ønsker å påpeke at det er intet mindre enn en enorm lettelse å slippe de teite, pinlige og forgjengelige norske titlene vi opplevde før. De var virkelig noe som rakket ned på det kunstneriske inntrykket og schwungen titlene hadde på det opprinnelige filmproduktet.
Det startet vel da vi i 1971 fikk trøbbel med oversettelser av Deliverance, The French Connection, Dirty Harry, Carnal knowlegde, Play Misty for me, The Andromeda Strain, Straw Dogs og A Clockwork Orange. Den ene klassikeren etter den andre fikk norsk tittel, de andre klarte de ikke å gi norske navn, heldigvis.
Ble det noe ålreit med disse oversettelsene, som ikke kommer igjen på nyopptrykkinger av Blu-ras og DVDer idag?
Det viste seg jo at de norske titlene ofte ikke var gode nok. Idag brukes de sjeldent.
Mener noen at f.eks. disse følgende titlene kan forsvares:
Deliverance – Piknik med døden
The French Connection – Brennpunkt New York
Duel – Terror bak rattet
Play Misty for me – Misty, mørkets melodi
The misfit brigade – Døden på larveføtter
The shining – Ondskapens hotell
My own private Idaho – I drift mot Idaho
Driving Miss Daisy – På tur med Miss Daisy
The Ghost writer – Polanskis Skyggen
Cool Hand Luke – Rebell i lenker
Dances With Wolves – Danser med ulver
Eller hadde du gått for å se disse «norske titlene» (OK, innrømmer å ha dratt noen langt, men ikke lenger enn det som er blitt gjort før! Jeg innrømmer at jeg er inspirert av tidligere kreativitet hos norske distributører!)
Den klokkerene appelsin – A Clockwork Orange
Straw dogs – Kjøterne
Kjør! – Drive
Æreløse kjøtere – Inglorious Basterds
Der vil bli blod – There will be blod
Beistene fra Luisianas sumper – Beasts of the Southern wild
Smuglervarer – Contraband
Visnede blomster – Broken Flowers
Borte vekk, kjære – Gone Baby Gone
Millionberta – Million Dollar Baby
Det modige hjerte – Braveheart
Når verdener kolliderer – When worlds collide
Med kyss og smell – Kiss Kiss Bang Bang
Hard død – Die Hard
Bløtkake – Layer cake
Togkikking – Trainspotting
Den oppfyrte fyr – Man on fire
Det hemmelighetsfulle fjellet – Brokeback Montain
Knivskarpt løp – Blade Runner
Kvelden vi ga opp – The night we called it a day
S7u – Se7en
Kræsj – Crash
Tolv apekatter – Twelve monkeys
Matrisen – The Matrix
Det store hvite – The big White
Arbeiderjenta – Working Girl
Det som ikke tar livet av deg – What doesn’t kill you
Pust inn! – Inhale
Blodig tilstand – Red state
Sann kjærlighet – True romance
Ikke et sted for gamle menn – No country for old men
Det store fallet – Falling down
Selskapets menn – The company men
En rettfrem fortelling – The Straight story
Å leve og dø i englenes by – To live and die in L.A.
Månelyst kongedømme – Moonrise Kingdom
Den døde piken – The dead girl
Det løpske toget – Runaway train
Hårspray – Hairspray
Hun er alt det der – She’s all that
Tapt i oversettelsen – Lost in translation
Fugleflaks – Birdy
Kiosklitteratur – Pulp Fiction
Slosseklubben – Fight Club
Kongeriket – The Kingdom
Syndens Pøl – Sin City
Det sosiale nettverket – The Social Network
Amerikansk skjønnhet – American Beauty
Vinterens beinharde realitet – Winther’s Bone
Kildekoden – Source code
Øyne vidt igjenlukket – Eyes wide shut
Brenn etter avlesning – Burn after reading
En voldelig historie – A history of violence
Uknuselig – Unbreakable
Elendighet – Misery
Dyrekirkegård – Pet Sematary
Selv kujenter blir deppa – Even Cowgirls get the blues
Østlige løfter – Eastern promises
Den avreiste – The departement
En veggpryds fordeler – The perks of being a wallflower
En døende europeer – The dying Gaul
I den elektriske skodden – In the Electric mist
Tapt under kamphandling – Missing in action
Basalinstinktet – Basic Instinct
Snurrebass / P**k – Pecker…
Nuff said! Nei, takke seg til! Satser på at den tiden aldri kommer tilbake for å forvirre en stakkars kinogjenger!
Håper likevel dere hadde det like morsomt som meg nå, og at jeg ikke drepte debatten!?
Den avreiste skulle være The Departed… Retteprogrammet slo til…
Et par andre klassiske norske titler
Citizen Kane – En sensasjon
Le Mepris – Født til kjærlighet (Mepris betyr avsky)
Once upon a time in the West – Ondt blod i vesten
Once upon a time in America – Ondt blod i Amerika
Reservoir Dogs – De hensynsløse
Unforgiven – Nådeløse menn