-Frykten for penvær er en myte

-Frykten for penvær er en myte

Rushprint har jevnlig satt fokus på hvorfor nesten ingen norske filmer har premiere om sommeren. En ringerunde bekrefter at problemet vedvarer, og ingen gjør noe med det. Men kan vi fortsatt skylde på frykten for solskinn?

Å lansere norske filmer om sommeren er risikabelt, og ender ofte med dårlig publikumsoppslutning. I 2011 prøvde to filmer seg: Hjelp, vi er i filmbransjen og Bambieffekten. Begge filmene ble sterkt skadelidende av hendelsene 22. juli, og gjør det umulig å bruke disse som eksempel. Programdirektør i Oslokino, Christin Berg, mener dette var eksempler på gode norske sommerfilmer.

– Det som skjedde i fjor var at Hjelp vi er i filmbransjen og Bambieffekten valgte å gå for en sommerpremiere. Hjelp, vi er i filmbransjen, som var en perfekt sommerfilm, hadde en kjempefin lansering på Akershus Festning. Men den hadde premiere 22. juli. Filmen ble følgelig veldig skadelidende, og det er ikke nødvendig å si noe mer om akkurat denne situasjonen.

– Disse to filmene ble satt opp i et unntaksår, men var i utgangspunktet to veldig fine sommerlanseringer som kom helt i skyggen av tragedien som rammet landet. Dette gjør det vanskelig å sammenligne sommeren 2011 med noen andre, legger hun til.

Produsent i Tappeluft Pictures, Kjetil Omberg, har lansert flere filmer om sommeren. Han mener også at Hjelp, vi er i filmbransjen hadde potensial sommeren 2011, hadde det ikke vært for 22. juli. Resultatet har gjort han mer skeptisk til sommeren som lanseringsvindu enn tidligere.

– Jeg har lansert mange filmer om sommeren tidligere, som ikke har vært norske. Det er i utgangspunktet ingenting i veien for å lansere filmer på sommeren. Men etter siste rundet med Hjelp, vi er i filmbransjen har også jeg blitt mer skeptisk til å lansere om sommeren, enn hva jeg var for et år siden.

– Vi hadde bra besøk på åpningen av Hjelp vi er i filmbransjen, men Oslokino var stengt på premierehelgen vår på bakgrunn av 22. juli. Jeg tror vi hadde oppnådd hyggelige tall på den filmen under normale omstendigheter.

"Bambieffekten" hadde premiere sommeren 2011.

Hvis man ser bort i fra unntaks-sommeren 2011, mener kinobransjen at fraværet av norske filmer om sommeren et problem som får flere ringvirkninger. Administrerende direktør i Film & Kino, Lene Løken, mener opphopningen av norske filmer om høsten og vinteren får konsekvenser for den individuelle film.

– Med så mange filmer vi har hvert år blir det en opphopning av norske filmer på høsten og vinteren. Det er for mye til at kinoene klarer å gi de norske filmene de oppsetningene de burde ha. Distributørene må huske på at den gjennomsnittlige norske kinoen har to eller tre saler. Når man da pøser ut 4-6 filmer i løpet av like mange uker, går det galt. Det betyr enten at kinoene ikke kan sette de opp, eller at de må kaste de ut for tidlig. Dette har lenge vært et problem, men produsenter og distributører vil ikke høre, forteller hun.

Christin Berg mener også at det blir trangt om høsten når så mange norske filmer – i tillegg til internasjonale titler – skal konkurrere om plassen.

– Det vi kommer til å se er at de norske filmene kommer like tett denne høsten som tidligere. Folk må være forbredt på at det blir stor konkurranse om publikummet, men dette er både produsentene og distributørene klar over. Høsten er også høysesong for de internasjonale filmperlene. Flere av landets kinoer har én eller to kinosaler, og det er derfor vanskelig for den enkelte tittel å få mer enn en ukes kjøring på disse kinoene.

Lene Løken minner om at hvis bransjen ikke er villige til å spre visningssesongen til å gjelde hele året, må man være beredt på at det kannibalisering blir et problem.

-Hadde de spredd sesongen litt mer, ja da risikerer de at får en godværsperiode, som de kan tape publikum på, og at det kanskje ikke er den maksimalt gunstigste perioden. Men på den andre siden hvis alle skal forsøke å ligge på toppen av hverandre i løpet av fire – fem gode kinomåneder i løpet av et år, og vi har 25-30 norske premierer i året, så går også det ut over besøket.

