Jakten på den norske filmarven

Jakten på den norske filmarven

Ansvaret for å formidle den norske filmarven er en spredt affære. Rushprint forsøker her å samle noen tråder i jakten på en helhetlig praksis i arbeidet med å gjøre filmarven tilgjengelig.

Da det før nyttår kom fram i Rushprint at Morten Tyldums novellefilm Fort forover var forsvunnet som fysisk kopi, avdekket det et spredt ansvarsforhold med både å bevare og tilgjengeliggjøre filmarven. Blant annet var sentrale filmverk fortsatt ikke gitt ut på dvd.

Nordisk Film kjøpte i 2003 DVD-rettigheter til det som tidligere var Norsk Film AS sitt filmbibliotek, bestående av 130 filmer. Av de filmene har Nordisk Film utgitt ca 35 filmer på DVD. Administrerende direktør i Storyline Studios, som forvalter katalogen til tidligere Norsk Film AS, Knud Bjørne-Larsen, forteller at distribusjonsavtalen med Nordisk Film straks opphører i sin helhet.

– Nordisk film hadde en 10-års-avtale med oss og filmkatalogen vår. I avtalen hadde vi lagt inn en klausul om at de filmene de ikke klarte å lansere i løpet av de første fem årene falt tilbake til oss. De filmene de sitter igjen med, er de filmene de lanserte – en 30-35 filmer – som de har distribusjonsrettigheter til ut 2013, forteller Bjørne-Larsen.

Thea Øwre-Johnsen i Nordisk Film Distribusjon AS bekrefter avtalens omfang ovenfor Rushprint.

– Vår distribusjonsavtale med Norsk Film ble sagt opp i 2008 av Norsk Filmstudio AS (jour.anm: Norsk Filmstudio AS og Chimney Pot fusjonerte i 2009 til Storyline Studios). Rettighetene til å utgi nye titler utløp i 2009 etter at avtalen ble sagt opp. Vi er ikke fremmed for å forlenge avtalen når den utløper i sin helhet 31.12 2013, men den dialogen har ikke startet enda. Frem til da har vi kun distribusjonsrettighetene på de allerede utgitte titlene, forklarer Øwre-Johnsen.

Bjørne-Larsen sier at de filmene Nordisk ikke distribuerte, og som gikk tilbake til Storyline, ble tilbudt andre aktører.

– Nordisk distribuerte bare 35 filmer, og de andre gikk tilbake til oss. Blant de filmene de ikke distribuerte plukket vi ut noen, og gikk til SF Norge. SF valgte rundt femten titler som de ville distribuere. Vi spurte SF om de ville ha alle titlene – samme med Nordisk. De stod begge fritt til å distribuere alle sammen. I tillegg fikk Filmarkivet.no tilbud om å legge ut alle filmene som klikkefilm, men det var kun et fåtall de gjorde dette med. Dette har selvfølgelig med kostnader å gjøre. Inkludert det Nordisk har distribuert er vi dermed oppe i ca 50 av totalt 130 filmer, forteller han.

Fysisk befinner filmene seg hos Nasjonalbiblioteket og NRK, ifølge Bjørne-Larsen.

– Filmene befinner seg hos Nasjonalbiblioteket, og en del ligger hos NRK. Vi selger jo disse filmene for tv-visning. NRK har gjennom historien stort sett vist samtlige, og de finnes som en DigiBeta-versjon hos NRK, forklarer han.

Avdelingsleder for kjøpefilm hos SF Norge, Svein Risberg, sier at de gjorde et utvalg blant filmene som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt når de fikk tilbudet av tidligere Norsk Film AS.

– Vi har lansert en del titler allerede. Den vi har fått mest oppmerksomhet rundt er dokumentarserien Norge i bilder fra årene 1941-1963. Når det kommer til spillefilmtitler var utvalget basert på en liste som på det tidspunktet var tilgjengelig for oss. Det er en god stund siden nå, men vi var nok inne og kikket på hele katalogen, men det ble for omfattende for oss, erindrer han.

Han er også enig i at mye av filmarven vår er utilgjengelig.

