Etterhåndsstøtten skal sikre at filmene når ut til et så stort publikum som mulig, både på kino, på tv og gjennom internasjonal distribusjon. Det gjør Varg Veum-filmene. Ingunn Økland i Aftenposten gjør seg selv til kritiker av filmene og samtidig av det norske støttesystemet i sin artikkel torsdag i forrige uke, hvor hun skriver at Varg Veum-filmene snylter på staten. Det mener vi i Produsentforeningen er en helt feilaktig konklusjon.

Fakta viser noe annet. Filmene har i stor grad bidratt til målsetningene i norsk filmpolitikk. Besøkstallene fra første helg på kino er på 36 000, det nest høyeste antall for norsk voksenfilm i år, bare slått av Hodejegerne.

Alt i alt er det laget 12 Varg-Veum filmer, fordelt på to runder. Første runde besto av to kinofilmer og fire tv-filmer med et samlet budsjett på 92,8 millioner kroner. Hovedfinansieringen var privat risikokapital. Filmene hadde et forhåndssalg til Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island og Tyskland på til sammen 26,6 millioner kroner, distributøren stilte med en minimumsgaranti på 6 millioner kroner og det var private investeringer for 29,2 millioner kroner. Disse fikk en samlet forhåndsstøtte på 20,7 millioner kroner fra Norsk Filminstitutt, og fra øvrige offentlige regionale og nordiske fond til sammen 10,3 millioner kroner. I ettertid har disse filmene fått 9,1 millioner i billettstøtte fra Norsk Filminstitutt, etter den gamle ordningen. Den samlete private finansering ligger således på 66,8 prosent.

Den andre runden med Varg Veum-filmer har hatt et samlet budsjett på 91,5 millioner kroner, nesten utelukkende privat risikokapital. Filmene hadde et forhåndssalg til Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island på 23,3 milloner kroner, distributørene stilte med en minimumsgaranti på 26 millioner kroner og det er private investeringer på 33,3 milloner kroner. Disse seks filmene fikk en samlet forhåndsstøtte fra Norsk Filminstitutt på 6,3 milloner kroner, øvrig offentlig støtte internasjonalt 2,6 millioner kroner. Hittil har de mottatt 5,4 millioner i billettstøtte og 14 millioner i etterhåndsstøtte. Det forventes også at de tre siste filmene mottar 21 millioner i etterhåndsstøtte. Det innebærer at den samlete støtteprosenten for disse nå utgjør 30,9 prosent, og kan stige til litt over 50 prosent hvis de mottar full pott for de siste tre.

Filmene er også solgt til Belgia, Nederland, Luxemburg, Frankrike, Polen, Tsjekkia, USA og Spania. Filmene har blitt sett av mange millioner mennesker allerede.

Når produsentene og samarbeidspartnerne har gjort en så massiv satsning som dette er det basert på et velfungerende støttesystem, som stimulerer til private investeringer og privat risiko, basert på et ønske om å nå ut til et stort publikum. Noe som har kommet hele bransjen og verdikjeden til gode. Samlet har mer enn 300 norske filmarbeidere, manusforfattere, filmarbeidere, skuespillere, regissører jobbet på prosjektet. Denne unike storsatsing i norsk filmhistorie har gitt en produksjonsomsetning på mer enn 184 millioner kroner.

Kinoene og publikum i hele landet har også hatt glede av filmene. Når man i tillegg ser på omsetningen på kinoleddet, på DVD/Video-on-demand og utenlandssalg som estimeres til 250 millioner kroner, så har Varg Veum-filmene gitt en brutto omsetning på mer enn 430 millioner kroner. Noe som må sies å være et vesentlig bidrag til norsk opplevelsesøkonomi.

Filmene har ivaretatt noen av de klare målsetningene med norsk filmpolitikk de senere år. De har stimulert til høy privatkapital, de har løftet det samlete besøket, de har internasjonalisert distribusjon og finansiering, og de er gjennomført på en profesjonell og ryddig måte. Dette har gitt bransjen økt kompetanse og publikum noe de har likt.

Besøkstallene på kino viser at filmene har hatt noe der å gjøre.

Som hovedrolleinnehaver Trond Espen Seim også sier selv, han har fått Norges beste filmutdanning, og skal også selv regissere den siste filmen i serien Kalde hjerter.

Leif Holst Jensen er generalsekretær i Norske Film & TV Produsenters forening.