André Jåtog har startet firma Produktavdelingen AS sammen med Stig Haug, et selskap som utelukkende jobber med produktplassering på film og TV.

– Hovedgrunnen til at vi startet var en kombinasjon av flere faktorer. Vi så at flere og flere annonsører ser seg om etter nye arenaer for å snakke om sine produkter. Vi så at det var et marked hvor det til nå har hersket mye kaos. Få kan mye om produktplassering. Og mest av alt irriterte det oss at norske filmer bruker produkter/ tjenester og locations i sine filmer uten at de får betalt for å markedsføre dem. Det er for dumt at et lite filmselskap ikke skal honoreres for å bruke produkter og tjenester som store merkevarer høster masse inntekter av i etterkant, sier André Jåtog.

Men hvordan kan produktplassering gjøre norsk film bedre?

– Først og fremst er det det helt åpenbare, mer penger i hver enkelt produksjon. Mer penger betyr flere opptaksdager som gjør hver enkelt produksjon bedre, forhåpentligvis. Det er viktig for oss at vi er inne tidlig i de filmene vi jobber med. I den første fasen av et filmprosjekt er det ro rundt prosjektet og vi kan jobbe nøyaktig og langsiktig med hver produktplassering og hvert produksjonsselskap. Vi har prøvd det motsatte og det er ikke noe gøy. Blir bare armer og bein hvis man har for kort tid til produksjon. I så måte skjønner jeg veldig godt hvorfor produktplassering har vært såpass lite utbredt i norske filmer så langt.

– Det er jo faktisk også sånn at rammer gjør mennesker kreative. Det er enklere å komme opp med gode ideer hvis man har en ramme. Et eksempel på dette er Seinfeld. Jeg mener personlig at Junior Mint episoden er en av de aller beste Seinfeld-episodene som er laget. Det er ikke noen tvil om at Junior Mints er produktplassert.

Merkevareannonsørene betaler mellom null og fire millioner kroner for at produktene deres skal både synes og brukes i norske filmer. Stig Haug og André Jåtog har delt produktplassering i seks forskjellige kategorier:

1. Logoplassering

2. Det fysiske produktet eller tjenesten synlig i filmen

3. Det fysiske produktet eller tjenesten i bruk i filmen

4. Det fysiske produktet eller tjenesten verbalt plassert

5. Plassering av en location

6. Plassering av en holdning

– Den svakeste formen for produktplassering er logoplasseringer. I seg selv en ganske uinteressant plassering sett fra en annonsør sin side. Man ser mange tusen reklamebudskap hver eneste dag og en enkel logoplassering i en film har ganske liten verdi. Dersom produktet eller tjenesten er synlig i filmen er plasseringen noe sterkere. Er produktet eller tjenesten også i bruk av aktørene i filmen er plasseringen bedre, og hvis det i tillegg er slik at aktørene snakker om produktet, er det som oftest en veldig sterk plassering. Plasseringen kan i tillegg bli sterkere eller svakere avhengig av hvor drivende plasseringen er for handlingen. En plassering som naturlig er en av de viktige driverne for handlingen er sterkere enn en som ikke er det.

– Vi snakker også om destinasjon/ location-plassering som en veldig sterk form for produktplassering. Dette er det gjort en del av, men man har ikke valgt å kalle det produktplassering. Der en location-plassering er gjort riktig, kan det være en utrolig sterk plassering. Eksempler fra Norge er Himmelblå og Hvaler, bare for å nevne to ganske nye eksempler.

– Den siste formen for produktplassering er plassering av holdninger. Et eksempel vi pleier å bruke, er problematikken norsk næringsliv har i forbindelse med studenter til realfagsutdanning. Det er i Norge i dag ikke kult å studere realfag. Dette gjør at Statoil, Aker, Telenor og andre industrikonsern sliter med å få kvalifiserte medarbeidere. En klok måte å få flere til å studere realfag kunne vært å laget en film, rettet mot ungdom, som gjør det kult å studere realfag. Man trengte ikke å ha en eneste logo med, da det er disse selskapene som er de mest interessante for folk som har studert realfag. En slik film hadde gjort noe med holdningene til ungdom, gjort på den rette måten selvfølgelig.

Produktavdelingen jobber tett med produksjonsselskapene.
 

– Mot annonsørene jobber vi med å signere dem inn i vår pool. Når vi har fått dem inn i poolen vår, setter vi oss på skolebenken hos annonsøren. Vi blir innlest på merkevarestrategien, hovedutfordringene og målgruppene. Vi kan ikke jobbe profesjonelt for en merkevare før vi har denne forståelsen. Når det er på plass, kan vi med relativt stor sikkerhet presentere film og tv-prosjekter som løser merkevareleverandørenes utfordringer, fordi vi forstår hva de skal løse. Jeg har selv kontaktet en del annonsører i oppstarten av dette selskapet og, nesten utelukkende, er det en mangel på denne forståelsen som gjør at de aller fleste annonsører, til nå, har valgt å takke nei til tilbud om å være med i norske spillefilmer. Det er nettopp derfor det er en plass til Produktavdelingen sin meglerrolle innen fagfeltet produktplassering. Mot produksjonsselskapene jobber vi med å lese manus tidlig, avholde kreativt møte med produsent og regi for å se på mulighetene i filmen og se hvilke produkter eller tjenester som er skrevet inn i filmen.

Selskapet har et veldig viktig mantra:
 

– Det er at vi skal jobbe ”medhårs” med filmens manus og intensjon. Det vil si at vi ikke putter produkter eller tjenester inn i filmen, men prøver å få betalt for de produktene, tjenestene og locations som allerede er der. Vi ønsker bare at norsk film skal få betalt for den jobben man gjør for en merkevare og vi ønsker at samarbeidet med annonsørene skal bli vesentlig forbedret. I alle presentasjoner og samarbeid vi gjør med annonsører avslutter vi alltid med følgende, noe som egentlig er en fin avslutning på dette intervjuet også. Det er viktig å være klar over at produktplassering i spillefilmer er en helt annen øvelse enn tradisjonell reklame i tradisjonelle medier. Spillefilmen blir aldri og skal aldri bli annonsørens reklamefilm, produsenten og regissøren har alle makt.