– Hvis vi ser på hva som er produsert av norsk film, er jeg delvis enig i at en stor del av filmarven vår er utilgjengelig. Samtidig er det mange som har blitt lansert, spesielt det som strekker seg tilbake til 50-60-tallet, mener Risberg.

Filmarkivet.no har også stått for tilgjengeliggjøring av en større del av den norske filmarven som klikkefilm, også titler som ikke tilhører katalogen til tidligere Norsk Film AS, forteller seksjonssjef for museum, forlag og formidling hos NFI, Lise Gustavson.

– Vi forsøker hele tiden å få avtaler med andre enn de vi har avtaler med i dag. I dag har vi store avtaler med Storyline Studios – tidligere Norsk Film AS sine filmer – vi har avtale for alle filmene som Petter Vennerø sitter på – både faren Øyvind sine filmer og egne. SF og Motlys sine filmer har vi avtaler for, Edith Carlmar-filmene, vi har med Magne Breistein, som forvalter rettighetene til Rasmus Breistein, og en del av de gamle 20-talls-filmene har vi også avtale for. Vi holder også på å inngå avtale om filmene til Leif Sinding. Så nå har vi blant annet fått rettighetene til Tante Pose, men der gjenstår det å få tak i materiale, noe vi samarbeider med Nasjonalbiblioteket om nå, forklarer hun.

Hos de kommersielle aktørene er kriteriene for hvilke filmer som blir utgitt basert på kommersielle vurderinger.

– Det har vært en vurdering underveis på kommersiell verdi, etterspørsel etter titler i markedet, forventet salg og kvalitet på mastere, som ligger bak avgjørelsen på hvilke titler som har blitt prioritert i første omgang, sier Øwre-Johnsen hos Nordisk.

-Når vi velger ut filmer legger vi kommersielle vurderinger til grunn, sier Risberg hos SF.

Filmarkivet.no på sin side ønsker å tilgjengeliggjøre et bredt utvalg av hele den norske filmhistorien.

– Vi ønsker sentrale filmer fra norsk filmhistorie, og et utvalg fra de forskjellige tiårene. Og når vi for eksempel har hatt store utgivelser av viktige verk, som Jakten og Motforestilling, ble selvfølgelig også de lagt ut på Filmarkivet.no. Det samme med polarfilmer, og stumfilmer som vi har lagt musikk på. Jeg synes selv vi har et ganske fint og representativt utvalg, men det er selvfølgelig fortsatt sentrale titler vi ikke har i påvente av restaurert materiale, og rettighetsproblematikk, forklarer Gustavson.

Og det er rettighetsproblematikk i kombinasjon med tilgang på kildemateriale med god nok kvalitet, som er den største utfordringen, sier Julie Ova, direktør for publikumsavdelingen hos NFI.

– Vi trenger tilgang til materiale som er godt nok til å legge ut på Filmarkivet.no. Det er noe av bakgrunnen til at alt det vi har rettigheter til, ikke er kommet ut på Filmarkivet enda. Noen ganger er det andre veien utfordringene ligger: vi må få tak i de som har rettighetene, og få tillatelse til å gå videre med materialet. Nasjonalbiblioteket kan eksempelvis restaurere hvilken film de vil, men for at vi skal få lov til å tilgjengeliggjøre den – enten gratis eller betalt – så må vi finne ut hvem som sitter på rettighetene. Noen ganger er det veldig greit, andre ganger er det en omfattende prosess, sier Ova.

Bjørne-Larsen hos Storyline har forståelse for at distributørene begrenser antallet ut fra en økonomisk vurdering.

– Dette handler vel egentlig om at det er såpass kostbart per tittel å konvertere originalmaterialet til en master, at jeg ikke tror det er økonomisk forsvarlig å gjøre det med mange titler, sier han.

Gustavson minner også om at tilgjengeliggjøringen av filmene for Filmarkivet handler om resurser.

– Til syvende og sist er det også ett resursspørsmål hos oss, da vi skal gjøre mye annet i publikumsavdelingen også. Men vi forsøker å få lagt inn hundre nye filmer hvert år, og vi har en tusen filmer til sammen nå, avslutter hun.

