Denne uken har kulturminister Huitfeldt sendt et forslag til endring av kringkastingsloven ut på høring som vil åpne for mer reklame i filmer, serier og underholdningsprogrammer på kommersielle tv-kanaler. Målet er å få mer norskprodusert innhold og harmonere regelverket med det man har i utlandet. Samtidig har departementet i høst åpnet for hyppigere og mer langvarige reklameavbrekk. I praksis betyr det at spillefilmer med halvannen times varighet nå kan avbrytes med tre reklamebolker istedenfor to. Både dramaserier og nyhetssendinger som varer i 33 minutter, kan i ytterste konsekvens avbrytes med en reklamebolk på 12 minutter.

Når det gjelder spørsmålet om reklameavbrekk er film- og tv-bransjen fortsatt delt i synet på det. Regissørene er på ene siden skeptiske, mens produsentene og tv-kanalene stiller seg ikke overraskende mer positive. Om de som bestemmer, seerne, vil se mindre norsk tv-drama på grunn av reklameavbrekk er for tidlig å si.

Tv-kanalenes fremste argument er at det vil få opp volumet på norskprodusert tv-drama, noe som vil kunne gi ringvirkninger i form av større kvalitet når flere har fått mer erfaring. Det hevdes også at når seriene tilrettelegges for reklameavbrekk, blir de enklere å selge på det internasjonale markedet.

Trygve Allister Diesen, som blant annet har regissert tv-serien Torpedo, har et ambivalent forhold til reklameavbrudd

– For seriøst drama av HBO/Showtime-typen, er det ingen tvil om reklameavbrudd er et onde, eller egentlig en umulighet. Det ødelegger hele dramaturgien i timesepisoder. Når det er sagt, forstår jeg godt behovet kanalene og produsentene har for solid finansiering. Men da må serieskaperne innse hvilket format de skriver til – og se til andre forbilder. 24 og Lost er to eksempler på serier med klare kvaliteter, som er tilpasset hyppige avbrudd. Det krever stadig cliffhangere, og en repetitiv form. Faren er selvfølgelig – som man ser så mye på barne-animasjon – at man hele tiden må skrike høyt for å bli hørt. Komedie, såpe og krim kan imidlertid funke bra.

Serieskaper og forfatter Arne Berggren er ikke ”hysterisk” i forhold til reklameavbrudd.

– Jeg er såpass "amerikansk" i hodet at jeg kan leve med det hvis det gir oss mer produksjon. Det skal være en forskjell å skrive for NRK og de reklamefinansierte. Når spillefilmregissørene hisser seg opp over reklameavbrudd, blir det litt åttitall. TV er et annet medium. Sendes filmen din på TV2, så er det med avbrudd, enkelt og greit. I tillegg får vi stadig flere nisjekanaler uten avbrudd, og man skal ikke være veldig profetisk for å se at markedet kommer til å kreve færre avbrudd i fremtiden og at teknologien i stadig større grad vil levere det. At TV2, TV3 og TVNorge sender med reklameavbrudd mens vi venter på fremtiden er helt ok. Å utvikle en serie uten å tenke fire akter pr time og reklameavbrudd, er jo bare å begrense utenlandsmarkedet. Det er blitt endel av tv-dramaturgien, akkurat som treakteren og de nesten robotaktige vendepunktene kommer i spillefilmen, pga. hvordan man helt frem til nå har måtte skifte rull etter så og så mange minutter.

Direktør i NFIs produksjonsavdeling UPA,  Ivar Køhn, mener det er bra at det er samme regler for tv-drama som for andre programmer.

– På en kommersiell kanal må programkostnadene stå i forhold til inntektsmulighetene, og i så måte er det bra at man nå kan koble mer reklameinntekter direkte til dramaproduksjon.Så får det være opp til publikum hvordan de forholder seg til flere reklameavbrekk. Jeg tror ikke reklameavbrekk i seg selv skaper dårligere tv-drama. Om du med ”tilrettelagt for reklameavbrudd” mener at man bør lage serier med tydeligere akter, så er jeg positiv til det. Jeg mener at en større bevissthet til aktinndeling kan gjøre dramaet bedre fordi det skaper en framdrift i dramaet som passer mediet. Amerikanske serieskapere har framdrift og aktinndeling i ryggmargen på grunn av kravene til reklameavbrekk, og aktinndelingen er derfor like mye gjeldende for serier som produseres for kabelkanaler uten reklame.