Hilde Skofteland fra Skofteland Film sier at det er flere årsaker som ligger til grunn for NRKs avgjørelse om bestillingsstopp.

– Tidligere har de sagt at de har for mange produksjoner liggende på vent som de enda ikke har fått sendt. Dette kan forklares med at NRK har et regnskapssystem som gjør at prosjekter belastes i det året de sendes, og de måtte vente fordi eksempelvis Melodi Grand Prix la beslag på midler i 2010. I tillegg har store, dyre produksjoner som før ble produsert internt, som Skavlan, blitt lagt ut i eksternpotten. Samtidig sier NRK at de har bestilt så mange nye eksterne produksjoner frem til 2013 at de ligger langt foran det interne produksjonsmiljøet i avgjørelsene om hva som skal produseres fremover. Det har tydeligvis oppstått et behov i NRK om å synkronisere eksternproduksjonen med sin egen internproduksjon, da de enda ikke vet hva som kommer derfra. De er bekymret for å få dobbelt opp med litt for like produksjoner, sier hun.

Lars Løge fra Flimmer Film synes avgjørelsen er uheldig.

– Det er viktig for et selskap som oss at NRK er tilstede og vurderer våre prosjekter på regelmessig basis. Da er det synd at situasjonen har blitt som den er. Samtidig har jeg en følelse av at dette er en opprydning i NRK som er nødvendig. Det er trist hvis de har mye materiale liggende som de ikke har fått vist, og fortsetter å kjøpe inn mer, sier han.

Løge fremhever samtidig at det er viktig å se avgjørelsen i en større sammenheng.

– Jeg opplever eksternavdelingen i NRK som veldig pro-aktive. Vi har et godt forhold til de, og synes de gjør en god jobb. De pusher oss på de riktige tingene, betaler mer og krever mer til gjengjeld. Når NRK så bestemmer seg for å innføre bestillingsstopp er dette et virkemiddel for å korrigere et problem knyttet til innkjøp og programmering. Det er selvfølgelig veldig uheldig for den eksterne bransjen uansett hvordan man vender og vrir på det. Spesielt utsatt blir de minste produksjonsselskapene når den største innkjøperen ligger brakk frem til sommeren. Bekymringen for det neste halvåret er stor, forteller han.

Avgjørelsen får ikke bare konsekvenser for de eksterne selskapene. Også NRK og de kommersielle kanalene vil merke dette, mener Skofteland.

– Andre kanaler vil sannsynligvis ta over en del av produksjonene som NRK nå går glipp av. Vi ser at TVNorge eksempelvis seiler frem som en sterk konkurrent til NRK, og har kapret mange talenter. Og akkurat som NRK mer og mer ønsker seg lignende produksjoner som de kommersielle aktørene sender, så opplever vi at de kommersielle aktørene på sin side ønsker seg mer av det NRK vanligvis har satset på, sier hun.

Løge er av samme oppfatning.

– Vi har ingen problemer med å gå til kommersielle kanaler. Også vi ser at TVNorge har blitt mye mer aggressive på produksjoner tradisjonelt tilknyttet NRK, som er positivt. Jeg håper også at TV 2 kommer mer på banen, og blir mer tydelige på hva de ønsker. Spesielt med tanke på dokumentarer er det mye usikkerhet knyttet til TV 2, som vi kunne trenge en klarer tale fra.

Det spekuleres i om avgjørelsen vil skape arbeidsmangel for frilansere, og Skofteland mener dette for det meste vil gjelde personell knyttet til dokumentarproduksjon.

– De store selskapene produserer ganske mye for de kommersielle aktørene, så der er ikke markedet så dårlig. Innenfor dokumentar derimot er det nå mye venting, og NRK stoppet allerede i fjor vedrørende dokumentar. Så vi har lenge slitt med å få solgt inn noe til det som er den største kunden på dokumentar. Enda en bestillingsstopp nå løste ingen av våre problemer, men sørger for at det fortsetter på samme måte, sier hun.

Løge mener det er på tide å diskutere om ikke flere NRK-produksjoner burde gå ut til eksterne selskaper.

– Man burde se på om hvorvidt NRKs 10 % regel er tilstrekkelig, og om NRK burde vurdere å sette en større andel av den totale produksjonen ut, sier Løge.

Skofteland problematiserer også den smale andelen som går ut til eksterne selskaper.

– Avgjørelsen har også bakgrunn i en politisk debatt om hvor stor andel av produksjonen NRK skal sette ut til eksterne aktører. NRK har i mange år nå hatt en målsetning om å sette ut 10 % av budsjettet, men denne potten har aldri blitt økt. Andelen bør bli større, noe som vil komme både seerne og oss til gode – spesielt når mye som før ble produsert internt blir lagt eksternt. Og når det gjelder dokumentarer er det spesielt viktig rent politisk med en uavhengig bransje, men vi har forståelse for at det er en komplisert problemstilling, avslutter hun.

Les også:

• NRK stopper all bestilling
• Sterke reaksjoner på TV 2s kutt