– Jeg er fullstendig barnlig og ekte fascinert av disse menneskene. Det eneste jeg hadde som dogme var at jeg gjerne ville lage en stor episk kjærlighetsfilm, forteller Nikolaj Arcel om «En kongelig affære», som er nominert til Nordisk Råds filmpris.
29.-30.september vises de nominerte filmene til Nordisk Råds filmpris på Filmens Hus i Oslo, der filmskaperne også skal delta på Filmsamtalen. Fram til da teller RUSHPRINT ned til prisutdelingen med intervjuer med alle kandidatene.
Av Per Juul Carlsen
Det er en av de beste fortellinger fra Danmarks historie – et drama som har alt. Atskillige filmskapere har drømt om å sette bilder på den, men som Nikolaj Arcel oppdaget er det ikke så lett å fortelle historien om den gale Kong Christian den 7., hans unge engelske kone dronning Caroline Mathilde og den tyske legen Struensee. Per Juul Carlsen har snakket med regissøren om En kongelig affære, som er i hovedkonkurransen i Berlin.
-Vi var nedsyltet i ærefrykt,» tilstår Nikolaj Arcel og ser ut som om han forsvinner tilbake inn i tilstanden han befant seg i for 3-4 år siden.
-Jeg sitter her i dag, helt rolig og fattet, fordi jeg er glad for resultatet og jeg er stolt av reisen vi har gjort. Men da vi satte i gang hadde vi ikke annet enn en vanvittig ærefrykt.
Drøyt tre år etter at Arcel og hans medforfatter Rasmus Heisterberg rystet den kvelende ærefrykten av seg, deltok En kongelig affære Berlin i hovedkonkurransen. Filmen er et stort anlagt kostymedrama, som utspiller seg mellom Kong Christian den 7., som sannsynligvis led av schizofreni, hans britiske dronning Caroline Mathilde og den tyske livlege Johann Friedrich Struensee, som var uoffisiell regent av Danmark fra 1770 til 1772.
Dramaet bæres frem av de to internasjonale stjernene Mads Mikkelsen, som spiller Struensee, og svenske Alicia Vikander som den unge dronning, samt den unge debutant Mikkel Boe Følsgaard i rollen som kongen. Filmen utspiller seg i imponerende naturlandskaper, som skal illudere Danmark før det ble grundig ommøblert av landbruket, og med databehandlede bilder av et København uten bannere og biler.
En prinsesse og en gal konge
Ærefrykten som de to filmskaperne følte i begynnelsen hadde sin helt naturlige forklaring. Det er tross alt et av de mest definerende øyeblikk i Danmarkshistorien som de har tatt tak i. Ved siden av Harald Blåtands beslutning om å gjøre danene til kristne i 948, det pinlige danske nederlaget mot prøysserne ved Dybbøl i 1864 og den uventede triumfen ved europamesterskapet i fotball i 1992, er Struensee-affæren en av de begivenhetene som har formet danskene. Man kan diskutere hvordan det har påvirket den danske mentaliteten, men det er ingen tvil om at det er en av de store fortellingene i dansk historie.
-Vi brukte 8-9 måneder på å være skremt fra sans og samling, og ikke komme noen vei, og si «øh, nei vent nå litt og hva var det, syttenhundresyvognoe …» Det var helt forferdelig, inntil vi torde å slippe oss løs og si «OK, nå vet vi alle disse tingene. Vi har lest syv bøker om Christian den 7. De sier alle noe forskjellig, men vi tror på at han var slik, så vi tar det og det og det.
-Det er en sinnssvakt god historie, en av de aller beste historier som finnes, mener Nikolaj Arcel.
-Oppbygningen er akkurat som et eventyr. Man har en opplyst 15-årig prinsesse som spiller musikk og leser bøker, og så blir hun gift med en gal konge. Allerede der begynner konfliktene. Og sannelig får ikke kongen en ny bestevenn, som hun forelsker seg i. Og den affæren som utvikler seg er ikke kun en kjærlighetshistorie, men også et vennskap mellom kongen og livlegen, som skaper politisk forandring i en så voldsom grad at det skjer en omveltning i hele landet. Man kan nesten ikke be om et bedre opplegg hvis man vil lage et drama, sier Arcel.