Kjetil Omberg mener at bransjen savner nye incentiver for å gjøre sommerlansering attraktivt.

– Da Snarveien kom fikk den støtte til å legge seg om sommeren. Kanskje var ikke ordningen spesielt godt gjennomtenkt, men det muliggjorde i hvert fall at filmen kom på sommeren. Det kommer ingen gode norske premierefilmer i den perioden hvis man ikke får noen incentiver til å flytte filmene dit.

Lene Løken synes at den norske filmbransjen får nok støtte, og forteller at incentiver til sommerlansering har vært forsøkt tidligere uten resultater.

– Film & Kino har tidligere prøvd det uten at det har gitt noen resultater. De aller fleste filmer som går opp har statsstøtte, i tillegg til statlig lanseringsstøtte. Også ønsker de ekstra incentiver for lansering i en periode Hollywood sloss om å få. Det synes jeg er sutring.

– Dette er en problemstilling vi har tatt initiativ til å diskutere med dem mange ganger. Vi har diskutert dette i ti år. Det er en vedvarende debatt, men ingen som vil gjøre noe med det.

-"Hjelp, vi er i filmbransjen" var en perfekt sommerfilm, mener Christin Berg.

Så er spørsmålet om det virkelig er frykten for solskinn som gjør den norske bransjen så reservert for lansering om sommeren. Det er kun den enkle forklaringen, og mer en myte, mener Løken.

– Det enkle svaret på hvorfor produsenter og distributører ikke vil sette opp filmene på sommeren er at de er redd for pent vær. Dette er for så vidt en gammel myte, men legg merke til at de få gangene en norsk film har gått opp om sommeren, som ikke går bra – hva sier produsenten? De sier at det er ikke rart den ikke fikk flere besøk, fordi det var så fint vær den helgen filmen gikk opp. Det er den enkle forklaringen.

– Den mer nyanserte forklaringen er at alle gambler på å få opp filmen sin på de tidspunktene som de regner som de beste tidspunktene. Dette tar de høyde for allerede i produksjonsfasen. Det de regner som det beste tidspunktet på høsten er i perioden fra på tampen av august, men hovedsakelig september, oktober og deler av november. Det regnes som en veldig god kinotid.

Christin Berg er enig at sommersolen som synder ikke er en god nok forklaring, og minner om at sommeren er høysesong for amerikanske blockbustere.

– Det er utdatert å mene at nordmenn er for opptatt av sommer og ferie til å gå på kino. Årets kinosommer blir kjempesterk, og de største filmene kommer på kino om sommeren. Det er lenge siden det ble slik også i Norge. Før var sommeren tørketid. Da fikk vi ikke de store amerikanske premierene fordi også de ble skjøvet ut til høsten. Nå er dette helt snudd på hodet – nå får vi til og med filmene før det amerikanske markedet. Folk finner seg ikke i å vente på Prometheus til høsten. De store filmene det er forventinger til, lanseres med en gang.

Alle tre er enige om at det er plass til norske filmer om sommeren, få fremt de sikter seg inn mot et annet publikum enn de store blockbuster-filmene.

– Blockbuster-konkurransen om sommeren er ikke noe problem. Man har alltid konkurranse, og sommeren er og blir en stor sesong for amerikanske filmer. Da må man bare motprogrammere. Det kan man effektivt gjøre ved å finne den filmen som mangler for det publikummet som ikke gidder å se the Dark Knight Rises, eksempelvis, mener Omberg.

– Man må tenke annerledes for å distribuere om sommeren. Blockbusterne har et visst publikum, men det er ikke nødvendigvis hele kinopublikummet. Det er plass til en norsk film av en annen type ved siden av, så lenge man ikke spekulerer i å ligge innenfor akkurat samme sjanger som amerikanske blockbustere, sier Løken.

– Det er mange store og gode blockbuster-filmer i sommer, men at det også er plass til små og store norske filmer blant dem, er helt sikkert. Det å lansere annerledes filmer blant alle blockbusterne kan være en smart ting å gjøre, og filmene kan brått bli en sommerhit. Vi opplever at det er etterspørsel etter andre typer filmer i denne perioden. Vi skulle gjerne hatt norske filmer også på denne tiden, avslutter Berg.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

-Frykten for penvær er en myte

-Frykten for penvær er en myte

Rushprint har jevnlig satt fokus på hvorfor nesten ingen norske filmer har premiere om sommeren. En ringerunde bekrefter at problemet vedvarer, og ingen gjør noe med det. Men kan vi fortsatt skylde på frykten for solskinn?

