– Da det oppstod problemer i sammenheng med den økonomiske situasjonen på Island, bestemte jeg meg for å lage en film med begrensede midler, som kun hadde to karakterer, forteller regisser Hafsteinn Gunnar Sigurdsson. «Either Way» er nominert til Nordisk Råds filmpris.
29.-30.september vises de nominerte filmene til Nordisk Råds filmpris på Filmens Hus i Oslo, der filmskaperne også skal delta på Filmsamtalen. Fram til da teller RUSHPRINT ned til prisutdelingen med intervjuer med alle kandidatene.
Resultatet er en historie som to veiarbeidere midt ute i den islandske ødemarken – en gang på 80-tallet – hvis arbeidsoppgaver er å male midtstripen og sette opp brøytepinner. To menn fra hver sin generasjon, som i en tørrvittig handling på hver sin måte møter samlivsproblemer langt fra sivilisasjonen.
Det var Islands økonomiske problemer som skulle bli den utløsende faktoren for filmens tilblivelse, forteller Sigurdsson.
-For fire år siden forsøkte jeg å lage en helt annen film, men det oppstod problemer i sammenheng med den vanskelige økonomiske situasjonen på Island, og planen falt fra. Men jeg var fortsatt veldig tent på å lage film, og jeg bestemte meg for å lage en med begrensede midler – en økonomisk film – som kun hadde to karakterer.
Filmen beveger seg tidvis over i det surrealistiske med portretteringen av den monotone arbeidshverdagen til hovedkarakterene. Sigurdsson er ikke sikker på hvor akkurat denne ideen kom fra, men at forteller at filmens knappe historie var et bevisst eksperiment.
-Jeg husker ikke helt hvordan ideen til en historien om to veiarbeidere, som bruker sommeren midt i ingenmannsland på 80-tallet til å male midtstriper i veien, oppstod. Jeg begynte bare å jobbe med de to skuespillerne, og filmen ble til etter hvert. Det var et eksperiment om hvor marginal historie man kan slippe unna med, og samtidig holde på publikums interesse. Og dermed oppstod ideen med kun to karakterer. Videre er jeg nok visuelt fascinert av veier, og ensomheten i et øde landskap langt fra sivilisasjonen. Det var starten, forteller han.
Før han legger til at filmens portrettering av ensomme veiarbeidere faktisk er historisk korrekt.
-Når jeg startet med research av historien, fant jeg ut at de faktisk malte midtlinjen manuelt på samme tid som filmen er satt. Jeg syntes det var veldig fascinerende at de virkelig gjorde det. Dette viste seg å være en interessant idé – både tullete og morsomt på samme tid. Filmen er relativt historisk korrekt på dette punktet, forteller han lattermildt.
Det islandske landskapet har en sentral rolle i filmen, men regissøren ønsket også at landskapet skulle være en implisitt fortellerstemme i handlingen.
-Dette er en periodefilm, og folk forbinder ofte periodefilmer med høye budsjetter. Men når du ikke har annet enn landskap i filmen slik vi hadde, slipper man unna med det. Jeg ønsket også å bruke landskapet for å uttrykke karakterenes indre tilstand. Bruken av landskapet endrer seg også i løpet av filmen som en subtil detalj – noe jeg er usikker på om publikum får med seg.
Regissøren selv mener at Islands unike landskap ofte blir ensformig fremstilt, og er mer opptatt av at det skal ha en funksjon i filmens handling.
-Personlig har jeg alltid vært kritisk til hvordan islandske filmskapere bruker landskapet vårt i film, spesielt når fremstillingen er av typisk «postkort»-stil; flott landskap, men helt urelatert til historien. Historien i min film bruker landskapet som en sentral del av handlingen, og det er derfor god grunn til å benytte seg av det. Jeg hadde ikke noe ønske om å bruke landskapet kun som et flott bakteppe.
Filmen ble skutt på få dager i den nord-østre delen av Island takket være gode forberedelser. Filmens budsjett var som også nevnt marginalt.
-Den ble skutt på 16 dager. Vi tilbrakte en måned i den nord-østre delen av Island, og jeg brukte en uke med skuespilleren før opptak med øving på lokasjon. Filmingen tok totalt tre uker, inkludert pauser. Det var en kort periode med et lite crew. Vi måtte være godt forberedt når vi startet siden det rett og slett ikke var rom for at noe kunne gå feil. Budsjettet når vi var ferdig ble rundt 150.000 euro, som er ingenting for en film i dag, avslutter han.
Trailer, Either Way:
Se alle de nominerte filmene til Nordisk Råds Filmpris på Filmens Hus helgen 29.-30. september.
Les vårt intervju med den svenske kandidaten, Ruben Östlund og Play.
Les vårt intervju med den norske kandidaten, Arild Andresen og Kompani Orheim.
Les vårt intervju med den danske kandidaten, Nikolaj Arcel og En Kongelig affære.
Filmene som er nominert er:
Under Nordisk filmhelg kan du se alle filmene. Du velger selv om du vil kjøpe billetter til alle filmene eller til enkelte av dem. Filmene vises i Lillebil, og det er begrenset antall plasser. Søndag 30. september kl. 20.30 etter siste film inviterer NFI og Rushprint til Filmsamtalen med alle de nordiske gjestene.
Regissør Hafsteinn Gunnar Sigurdsson er tilstede når «Either Way» vises under Nordisk filmhelg 29.-30. september på Filmens Hus.
– Da det oppstod problemer i sammenheng med den økonomiske situasjonen på Island, bestemte jeg meg for å lage en film med begrensede midler, som kun hadde to karakterer, forteller regisser Hafsteinn Gunnar Sigurdsson. «Either Way» er nominert til Nordisk Råds filmpris.
29.-30.september vises de nominerte filmene til Nordisk Råds filmpris på Filmens Hus i Oslo, der filmskaperne også skal delta på Filmsamtalen. Fram til da teller RUSHPRINT ned til prisutdelingen med intervjuer med alle kandidatene.
Resultatet er en historie som to veiarbeidere midt ute i den islandske ødemarken – en gang på 80-tallet – hvis arbeidsoppgaver er å male midtstripen og sette opp brøytepinner. To menn fra hver sin generasjon, som i en tørrvittig handling på hver sin måte møter samlivsproblemer langt fra sivilisasjonen.
Det var Islands økonomiske problemer som skulle bli den utløsende faktoren for filmens tilblivelse, forteller Sigurdsson.
-For fire år siden forsøkte jeg å lage en helt annen film, men det oppstod problemer i sammenheng med den vanskelige økonomiske situasjonen på Island, og planen falt fra. Men jeg var fortsatt veldig tent på å lage film, og jeg bestemte meg for å lage en med begrensede midler – en økonomisk film – som kun hadde to karakterer.
Filmen beveger seg tidvis over i det surrealistiske med portretteringen av den monotone arbeidshverdagen til hovedkarakterene. Sigurdsson er ikke sikker på hvor akkurat denne ideen kom fra, men at forteller at filmens knappe historie var et bevisst eksperiment.
-Jeg husker ikke helt hvordan ideen til en historien om to veiarbeidere, som bruker sommeren midt i ingenmannsland på 80-tallet til å male midtstriper i veien, oppstod. Jeg begynte bare å jobbe med de to skuespillerne, og filmen ble til etter hvert. Det var et eksperiment om hvor marginal historie man kan slippe unna med, og samtidig holde på publikums interesse. Og dermed oppstod ideen med kun to karakterer. Videre er jeg nok visuelt fascinert av veier, og ensomheten i et øde landskap langt fra sivilisasjonen. Det var starten, forteller han.
Før han legger til at filmens portrettering av ensomme veiarbeidere faktisk er historisk korrekt.
-Når jeg startet med research av historien, fant jeg ut at de faktisk malte midtlinjen manuelt på samme tid som filmen er satt. Jeg syntes det var veldig fascinerende at de virkelig gjorde det. Dette viste seg å være en interessant idé – både tullete og morsomt på samme tid. Filmen er relativt historisk korrekt på dette punktet, forteller han lattermildt.
Det islandske landskapet har en sentral rolle i filmen, men regissøren ønsket også at landskapet skulle være en implisitt fortellerstemme i handlingen.
-Dette er en periodefilm, og folk forbinder ofte periodefilmer med høye budsjetter. Men når du ikke har annet enn landskap i filmen slik vi hadde, slipper man unna med det. Jeg ønsket også å bruke landskapet for å uttrykke karakterenes indre tilstand. Bruken av landskapet endrer seg også i løpet av filmen som en subtil detalj – noe jeg er usikker på om publikum får med seg.
Regissøren selv mener at Islands unike landskap ofte blir ensformig fremstilt, og er mer opptatt av at det skal ha en funksjon i filmens handling.
-Personlig har jeg alltid vært kritisk til hvordan islandske filmskapere bruker landskapet vårt i film, spesielt når fremstillingen er av typisk «postkort»-stil; flott landskap, men helt urelatert til historien. Historien i min film bruker landskapet som en sentral del av handlingen, og det er derfor god grunn til å benytte seg av det. Jeg hadde ikke noe ønske om å bruke landskapet kun som et flott bakteppe.
Filmen ble skutt på få dager i den nord-østre delen av Island takket være gode forberedelser. Filmens budsjett var som også nevnt marginalt.
-Den ble skutt på 16 dager. Vi tilbrakte en måned i den nord-østre delen av Island, og jeg brukte en uke med skuespilleren før opptak med øving på lokasjon. Filmingen tok totalt tre uker, inkludert pauser. Det var en kort periode med et lite crew. Vi måtte være godt forberedt når vi startet siden det rett og slett ikke var rom for at noe kunne gå feil. Budsjettet når vi var ferdig ble rundt 150.000 euro, som er ingenting for en film i dag, avslutter han.
Trailer, Either Way:
Se alle de nominerte filmene til Nordisk Råds Filmpris på Filmens Hus helgen 29.-30. september.
Les vårt intervju med den svenske kandidaten, Ruben Östlund og Play.
Les vårt intervju med den norske kandidaten, Arild Andresen og Kompani Orheim.
Les vårt intervju med den danske kandidaten, Nikolaj Arcel og En Kongelig affære.
Filmene som er nominert er:
Under Nordisk filmhelg kan du se alle filmene. Du velger selv om du vil kjøpe billetter til alle filmene eller til enkelte av dem. Filmene vises i Lillebil, og det er begrenset antall plasser. Søndag 30. september kl. 20.30 etter siste film inviterer NFI og Rushprint til Filmsamtalen med alle de nordiske gjestene.
Regissør Hafsteinn Gunnar Sigurdsson er tilstede når «Either Way» vises under Nordisk filmhelg 29.-30. september på Filmens Hus.
Legg igjen en kommentar