9. og 10. oktober arrangeres Sørfond pitcheforum . Her kan produsenter pitche sine ideer for potensielle norske co-produsenter, og søke om midler fra Sørfond. Ivar Køhn fra NFI og Heidi Sandberg fra Film fra Sør belyser hva Sørfondet går ut på.
Sørfond er et fond som fordeler midler fra Utenriksdepartementet til prosjekter i land utenfor Europa, forteller Ivar Køhn, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen hos NFI.
– Premisset for å få tilgang til disse midlene er at du har en norsk co-produsent med. Dette er midler som går til prosjekter av høy kvalitet, med dyktige folk involvert. Og som ofte innehar en ytringskvalitet, forteller han.
Daglig leder i Film fra Sør, Heidi Sandberg, sier at det er mange sterke filmnasjoner som kvalifiserer som søkere.
– Det er filmer som av politiske og økonomiske årsaker har vanskelig for å få finansiering i hjemlandet. De landene som kan søke om støtte er u-land definert av OECD sin DAC-liste, som inneholder mange sterke filmnasjoner – selv om de er definert som u-land, forteller Sandberg.
Dette er støtte til land hvor det er vanskelig å få finansiering til filmprosjekter, sier Køhn.
-I de fleste land utenfor Europa er det veldig vanskelig å få finansiering til filmprosjekter. Dette kan sammenlignes med hvordan vi i Norge deler ut penger til å produsere norske filmer fordi det er viktig for et norskt publikum. Dette er midler fra UD til å hjelpe nasjonale filmer i andre land som ikke har økonomien til det.
Han fremhever at det ikke bare er trengende nasjoner som nyter godt av støtten, men at også de eventuelle norske co-produsentene har mye å vinne på et slikt samarbeid.
-Dette er en form for filmatisk u-hjelp til trengende nasjoner, men siden det er et krav om norsk co-produsent blir det også hjelp til norske produsenter. Denne typen samarbeid gjør at norske produsenter får en mulighet til å bygge et internasjonalt kontaktnettverk som er unikt, og vi har opplevd at anerkjente internasjonale produsenter har blitt interessert i å opprette kontakt med norske produsenter som følge av et slikt samarbeid. Og de internasjonale produsentene har nettverk som omfavner andre territorier igjen. Dette er en vinn-vinn-situasjon både for de som får produsert filmen sin, og for norske produsenter som får en unik mulighet til å skape seg et internasjonalt nettverk.
På bakgrunn av dette mener Sandberg at co-produksjoner gjennom Sørfond er en gavepakke til norske produsenter.
-Sørfond er en gavepakke til de norske produsentene fordi de blir mer attraktive å samarbeide med. Lager man en co-produksjonsavtale med en norsk produsent, kan de søke Sørfond sammen. Selv om dette er et toppfinansieringsfond så vil det beløpet som bevilges ha stor betydning for produksjonsbudsjettet til filmene. Og hvis et prosjekt blir støttet beholder norske produsenter inntil 10 % av tilskuddsbeløpet for å dekke sine egne grunnkostnader. Men det er ikke i første omgang de økonomiske sidene som er grunnen til at man ønsker å inngå en avtale om co-produksjon, forteller hun.
Det er ikke mange krav til produksjonene som støttes av Sørfond, men noen retningslinjer må følges, forteller Køhn.
-Restriksjonene er at produksjonen skal være minimum 50 minutter lang, og enten en fiksjon- eller dokumentarfilm. Og pengene som bevilges skal brukes i det landet som har søkt om støtten. Altså motsatt av tradisjonelle co-produksjonsmilder, hvor man skal bruke midlene i Norge. Her er man pålagt å bruke minst 70 % av midlene i landet som har fått tilskudd, avslutter han.
Sørfond er et fond som fordeler midler fra Utenriksdepartementet til prosjekter i land utenfor Europa, forteller Ivar Køhn, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen hos NFI.
– Premisset for å få tilgang til disse midlene er at du har en norsk co-produsent med. Dette er midler som går til prosjekter av høy kvalitet, med dyktige folk involvert. Og som ofte innehar en ytringskvalitet, forteller han.
Daglig leder i Film fra Sør, Heidi Sandberg, sier at det er mange sterke filmnasjoner som kvalifiserer som søkere.
– Det er filmer som av politiske og økonomiske årsaker har vanskelig for å få finansiering i hjemlandet. De landene som kan søke om støtte er u-land definert av OECD sin DAC-liste, som inneholder mange sterke filmnasjoner – selv om de er definert som u-land, forteller Sandberg.
Dette er støtte til land hvor det er vanskelig å få finansiering til filmprosjekter, sier Køhn.
-I de fleste land utenfor Europa er det veldig vanskelig å få finansiering til filmprosjekter. Dette kan sammenlignes med hvordan vi i Norge deler ut penger til å produsere norske filmer fordi det er viktig for et norskt publikum. Dette er midler fra UD til å hjelpe nasjonale filmer i andre land som ikke har økonomien til det.
Han fremhever at det ikke bare er trengende nasjoner som nyter godt av støtten, men at også de eventuelle norske co-produsentene har mye å vinne på et slikt samarbeid.
-Dette er en form for filmatisk u-hjelp til trengende nasjoner, men siden det er et krav om norsk co-produsent blir det også hjelp til norske produsenter. Denne typen samarbeid gjør at norske produsenter får en mulighet til å bygge et internasjonalt kontaktnettverk som er unikt, og vi har opplevd at anerkjente internasjonale produsenter har blitt interessert i å opprette kontakt med norske produsenter som følge av et slikt samarbeid. Og de internasjonale produsentene har nettverk som omfavner andre territorier igjen. Dette er en vinn-vinn-situasjon både for de som får produsert filmen sin, og for norske produsenter som får en unik mulighet til å skape seg et internasjonalt nettverk.
På bakgrunn av dette mener Sandberg at co-produksjoner gjennom Sørfond er en gavepakke til norske produsenter.
-Sørfond er en gavepakke til de norske produsentene fordi de blir mer attraktive å samarbeide med. Lager man en co-produksjonsavtale med en norsk produsent, kan de søke Sørfond sammen. Selv om dette er et toppfinansieringsfond så vil det beløpet som bevilges ha stor betydning for produksjonsbudsjettet til filmene. Og hvis et prosjekt blir støttet beholder norske produsenter inntil 10 % av tilskuddsbeløpet for å dekke sine egne grunnkostnader. Men det er ikke i første omgang de økonomiske sidene som er grunnen til at man ønsker å inngå en avtale om co-produksjon, forteller hun.
Det er ikke mange krav til produksjonene som støttes av Sørfond, men noen retningslinjer må følges, forteller Køhn.
-Restriksjonene er at produksjonen skal være minimum 50 minutter lang, og enten en fiksjon- eller dokumentarfilm. Og pengene som bevilges skal brukes i det landet som har søkt om støtten. Altså motsatt av tradisjonelle co-produksjonsmilder, hvor man skal bruke midlene i Norge. Her er man pålagt å bruke minst 70 % av midlene i landet som har fått tilskudd, avslutter han.
Legg igjen en kommentar