Å lansere norske filmer om sommeren er risikabelt, og ender ofte med dårlig publikumsoppslutning. I 2011 prøvde to filmer seg: Hjelp, vi er i filmbransjen og Bambieffekten. Begge filmene ble sterkt skadelidende av hendelsene 22. juli, og gjør det umulig å bruke disse som eksempel. Programdirektør i Oslokino, Christin Berg, mener dette var eksempler på gode norske sommerfilmer.

– Det som skjedde i fjor var at Hjelp vi er i filmbransjen og Bambieffekten valgte å gå for en sommerpremiere. Hjelp, vi er i filmbransjen, som var en perfekt sommerfilm, hadde en kjempefin lansering på Akershus Festning. Men den hadde premiere 22. juli. Filmen ble følgelig veldig skadelidende, og det er ikke nødvendig å si noe mer om akkurat denne situasjonen.

– Disse to filmene ble satt opp i et unntaksår, men var i utgangspunktet to veldig fine sommerlanseringer som kom helt i skyggen av tragedien som rammet landet. Dette gjør det vanskelig å sammenligne sommeren 2011 med noen andre, legger hun til.

Produsent i Tappeluft Pictures, Kjetil Omberg, har lansert flere filmer om sommeren. Han mener også at Hjelp, vi er i filmbransjen hadde potensial sommeren 2011, hadde det ikke vært for 22. juli. Resultatet har gjort han mer skeptisk til sommeren som lanseringsvindu enn tidligere.

– Jeg har lansert mange filmer om sommeren tidligere, som ikke har vært norske. Det er i utgangspunktet ingenting i veien for å lansere filmer på sommeren. Men etter siste rundet med Hjelp, vi er i filmbransjen har også jeg blitt mer skeptisk til å lansere om sommeren, enn hva jeg var for et år siden.

– Vi hadde bra besøk på åpningen av Hjelp vi er i filmbransjen, men Oslokino var stengt på premierehelgen vår på bakgrunn av 22. juli. Jeg tror vi hadde oppnådd hyggelige tall på den filmen under normale omstendigheter.

"Bambieffekten" hadde premiere sommeren 2011.

Hvis man ser bort i fra unntaks-sommeren 2011, mener kinobransjen at fraværet av norske filmer om sommeren et problem som får flere ringvirkninger. Administrerende direktør i Film & Kino, Lene Løken, mener opphopningen av norske filmer om høsten og vinteren får konsekvenser for den individuelle film.

– Med så mange filmer vi har hvert år blir det en opphopning av norske filmer på høsten og vinteren. Det er for mye til at kinoene klarer å gi de norske filmene de oppsetningene de burde ha. Distributørene må huske på at den gjennomsnittlige norske kinoen har to eller tre saler. Når man da pøser ut 4-6 filmer i løpet av like mange uker, går det galt. Det betyr enten at kinoene ikke kan sette de opp, eller at de må kaste de ut for tidlig. Dette har lenge vært et problem, men produsenter og distributører vil ikke høre, forteller hun.

Christin Berg mener også at det blir trangt om høsten når så mange norske filmer – i tillegg til internasjonale titler – skal konkurrere om plassen.

– Det vi kommer til å se er at de norske filmene kommer like tett denne høsten som tidligere. Folk må være forbredt på at det blir stor konkurranse om publikummet, men dette er både produsentene og distributørene klar over. Høsten er også høysesong for de internasjonale filmperlene. Flere av landets kinoer har én eller to kinosaler, og det er derfor vanskelig for den enkelte tittel å få mer enn en ukes kjøring på disse kinoene.

Lene Løken minner om at hvis bransjen ikke er villige til å spre visningssesongen til å gjelde hele året, må man være beredt på at det kannibalisering blir et problem.

-Hadde de spredd sesongen litt mer, ja da risikerer de at får en godværsperiode, som de kan tape publikum på, og at det kanskje ikke er den maksimalt gunstigste perioden. Men på den andre siden hvis alle skal forsøke å ligge på toppen av hverandre i løpet av fire – fem gode kinomåneder i løpet av et år, og vi har 25-30 norske premierer i året, så går også det ut over besøket.