Historiefortelling på film
I danske ører kunne fortellingen om en tysker som stjeler kongens unge kone, får et barn med henne og til og med tar makten i Danmark, ha en fæl klang. Men Struensee er på ingen måte skurken. Han var opplysningsmann og tilhenger av de nye vinder som bredte seg ut over Europa med franskmennene Voltaire og Rousseau som forbilder.
Det Danmark han ankom i 1769 tilhørte den mørke middelalder. Tanken om å utdanne og frigjøre folket var ren science fiction. Det endret Struensee da Christian den 7. ga ham lov til å regjere – men for raskt. Etter å ha innført blant annet barnehjem og ytringsfrihet, tok de konservative kreftene makten fra Struensee, som ble halshogd og satt på utstilling, det vil si skåret i biter og hengt opp i københavnernes park til skrekk og advarsel. Caroline Mathilde ble landsforvist og døde tre år senere, 24 år gammel.
Dette er fakta, men rundt omkring disse finnes mange usikkerheter. Hvor gal var Christian den 7.? Hvor mye elsket Caroline Mathilde og Struensee hverandre? Hvor maktglad ble Struensee? Det er her det er grunn til å ha ærefrykt, for som kjent er film et så kraftfullt medie at filmer om historiske begivenheter lett blir til sannhet i vår felles bevissthet. D-dagen så naturligvis ut akkurat som i Saving Private Ryan – så livaktige er nemlig Steven Spielbergs bilder. Og gangstere i New York på 1930- og 40-tallet så ut som i Gudfaren – så fascinerende virker Francis Ford Coppolas versjon på oss. Men Nikolaj Arcel, som altså har kommet seg over sin ærefrykt, er ikke nervøs ved tanken på at hans versjon av en av Danmarks beste historier ender med å bli vårt felles arvegods.
-Alt vi har lest indikerer at disse menneskene var omtrent som vi beskriver dem. Kanskje har vi gjort dem litt mer forelsket, litt mer pasjonerte, litt mer vanvittige. Alle historiske filmer endrer litt på årstall og begivenheter og utelater noen karakterer. Alternativet er en tørr film der det ikke skjer noe spesifikt, men det er det jo ingen som gidder å se.
«Fortell den historien du synes er spennende!»
Det vet 39-årige Nikolaj Arcel og hans faste forfatterpartner, Rasmus Heisterberg, bedre enn de fleste danske filmfolk. Siden Arcels debut som regissør med Kongekabale i 2004 er partnerne blitt spydspissen for en ny generasjon av danske filmfolk, som ikke har tålmodighet med europeisk kunstfilm med håndholdt kamera og mangelfull lyssetting, men vil ha lekre, stramt komponerte sjangerfilmer à la Hollywood. Dette er naturligvis sterkt forenklet, men forenklingen passer ganske fint på Arcels tre bredt underholdende filmer, den politiske thrilleren Kongekabale, barnefantasyfilmen De fortabte sjæles ø (2007) og mannskomedien Sandheden om mænd (2010). I lys av dette gir det god mening at Nikolaj Arcel nevner Milos Formans Amadeus, som forteller om komponisten Antonio Salieris sjalu forhold til naturgeniet Wolfgang Amadeus Mozart.
-Når jeg ser den føler jeg at dette virkelig skjedde, selv om det er fullstendig løgn fra ende til annen. Mozart og Salieri hadde slett ikke dette forholdet. Men det gjør meg ikke noe. Det er bare en dramatiker som har blitt inspirert av virkelige hendelser. Man skal jo fortelle den historien man selv synes er spennende. Man har et ansvar for ikke å lyve og definitivt ikke endre på noe som hadde en kjempestor betydning. Man har et moralsk ansvar, men man har et enda større ansvar for å fortelle en god historie.
-Det er klart at man må ofre noe, men vi har også tonet virkeligheten ned for at gjøre den troverdig. Vi ved at enkedronning Juliane Marie, som var med på å styrte Struensee, var rimelig barsk. Hun hadde en liten kikkert, som hun sto med og så på Struensees henrettelse, men det var for hardcore for filmen vår.
-Jeg er fullstendig barnlig og ekte fascinert av disse menneskene. Det eneste jeg hadde som dogme var at jeg gjerne ville lage en stor episk kjærlighetsfilm. Vi har modernisert karakterene, gjort deres følelsesliv og tankegang moderne, slik at man lettere kan leve seg inn i historien, og så kan man kalle oss romantikere, og det må du meget gjerne. Vi er romantikere. Det er en romantisk film. Vi tror på kjærligheten. Jeg håper det var slik det foregikk. Jeg håper ikke det var et eller annet kynisk maktspill og at Struensee og Caroline Mathilde kun lagde et barn sammen fordi de kjedet seg.
Derfor vil ettertiden ikke kun se Kong Christian den 7. som en ropende tosk, som veltet seg i Københavns natteliv med prostituerte, men som en følsom begavelse, som hungret etter aksept. Dronning Caroline Mathilde vil heller ikke lenger være den dumme gåsen hun ofte har blitt beskrevet som, men en kulturell intellektuell. Struensee vil ikke lenger kun være den maktglade tysker, som det har vært bekvemt å presentere ham som. Og framfor alt vil fremtiden huske Caroline Mathilde som en begavet skjønnhet i skikkelsen til Alicia Vikander, mens Struensee vil forbli en visjonær hunk à la Mads Mikkelsen. Men det er en helt annen historie. Dette er, helt nøyaktig, en film – og ikke historie.
Trailer, En kongelig affære:
Dette intervjuet har tidligere stått på trykk i den engelskspråklige utgaven av FILM (som utgis av Det danske filminstitutt)
Se alle de nominerte filmene til Nordisk Råds Filmpris på Filmens Hus helgen 29.-30. september.
Les vårt intervju med den svenske kandidaten, Ruben Östlund og Play.
Les vårt intervju med den norske kandidaten, Arild Andresen og Kompani Orheim.
Filmene som er nominert er:
Under Nordisk filmhelg kan du se alle filmene. Du velger selv om du vil kjøpe billetter til alle filmene eller til enkelte av dem. Filmene vises i Lillebil, og det er begrenset antall plasser. Søndag 30. september kl. 20.30 etter siste film inviterer NFI og Rushprint til Filmsamtalen med alle de nordiske gjestene.
– Jeg er fullstendig barnlig og ekte fascinert av disse menneskene. Det eneste jeg hadde som dogme var at jeg gjerne ville lage en stor episk kjærlighetsfilm, forteller Nikolaj Arcel om «En kongelig affære», som er nominert til Nordisk Råds filmpris.
29.-30.september vises de nominerte filmene til Nordisk Råds filmpris på Filmens Hus i Oslo, der filmskaperne også skal delta på Filmsamtalen. Fram til da teller RUSHPRINT ned til prisutdelingen med intervjuer med alle kandidatene.
Av Per Juul Carlsen
Det er en av de beste fortellinger fra Danmarks historie – et drama som har alt. Atskillige filmskapere har drømt om å sette bilder på den, men som Nikolaj Arcel oppdaget er det ikke så lett å fortelle historien om den gale Kong Christian den 7., hans unge engelske kone dronning Caroline Mathilde og den tyske legen Struensee. Per Juul Carlsen har snakket med regissøren om En kongelig affære, som er i hovedkonkurransen i Berlin.
-Vi var nedsyltet i ærefrykt,» tilstår Nikolaj Arcel og ser ut som om han forsvinner tilbake inn i tilstanden han befant seg i for 3-4 år siden.
-Jeg sitter her i dag, helt rolig og fattet, fordi jeg er glad for resultatet og jeg er stolt av reisen vi har gjort. Men da vi satte i gang hadde vi ikke annet enn en vanvittig ærefrykt.
Drøyt tre år etter at Arcel og hans medforfatter Rasmus Heisterberg rystet den kvelende ærefrykten av seg, deltok En kongelig affære Berlin i hovedkonkurransen. Filmen er et stort anlagt kostymedrama, som utspiller seg mellom Kong Christian den 7., som sannsynligvis led av schizofreni, hans britiske dronning Caroline Mathilde og den tyske livlege Johann Friedrich Struensee, som var uoffisiell regent av Danmark fra 1770 til 1772.