 

1 kommentar til Jakten på den norske filmarven

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Jakten på den norske filmarven

Jakten på den norske filmarven

Ansvaret for å formidle den norske filmarven er en spredt affære. Rushprint forsøker her å samle noen tråder i jakten på en helhetlig praksis i arbeidet med å gjøre filmarven tilgjengelig.

Da det før nyttår kom fram i Rushprint at Morten Tyldums novellefilm Fort forover var forsvunnet som fysisk kopi, avdekket det et spredt ansvarsforhold med både å bevare og tilgjengeliggjøre filmarven. Blant annet var sentrale filmverk fortsatt ikke gitt ut på dvd.

Nordisk Film kjøpte i 2003 DVD-rettigheter til det som tidligere var Norsk Film AS sitt filmbibliotek, bestående av 130 filmer. Av de filmene har Nordisk Film utgitt ca 35 filmer på DVD. Administrerende direktør i Storyline Studios, som forvalter katalogen til tidligere Norsk Film AS, Knud Bjørne-Larsen, forteller at distribusjonsavtalen med Nordisk Film straks opphører i sin helhet.

– Nordisk film hadde en 10-års-avtale med oss og filmkatalogen vår. I avtalen hadde vi lagt inn en klausul om at de filmene de ikke klarte å lansere i løpet av de første fem årene falt tilbake til oss. De filmene de sitter igjen med, er de filmene de lanserte – en 30-35 filmer – som de har distribusjonsrettigheter til ut 2013, forteller Bjørne-Larsen.

Thea Øwre-Johnsen i Nordisk Film Distribusjon AS bekrefter avtalens omfang ovenfor Rushprint.

– Vår distribusjonsavtale med Norsk Film ble sagt opp i 2008 av Norsk Filmstudio AS (jour.anm: Norsk Filmstudio AS og Chimney Pot fusjonerte i 2009 til Storyline Studios). Rettighetene til å utgi nye titler utløp i 2009 etter at avtalen ble sagt opp. Vi er ikke fremmed for å forlenge avtalen når den utløper i sin helhet 31.12 2013, men den dialogen har ikke startet enda. Frem til da har vi kun distribusjonsrettighetene på de allerede utgitte titlene, forklarer Øwre-Johnsen.

Bjørne-Larsen sier at de filmene Nordisk ikke distribuerte, og som gikk tilbake til Storyline, ble tilbudt andre aktører.

– Nordisk distribuerte bare 35 filmer, og de andre gikk tilbake til oss. Blant de filmene de ikke distribuerte plukket vi ut noen, og gikk til SF Norge. SF valgte rundt femten titler som de ville distribuere. Vi spurte SF om de ville ha alle titlene – samme med Nordisk. De stod begge fritt til å distribuere alle sammen. I tillegg fikk Filmarkivet.no tilbud om å legge ut alle filmene som klikkefilm, men det var kun et fåtall de gjorde dette med. Dette har selvfølgelig med kostnader å gjøre. Inkludert det Nordisk har distribuert er vi dermed oppe i ca 50 av totalt 130 filmer, forteller han.

Fysisk befinner filmene seg hos Nasjonalbiblioteket og NRK, ifølge Bjørne-Larsen.

– Filmene befinner seg hos Nasjonalbiblioteket, og en del ligger hos NRK. Vi selger jo disse filmene for tv-visning. NRK har gjennom historien stort sett vist samtlige, og de finnes som en DigiBeta-versjon hos NRK, forklarer han.

Avdelingsleder for kjøpefilm hos SF Norge, Svein Risberg, sier at de gjorde et utvalg blant filmene som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt når de fikk tilbudet av tidligere Norsk Film AS.

– Vi har lansert en del titler allerede. Den vi har fått mest oppmerksomhet rundt er dokumentarserien Norge i bilder fra årene 1941-1963. Når det kommer til spillefilmtitler var utvalget basert på en liste som på det tidspunktet var tilgjengelig for oss. Det er en god stund siden nå, men vi var nok inne og kikket på hele katalogen, men det ble for omfattende for oss, erindrer han.

Han er også enig i at mye av filmarven vår er utilgjengelig.

