Et av poengene Rikke Ennis vil ta opp under Lanseringsdagen på Filmens Hus er hvordan markedet de siste årene har endret seg markant mot et større fokus på forhåndskjøp av nordiske filmer –  før de i det hele tatt har blitt vist. Et poeng det er viktig at den norske filmindustrien er klar over tidlig i produksjonsfasen, mener hun.

– En overveiende endring i markedet de siste to årene er at kjøperne er langt mer aggressive med å forhåndskjøpe filmer. Salgene baserer seg på et visuelt materiale, som eksempelvis en teaser eller en poster. Og i den sammenheng vil jeg gjerne formidle til den norske filmindustrien at de ikke bare skal tenke på å få filmen ferdig til en fastsatt dato, men også på en internasjonal lanseringsstrategi mye tidligere. Det vil si allerede på manuskript-stadiet må de ta stilling til hva man egentlig vil med sin film internasjonalt. Når man lager en posisjonering på en film, kan man ikke tenke enten internasjonalt eller nordisk.

Forhåndssalg av nordiske filmer er en ny strategi de siste årene. Tidligere var det kun de store, etablerte regissørene, som lot seg selge usett, forteller hun.

-Forhåndssalg av nordiske filmer er et nytt fenomen. Tidligere kunne man kun forhåndsselge store regissører, som eksempelvis Lars von Trier og Susanne Bier. Nå kan man gå ut med en film som ikke nødvendigs har en stor regissør, men fordi den har et sterkt manus eller er en sterk sjangerfilm, kan man selge filmen før den faktisk er ferdig.

Grunnen til det endrede markedet er blant annet kutt i budsjetter hos distributørene, og en økende ensretting av type filmer man ønsker seg – en strategi som har gitt de nordiske filmene en konkurransefordel. Enis tror også at finanskrisen har hatt en finger med i spillet.

-Det som har skjedd er en polarisering av prosjekter, det vil si de fleste distributører i Norden har skåret ned på budsjettene. De kjøper færre filmer, men de filmene de kjøper betaler de mer for. Har man dermed mulighet til å kjøpe en «blockbuster», eller noe som kan bli det, så er man villig til å betale godt for den. Det vil si at når vi kommer med et attraktivt nordisk prosjekt, som de eksempler vi har hatt de siste årene, står kjøperne i kø.  Det gjør at vi har en sterk konkurransefordel.

-Jeg tror at finanskrisen har gjort at distributører stoppet opp, og innså at de ikke lenger kan ta de samme sjansene på smale filmer. De har sett på hvilke filmer som tjener penger på kino, og kjøpt flere av disse. Hvis det er mange konkurrenter som legger opp til samme strategi i forhold til å kjøpe en viss type film, oppstår det en konkurranse som gjør at du kan forhåndskjøpe filmene tidligere. Og det er gode nyheter for en produsent som sitter på den rette filmen.

I et slikt marked er det de små arthouse-filmene som blir lidende, fordi kjøp av disse er forbundet med mye større usikkerhet i forhold til publikum, forteller Ennis.

– Til gjengjeld er det prosjekter som lider under denne utviklingen, og det er de små arthouse-filmene, gjerne med førstegangsregissører. De kan være veldig vanskelig å selge, og de krever mye arbeid som ofte ikke fører til salg. De prosjektene som selger, selger bedre enn noensinne. Prosjekter som solgte for seks-syv år siden, og de mindre arthouse-filmene, er det ikke nødvendigvis noen som vil ha lenger. Er det ikke et tydelig publikum i kjøpers land for filmen, tør de ikke ta sjansen.

Enis minner om at det internasjonalt ikke skilles mellom de forskjellige skandinaviske landene. Norden blir sett på som én region, én merkevare.

– Nordisk film har blitt en merkevare de siste årene. Spesielt med fokuset på krim. Det morsomme er at utenlandske kjøpere og festivaler tenker på Norden som ett, og differensierer ikke mellom Danmark, Norge og Sverige. Norden for de er én region. Det betyr at når det går bra med dansk drama, så markedsfører det også norske og svenske produksjoner – og omvendt.

Festivalen har ikke blitt mindre viktig i det endrede markedet – snarer tvert i mot – mener hun.

– Festivalene er et utstillingsvindu for nordisk film. Det er der du oppnår synlighet, og hvor kjøperne blir oppmerksom på filmen din. Kommer ikke filmen din med på en større festival blir det vanskelig for kjøperne. Og det er jo dette det hele handler om. Og har du ikke festivalbakgrunnen blir det vanskeligere å argumenter for at nettopp din film er interessant.

Enis avslutter med å påpeke at det også kommer helt an på hvilken film det er snakk om.

– Eksempelvis med Hodejegerne var det likegyldig om den kom med på en festival eller ikke. Den var en naturlig selger i seg selv. Vi solgte den faktisk nesten til hele verden allerede før den hadde blitt vist på internasjonale festivaler. Den ble solgt på promoer i Berlin, og en arbeidskopi i Cannes, avslutter hun.

Rikke Ennis er en av flere foredragsholder på Lanseringsdag 2012, som arrangeres den 17. september. Her vil hun utdype temaet ytterligere med sitt innlegg Navigating international film markets.