Dramaet bæres frem av de to internasjonale stjernene Mads Mikkelsen, som spiller Struensee, og svenske Alicia Vikander som den unge dronning, samt den unge debutant Mikkel Boe Følsgaard i rollen som kongen. Filmen utspiller seg i imponerende naturlandskaper, som skal illudere Danmark før det ble grundig ommøblert av landbruket, og med databehandlede bilder av et København uten bannere og biler.
En prinsesse og en gal konge
Ærefrykten som de to filmskaperne følte i begynnelsen hadde sin helt naturlige forklaring. Det er tross alt et av de mest definerende øyeblikk i Danmarkshistorien som de har tatt tak i. Ved siden av Harald Blåtands beslutning om å gjøre danene til kristne i 948, det pinlige danske nederlaget mot prøysserne ved Dybbøl i 1864 og den uventede triumfen ved europamesterskapet i fotball i 1992, er Struensee-affæren en av de begivenhetene som har formet danskene. Man kan diskutere hvordan det har påvirket den danske mentaliteten, men det er ingen tvil om at det er en av de store fortellingene i dansk historie.
-Vi brukte 8-9 måneder på å være skremt fra sans og samling, og ikke komme noen vei, og si «øh, nei vent nå litt og hva var det, syttenhundresyvognoe …» Det var helt forferdelig, inntil vi torde å slippe oss løs og si «OK, nå vet vi alle disse tingene. Vi har lest syv bøker om Christian den 7. De sier alle noe forskjellig, men vi tror på at han var slik, så vi tar det og det og det.
-Det er en sinnssvakt god historie, en av de aller beste historier som finnes, mener Nikolaj Arcel.
-Oppbygningen er akkurat som et eventyr. Man har en opplyst 15-årig prinsesse som spiller musikk og leser bøker, og så blir hun gift med en gal konge. Allerede der begynner konfliktene. Og sannelig får ikke kongen en ny bestevenn, som hun forelsker seg i. Og den affæren som utvikler seg er ikke kun en kjærlighetshistorie, men også et vennskap mellom kongen og livlegen, som skaper politisk forandring i en så voldsom grad at det skjer en omveltning i hele landet. Man kan nesten ikke be om et bedre opplegg hvis man vil lage et drama, sier Arcel.
Historiefortelling på film
I danske ører kunne fortellingen om en tysker som stjeler kongens unge kone, får et barn med henne og til og med tar makten i Danmark, ha en fæl klang. Men Struensee er på ingen måte skurken. Han var opplysningsmann og tilhenger av de nye vinder som bredte seg ut over Europa med franskmennene Voltaire og Rousseau som forbilder.
Det Danmark han ankom i 1769 tilhørte den mørke middelalder. Tanken om å utdanne og frigjøre folket var ren science fiction. Det endret Struensee da Christian den 7. ga ham lov til å regjere – men for raskt. Etter å ha innført blant annet barnehjem og ytringsfrihet, tok de konservative kreftene makten fra Struensee, som ble halshogd og satt på utstilling, det vil si skåret i biter og hengt opp i københavnernes park til skrekk og advarsel. Caroline Mathilde ble landsforvist og døde tre år senere, 24 år gammel.
Dette er fakta, men rundt omkring disse finnes mange usikkerheter. Hvor gal var Christian den 7.? Hvor mye elsket Caroline Mathilde og Struensee hverandre? Hvor maktglad ble Struensee? Det er her det er grunn til å ha ærefrykt, for som kjent er film et så kraftfullt medie at filmer om historiske begivenheter lett blir til sannhet i vår felles bevissthet. D-dagen så naturligvis ut akkurat som i Saving Private Ryan – så livaktige er nemlig Steven Spielbergs bilder. Og gangstere i New York på 1930- og 40-tallet så ut som i Gudfaren – så fascinerende virker Francis Ford Coppolas versjon på oss. Men Nikolaj Arcel, som altså har kommet seg over sin ærefrykt, er ikke nervøs ved tanken på at hans versjon av en av Danmarks beste historier ender med å bli vårt felles arvegods.
-Alt vi har lest indikerer at disse menneskene var omtrent som vi beskriver dem. Kanskje har vi gjort dem litt mer forelsket, litt mer pasjonerte, litt mer vanvittige. Alle historiske filmer endrer litt på årstall og begivenheter og utelater noen karakterer. Alternativet er en tørr film der det ikke skjer noe spesifikt, men det er det jo ingen som gidder å se.
«Fortell den historien du synes er spennende!»
Det vet 39-årige Nikolaj Arcel og hans faste forfatterpartner, Rasmus Heisterberg, bedre enn de fleste danske filmfolk. Siden Arcels debut som regissør med Kongekabale i 2004 er partnerne blitt spydspissen for en ny generasjon av danske filmfolk, som ikke har tålmodighet med europeisk kunstfilm med håndholdt kamera og mangelfull lyssetting, men vil ha lekre, stramt komponerte sjangerfilmer à la Hollywood. Dette er naturligvis sterkt forenklet, men forenklingen passer ganske fint på Arcels tre bredt underholdende filmer, den politiske thrilleren Kongekabale, barnefantasyfilmen De fortabte sjæles ø (2007) og mannskomedien Sandheden om mænd (2010). I lys av dette gir det god mening at Nikolaj Arcel nevner Milos Formans Amadeus, som forteller om komponisten Antonio Salieris sjalu forhold til naturgeniet Wolfgang Amadeus Mozart.
-Når jeg ser den føler jeg at dette virkelig skjedde, selv om det er fullstendig løgn fra ende til annen. Mozart og Salieri hadde slett ikke dette forholdet. Men det gjør meg ikke noe. Det er bare en dramatiker som har blitt inspirert av virkelige hendelser. Man skal jo fortelle den historien man selv synes er spennende. Man har et ansvar for ikke å lyve og definitivt ikke endre på noe som hadde en kjempestor betydning. Man har et moralsk ansvar, men man har et enda større ansvar for å fortelle en god historie.
-Det er klart at man må ofre noe, men vi har også tonet virkeligheten ned for at gjøre den troverdig. Vi ved at enkedronning Juliane Marie, som var med på å styrte Struensee, var rimelig barsk. Hun hadde en liten kikkert, som hun sto med og så på Struensees henrettelse, men det var for hardcore for filmen vår.
-Jeg er fullstendig barnlig og ekte fascinert av disse menneskene. Det eneste jeg hadde som dogme var at jeg gjerne ville lage en stor episk kjærlighetsfilm. Vi har modernisert karakterene, gjort deres følelsesliv og tankegang moderne, slik at man lettere kan leve seg inn i historien, og så kan man kalle oss romantikere, og det må du meget gjerne. Vi er romantikere. Det er en romantisk film. Vi tror på kjærligheten. Jeg håper det var slik det foregikk. Jeg håper ikke det var et eller annet kynisk maktspill og at Struensee og Caroline Mathilde kun lagde et barn sammen fordi de kjedet seg.
Derfor vil ettertiden ikke kun se Kong Christian den 7. som en ropende tosk, som veltet seg i Københavns natteliv med prostituerte, men som en følsom begavelse, som hungret etter aksept. Dronning Caroline Mathilde vil heller ikke lenger være den dumme gåsen hun ofte har blitt beskrevet som, men en kulturell intellektuell. Struensee vil ikke lenger kun være den maktglade tysker, som det har vært bekvemt å presentere ham som. Og framfor alt vil fremtiden huske Caroline Mathilde som en begavet skjønnhet i skikkelsen til Alicia Vikander, mens Struensee vil forbli en visjonær hunk à la Mads Mikkelsen. Men det er en helt annen historie. Dette er, helt nøyaktig, en film – og ikke historie.
Trailer, En kongelig affære:
Dette intervjuet har tidligere stått på trykk i den engelskspråklige utgaven av FILM (som utgis av Det danske filminstitutt)
Se alle de nominerte filmene til Nordisk Råds Filmpris på Filmens Hus helgen 29.-30. september.
Les vårt intervju med den svenske kandidaten, Ruben Östlund og Play.
Les vårt intervju med den norske kandidaten, Arild Andresen og Kompani Orheim.
Filmene som er nominert er:
Under Nordisk filmhelg kan du se alle filmene. Du velger selv om du vil kjøpe billetter til alle filmene eller til enkelte av dem. Filmene vises i Lillebil, og det er begrenset antall plasser. Søndag 30. september kl. 20.30 etter siste film inviterer NFI og Rushprint til Filmsamtalen med alle de nordiske gjestene.
Legg igjen en kommentar