– Hvis vi ser på hva som er produsert av norsk film, er jeg delvis enig i at en stor del av filmarven vår er utilgjengelig. Samtidig er det mange som har blitt lansert, spesielt det som strekker seg tilbake til 50-60-tallet, mener Risberg.

Filmarkivet.no har også stått for tilgjengeliggjøring av en større del av den norske filmarven som klikkefilm, også titler som ikke tilhører katalogen til tidligere Norsk Film AS, forteller seksjonssjef for museum, forlag og formidling hos NFI, Lise Gustavson.

– Vi forsøker hele tiden å få avtaler med andre enn de vi har avtaler med i dag. I dag har vi store avtaler med Storyline Studios – tidligere Norsk Film AS sine filmer – vi har avtale for alle filmene som Petter Vennerø sitter på – både faren Øyvind sine filmer og egne. SF og Motlys sine filmer har vi avtaler for, Edith Carlmar-filmene, vi har med Magne Breistein, som forvalter rettighetene til Rasmus Breistein, og en del av de gamle 20-talls-filmene har vi også avtale for. Vi holder også på å inngå avtale om filmene til Leif Sinding. Så nå har vi blant annet fått rettighetene til Tante Pose, men der gjenstår det å få tak i materiale, noe vi samarbeider med Nasjonalbiblioteket om nå, forklarer hun.

Hos de kommersielle aktørene er kriteriene for hvilke filmer som blir utgitt basert på kommersielle vurderinger.

– Det har vært en vurdering underveis på kommersiell verdi, etterspørsel etter titler i markedet, forventet salg og kvalitet på mastere, som ligger bak avgjørelsen på hvilke titler som har blitt prioritert i første omgang, sier Øwre-Johnsen hos Nordisk.

-Når vi velger ut filmer legger vi kommersielle vurderinger til grunn, sier Risberg hos SF.

Filmarkivet.no på sin side ønsker å tilgjengeliggjøre et bredt utvalg av hele den norske filmhistorien.

– Vi ønsker sentrale filmer fra norsk filmhistorie, og et utvalg fra de forskjellige tiårene. Og når vi for eksempel har hatt store utgivelser av viktige verk, som Jakten og Motforestilling, ble selvfølgelig også de lagt ut på Filmarkivet.no. Det samme med polarfilmer, og stumfilmer som vi har lagt musikk på. Jeg synes selv vi har et ganske fint og representativt utvalg, men det er selvfølgelig fortsatt sentrale titler vi ikke har i påvente av restaurert materiale, og rettighetsproblematikk, forklarer Gustavson.

Og det er rettighetsproblematikk i kombinasjon med tilgang på kildemateriale med god nok kvalitet, som er den største utfordringen, sier Julie Ova, direktør for publikumsavdelingen hos NFI.

– Vi trenger tilgang til materiale som er godt nok til å legge ut på Filmarkivet.no. Det er noe av bakgrunnen til at alt det vi har rettigheter til, ikke er kommet ut på Filmarkivet enda. Noen ganger er det andre veien utfordringene ligger: vi må få tak i de som har rettighetene, og få tillatelse til å gå videre med materialet. Nasjonalbiblioteket kan eksempelvis restaurere hvilken film de vil, men for at vi skal få lov til å tilgjengeliggjøre den – enten gratis eller betalt – så må vi finne ut hvem som sitter på rettighetene. Noen ganger er det veldig greit, andre ganger er det en omfattende prosess, sier Ova.

Bjørne-Larsen hos Storyline har forståelse for at distributørene begrenser antallet ut fra en økonomisk vurdering.

– Dette handler vel egentlig om at det er såpass kostbart per tittel å konvertere originalmaterialet til en master, at jeg ikke tror det er økonomisk forsvarlig å gjøre det med mange titler, sier han.

Gustavson minner også om at tilgjengeliggjøringen av filmene for Filmarkivet handler om resurser.

– Til syvende og sist er det også ett resursspørsmål hos oss, da vi skal gjøre mye annet i publikumsavdelingen også. Men vi forsøker å få lagt inn hundre nye filmer hvert år, og vi har en tusen filmer til sammen nå, avslutter hun.

 

One Response to Jakten på den norske filmarven

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY