Det har lenge vært krefter i sving for få satt Oslofjord-regionen på det norske filmkartet. Viken Filmsenter ble formelt stiftet av fylkeskommunene Buskerud, Akershus, Østfold og Vestfold i november 2011. Selskapet er såkalt nettverksbasert og har avdelingskontorer i hvert fylke, med hovedkontor i Drammen der nyansatt leder Tom Rysstad etter hvert skal holde til. Foreløpig sitter han i filmparken på Jar, tett på den etablerte bransjen i Oslo. Det leder til spørsmålet: Hvorfor trenger Oslofjord-området et regionalt senter, når det er såpass nærme den etablert bransjen i Oslo? Og finnes det noen Oslofjord-identitet? Tom Rysstad er ikke i tvil om behovet.

– Vi har nesten 1,4 mill. mennesker som bor i Viken-regionen, de fleste av disse har ikke nær tilknytning til Oslo og er i aller høyeste grad «distrikt». Vår region har ikke før nå hatt tilgang på filmfaglig kompetanse og utviklings- og produksjonsmidler slik resten av landet har. Derfor var det nødvendig med eget filmsenter.

– Tiden vil vise om det finnes noe som kan kalles en «Oslofjord-identitet», men vi skal uansett forsøke å skape en «Viken-identitet» som innebærer at man føler en naturlig tilhørighet til regionen og ønsker å samarbeide på tvers av fylker og geografisk beliggenhet.

Filmsenteret har to hovedfunksjoner, og flere utfordringer, ifølge Rysstad;.

-Det ene er å stimulere og utvikle den profesjonelle delen av filmbransjen, både gjennom konkret filmstøtte, men også gjennom målrettede tiltak for å heve kompetansen. Det andre hovedområdet er talentutvikling av barn og unge frem til det profesjonelle nivået. Utfordringen blir å ivareta de gryende talentene rundt i regionen, både å finne de, utvikle de og motivere de for et liv som profesjonelle filmskapere. Det blir også viktig å utvikle den eksisterende delen av bransjen.

Nylig ansatte Viken en rekke nye medarbeidere som skal betjene de ulike avdelingskontorene.

-Fagkonsulentene har ansvar for hvert sitt fylke, men vi skal jobbe som en nettverksorganisasjon, dvs at vi ønsker å spre kompetansen vi sitter med, og etter hvert utvikler, til alle områder. Vi har allerede med de ansettelsene vi har gjort en meget bred kompetansebakgrunn, fra bl.a. regi, produksjon og dramaturgi.

Les mer om de ansatte her

De fleste regionale aktører har begynt ”i det små”, med produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, men har ofte etter en stund hevet ambisjonsnivået til også å omfatte langfilm – ikke minst fordi det er der de store pengene ligger. Rysstad stiller seg ikke avvisende til denne muligheten også for Viken i framtiden.

-De regionale filmsentrene får sine bransjemidler fra Kulturdepartementet som setter klare kriterier for hvordan pengene kan brukes, det ligger altså ikke i vårt mandat å omfatte f.eks. spillefilm og TV-drama. Men, det er klart at vi ser behovet og ønske fra bransjen om et regionalt filmfond, så tiden vil vise om dette også kan bli en realitet i Viken-regionen. 

Rysstad har selv vært med på å utvikle talenter ved å engasjere seg som produsent i kortfilmproduksjon. Han ser kortfilmen både som et mål i seg selv og en vei til lengre formater.

– Kortfilm er både et eget kunstnerisk uttrykk og en viktig måte å bygge sin erfaring og kompetanse på. For Viken blir dette åpenbart det viktigste fiksjonsformatet og noe vi vil bruke for å finne og utvikle talenter. Alle som har ambisjoner om å lage film ønsker å kunne jobbe med lengre formater, dette er vi bevisst og vil ha med i betraktningen når vi tilrettelegger for utvikling av talenter.

Viken ligger som nevnt tett på den etablerte bransjen i Oslo og på Jar. Hvordan skal senteret utfylle den etablerte bransjen i Oslo og samarbeide med den? De fleste andre regionale filmsenter er jo litt i opposisjon til det etablerte miljøet i Oslo, mens Viken blir jo nesten en del av det?

-Den opposisjonen du beskriver er nok mest politiske innspill, jeg tror på en positiv holdning både til samarbeid og felles utvikling. Jeg ønsker ikke å bruke min energi på å klage på hva som ikke fungerer. Den regionale filmpolitikken gir store muligheter for å utvikle hele den norske filmbransjen, både regionalt og nasjonalt/sentralt. Dette gir vekselvirkninger som på sikt vil heve kvaliteten på norsk film generelt. Det er opp til oss som filmsenter å få mest mulig ut av denne satsingen.