Kjetil Omberg mener at bransjen savner nye incentiver for å gjøre sommerlansering attraktivt.

– Da Snarveien kom fikk den støtte til å legge seg om sommeren. Kanskje var ikke ordningen spesielt godt gjennomtenkt, men det muliggjorde i hvert fall at filmen kom på sommeren. Det kommer ingen gode norske premierefilmer i den perioden hvis man ikke får noen incentiver til å flytte filmene dit.

Lene Løken synes at den norske filmbransjen får nok støtte, og forteller at incentiver til sommerlansering har vært forsøkt tidligere uten resultater.

– Film & Kino har tidligere prøvd det uten at det har gitt noen resultater. De aller fleste filmer som går opp har statsstøtte, i tillegg til statlig lanseringsstøtte. Også ønsker de ekstra incentiver for lansering i en periode Hollywood sloss om å få. Det synes jeg er sutring.

– Dette er en problemstilling vi har tatt initiativ til å diskutere med dem mange ganger. Vi har diskutert dette i ti år. Det er en vedvarende debatt, men ingen som vil gjøre noe med det.

-"Hjelp, vi er i filmbransjen" var en perfekt sommerfilm, mener Christin Berg.

Så er spørsmålet om det virkelig er frykten for solskinn som gjør den norske bransjen så reservert for lansering om sommeren. Det er kun den enkle forklaringen, og mer en myte, mener Løken.

– Det enkle svaret på hvorfor produsenter og distributører ikke vil sette opp filmene på sommeren er at de er redd for pent vær. Dette er for så vidt en gammel myte, men legg merke til at de få gangene en norsk film har gått opp om sommeren, som ikke går bra – hva sier produsenten? De sier at det er ikke rart den ikke fikk flere besøk, fordi det var så fint vær den helgen filmen gikk opp. Det er den enkle forklaringen.

– Den mer nyanserte forklaringen er at alle gambler på å få opp filmen sin på de tidspunktene som de regner som de beste tidspunktene. Dette tar de høyde for allerede i produksjonsfasen. Det de regner som det beste tidspunktet på høsten er i perioden fra på tampen av august, men hovedsakelig september, oktober og deler av november. Det regnes som en veldig god kinotid.

Christin Berg er enig at sommersolen som synder ikke er en god nok forklaring, og minner om at sommeren er høysesong for amerikanske blockbustere.

– Det er utdatert å mene at nordmenn er for opptatt av sommer og ferie til å gå på kino. Årets kinosommer blir kjempesterk, og de største filmene kommer på kino om sommeren. Det er lenge siden det ble slik også i Norge. Før var sommeren tørketid. Da fikk vi ikke de store amerikanske premierene fordi også de ble skjøvet ut til høsten. Nå er dette helt snudd på hodet – nå får vi til og med filmene før det amerikanske markedet. Folk finner seg ikke i å vente på Prometheus til høsten. De store filmene det er forventinger til, lanseres med en gang.

Alle tre er enige om at det er plass til norske filmer om sommeren, få fremt de sikter seg inn mot et annet publikum enn de store blockbuster-filmene.

– Blockbuster-konkurransen om sommeren er ikke noe problem. Man har alltid konkurranse, og sommeren er og blir en stor sesong for amerikanske filmer. Da må man bare motprogrammere. Det kan man effektivt gjøre ved å finne den filmen som mangler for det publikummet som ikke gidder å se the Dark Knight Rises, eksempelvis, mener Omberg.

– Man må tenke annerledes for å distribuere om sommeren. Blockbusterne har et visst publikum, men det er ikke nødvendigvis hele kinopublikummet. Det er plass til en norsk film av en annen type ved siden av, så lenge man ikke spekulerer i å ligge innenfor akkurat samme sjanger som amerikanske blockbustere, sier Løken.

– Det er mange store og gode blockbuster-filmer i sommer, men at det også er plass til små og store norske filmer blant dem, er helt sikkert. Det å lansere annerledes filmer blant alle blockbusterne kan være en smart ting å gjøre, og filmene kan brått bli en sommerhit. Vi opplever at det er etterspørsel etter andre typer filmer i denne perioden. Vi skulle gjerne hatt norske filmer også på denne tiden, avslutter Berg.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY